Kraftige kutt må til for å redde planeten
FNs klimapanel sier at vi ennå kan motvirke klimaendringene. Men utfordringene er enorme. Bruken av kull må ned med 95 % og olje med 60 %.
Om vi skal unngå de verste effektene av klimaendringene, må de globale utslippene av drivhusgasser begynne å falle senest i 2025. Samtidig må vi kutte kraftig i alle samfunnssektorer innen utgangen av tiåret.
Det sier den siste og ferskeste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC).
– Med mindre vi umiddelbart kutter kraftig i alle sektorer, blir det umulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, sier Jim Skea.
Skea er en av lederne for arbeidsgruppe III som lagde rapporten. Han er også professor i bærekraftig energi ved Imperial College London.
– Vi vet hva vi må gjøre, vi vet hvordan vi skal gjøre det, og nå er det opp til oss å gjøre noe, sier han.
Drivhusgasser: Tiltak som motvirker
Halvhjertede tiltak vil ikke halvere utslippene av drivhusgasser innen 2030, som er det vi trenger å gjøre.
Rapporten fra arbeidsgruppe III er på 3675 sider. Den viser flere alternativer for å begrense den globale oppvarmingen. De tre rapportene, og en samlerapport, er grunnlaget for klimakonferansen COP27 i Egypt i november.
Tidligere rapporter har vist at det å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader eller mindre kan hjelpe oss til å unngå de verste konsekvensene av den globale oppvarmingen. Ved å konsentrere seg om det som motvirker oppvarmingen, gir denne tredje rapporten litt håp.
Prisen på fornybar energi fra blant annet sol og vind har stupt, som betyr at flere og flere land investerer i dette. Fra 2010 til 2019 sank prisen på solkraft med 85 prosent, vindkraft 55 prosent og litiumbatterier med 85 prosent.
- Les også: Arter dør ut så du skal få mer kjøtt
Ikke et vakkert bilde
– På tross av disse lyspunktene har vi ikke gjort nok, sa Inger Andersen, administrerende direktør i FNs miljøprogram, da rapporten ble lagt frem forleden.
– Dette er ikke noe vakkert bilde, sier hun. – De første to rapportene fortalte oss at klimaendringene er her allerede og at de påvirker naturen og menneskenes velferd i stor grad. Denne rapporten forteller oss at vi fremdeles ikke gjør nok for å kutte utslippene av drivhusgasser. Halvhjertede tiltak vil ikke halvere utslippene, som er det vi må gjøre.
Norske bidrag
Seks norske forskere var blant de 278 forfatterne fra 65 land som bidro. Blant dem var Anders Hammer Strømman fra NTNUs Program for industriell økologi. Strømman var hovedforfatter for kapittel 10 om transport.
Anders Hammer Strømman. Foto: Maren Agdestein, NTNU
De norske forskerne presenterte sin del av arbeidet på en pressekonferanse i Oslo. Der sa Strømman at den globale bruken av kull, olje og gass må reduseres henholdsvis 95 prosent, 60 prosent og 45 prosent innen 2050. Dette for at samfunnet skal greie å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader innen 2100.
Dette forutsetter at i hvert fall deler av utslippene av karbondioksid fra fossile brennstoff fanges og lagres. Hvis ikke må enda større kutt til.
Norge har spesiell interesse av karbonfangst og – lagring, og har gjennom årene investert stort i teknologien. Likevel sier Strømman at arbeidet ikke går raskt nok til å nå målet om 1,5 grader, og heller ikke 2 grader.
Elbiler er framtida
Strømman sier at 15 prosent av utslippene kommer fra transport. Mens det å bytte til lavkarbonteknologi er kritisk viktig for å kutte i disse utslippene, er det å redusere etterspørselen også en viktig del av regnestykket.
I transportkapittelet så forskere derfor på atferdsendringer som en måte å kutte i utslippene.
– Innenfor transport finner vi grep som mer kollektivtrafikk, gåing og sykling, og tiltak som reduserer arbeidsrelaterte reiser, som hjemmekontor, sier Strømman.
Elbiler er teknologien som har det største potensialet for å kutte transportutslippene på land. Men det forutsetter også bærekraftig produksjon av batterier og selve elektrisiteten. Ikke all transport kan drives med elektriske batterier, så bærekraftig produsert biodrivstoff og hydrogen kan hjelpe til med å minske utslippene av tungtransport, fly og skip, sier Strømman.
Å velge tiltak
Siri Sorteberg, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet, understreket det umiddelbare behovet for å handle da hun introduserte de norske bidragsyterne.
Verden har allerede sluppet ut nok drivhusgasser til å varme opp jorda med 1,1 grader.
– Vi finner nok av dårlige nyheter, men rapporten fra arbeidsgruppe III viser oss at vi kan gjøre noe. Så lenge vi handler nå, sier Sorteberg.
– Klimarapporten gir en meny med forskjellige alternativer, med en forpliktelse om å velge fra menyen.
- Her kan du lese en oppsummering for beslutningstakere.
- Her finner du hele rapporten.
