Arter dør ut for at du skal få mer kjøtt

Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.

Mellom 1992 og 2015 mistet noen av verdens mest artsrike områder et areal på 1.480.000 kvadratkilometer. Det tilsvarer nær fire ganger Norge, inkludert Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen.

Landområdene ble i hovedsak gjort om til landbruksarealer, eller ble spist opp av byer som stadig trenger mer plass.

Dette tapet skjedde i det som forskere kaller «hotspots» for biodiversitet, i alt 34 områder rundt omkring i verden med spesielt store konsentrasjoner av arter som bare finnes der, men som nå mister store deler av habitatene sine.

For å bli vurdert som et slikt hotspot, må et område allerede ha mistet minst 70 prosent av vegetasjonen, og fremdeles ha minst 1500 plantearter som ikke finnes noe annet sted på kloden.

Palmeoljeplantasje og skog sett ovenfra.

En palmeoljeplantasje eter seg innpå skogen. Forskjellen er slående. Foto: Shutterstock, NTB

Mest mulig effektiv bevaring

Ideen om biologiske hotspots ble først introdusert i 2000. Da var tanken at myndigheter og forvaltere av landområder kunne fokusere på å ta vare på disse områdene, fordi dette kunne beskytte flest mulig arter i de mest utsatte områdene.

Vi ser at selv å fokusere på å beskytte et lite utvalg av leveområder ikke virker.

Nå har forskere ved NTNU funnet at selv disse høyprofilerte, ekstremt viktige områdene må vike for landbruk og byer som sprer seg. Analysen deres er den første som ser på hotspots over hele verden, og med et tidsperspektiv som omfatter nesten et kvarter århundre.

Deler av disse områdene er ofte beskyttet, mens andre deler ikke er det.

– Vi ser at selv å fokusere på å beskytte et lite utvalg av leveområder ikke virker, sier hovedforfatter Francesco Cherubini.

Han er professor ved NTNU, og direktør for Program for industriell økologi.

– Vi fant massive tap av skog selv i områder som skulle være beskyttet, sier han.

Funnene er publisert i Frontiers in Ecology and the Environment.

Kart over 34 hotspots for biodiversitet.

Biologer har identifisert 34 hotspots for biodiversitet. Illustrasjon: Francesco Cherubini, NTNU

Øyet i verdensrommet

 Cherubini og kollegene hans fra Program for industriell økologi kunne dokumentere denne trenden ved å analysere høyoppløsningsbilder av landområdene som er tatt av satellitter fra European Space Agency (ESA). Disse kartene gir oss informasjon fra hele verden fra hele tidsperioden med en oppløsning på 300 meter.

Ved å sammenligne disse kartene med kart over verdens hotspots for biodiversitet, kunne forskerne se hvordan landarealene endret seg.

Hotspots kan være spesielt beskyttede områder. Forskerne ville også se om disse spesielt beskyttede områdene i hotspotene gjorde det bedre enn områder med lavere beskyttelse rett utenfor. Til dette brukte de informasjon fra World Database on Protected Areas.

– Men trenden er ikke oppmuntrende, sier Xiangping Hu, førsteforfatter av artikkelen og forsker ved Program for industriell økologi.

Fra Borneo, den malaysiske delen, der regnskogen må vike for landbruket. Foto: Shutterstock, NTB

Minst 1.480.000 kvadratkilometer i disse områdene er altså omgjort fra den vegetasjonen som fantes der til noe annet i løpet av perioden 1992 til 2015. Dette tilsvarer rundt seks prosent av det totale arealet som er satt av til hotspots. På mindre enn 25 år.

Skog sto for størsteparten av dette tapet, nær 40 prosent eller 540.000 kvadratkilometer. Landbruket har tatt over 380.000 kvadratkilometer som tidligere var skog, sier Hu.

Områdene som mistet mest vegetasjon i perioden var i Indo-Burma, deler av Mellom-Amerika og Sundaland, som tilsvarer Malayahalvøya, Borneo, Java og Sumatra med flere øyer i nærheten.

Produktiv jord, voksende populasjoner og kyr

Det disse områdene har felles, og som gjør dem så utsatt for tap av skog, er at alle ligger i tropiske områder, sier Cherubini.

– Jordsmonnet i disse områdene er svært rikt, og kan gi gode avlinger, forklarer han. – Så de er svært produktive sett med landbruksøyne. Det gjør dem attraktive for bønder og lokale myndigheter som må tenke på økte inntekter lokalt, og på å mate en økende befolkning.

Et annet poeng er at jordas raskt økende befolkning krever stadig flere landbruksprodukter. Sosioøkonomiske og politiske faktorer gjør at områder i tropene har størst risiko for å bli omgjort til åkre og beitemark, sier Cherubini.

Dette, kombinert med svake miljølover og svake reguleringer, forklarer hvorfor skoger blir omgjort til bondegårder.

Mesteparten av landarealene brukes til å produsere palmeolje eller soyabønner til fôr for kveg.

– Hvis du ikke har sterke tiltak som kan hindre at nøkkelhabitater blir omgjort til landbruksarealer, finner du denne ekspansjonen. Men dette er samtidig områder der det er stor usikkerhet knyttet til tilgangen på mat, forklarer Cherubini.

Selv om planetens voksende befolkning gir økt press på matproduksjonen i flere regioner, er realiteten at mesteparten av landarealene brukes til å produsere palmeolje eller soyabønner til fôr for kveg, ikke direkte til menneskemat. Å dyrke jorda for å skaffe fôr til kjøttproduksjon gir ikke store fordeler for lokalbefolkningen om du ser langsiktig på det, påpeker Cherubini.

– Store selskaper investerer i dette, med stor risiko for at jorda utarmes og store miljøødeleggelser for å produsere storfe. Lokalbefolkningen får kanskje litt inntekter igjen, men ikke mye.

Landbruk og skog. Tydelig skille.

Vi blir stadig flere mennesker som vil ha stadig mer. Da må naturen vike. Foto: Colourbox

Beskyttede områder tapte – men mindre

Det andre spørsmålet forskerne ville ha svar på er om spesielt beskyttede områder innenfor hotspots faktisk ga beskyttelse.

Igjen var funnene langt fra oppmuntrende. Selv formelt beskyttede områder innenfor hotspots forsvant i løpet av de 24 årene.

De gode nyhetene er at beskyttede områder generelt mistet mindre skog enn områdene utenfor, spesielt i den siste tidsperioden mellom 2010 og 2015.

Forskerne fant også at noen hotspots fikk noe mer skog, spesielt i fjellområdene i Sentral-Asia, Iran og Lilleasia og i skogene ved Atlanterhavet i Nord-Amerika.

– Mesteparten av denne økningen skyldes at skogen tar over landbruksarealer. Men selv om det å plante trær på landbruksarealer kan hjelpe på lang sikt, kan det ikke veie opp for tapene i biologisk mangfold på kort sikt, sier Francesca Verones, medforfatter og professor ved Program for industriell økologi.

Beskyttelse sammenvevd med kamp mot fattigdom og matsløsing

Cherubini og kollegaene hans sier at trendene de ser bare vil bli sterkere etter hvert med mindre vi får en ekstra innsats for å reversere tapene.

Det finnes ting vi kan gjøre for å redusere presset på landområdene, mener Cherubini. Noen av disse tiltakene ble beskrevet i en spesialrapport til det internasjonale klimapanelet, der Cherubini var en av hovedforfatterne.

– Presset kan bli mindre ved å gjøre landbruket, fremstillingen og distribueringen av mat mer effektiv. Vi kan redusere matsvinnet og endre matvanene ved å gå over til mindre kjøtt. Det vil redusere presset på landområdene, som igjen vi gi mer rom for å ta vare på dem og i tillegg motvirke klimaendringer, sier han.

Klimaendringene har likevel potensial til å legge press på landområdene ved at de trengs til å produsere bioenergi eller ved at treplantasjer skal ta opp CO2, skriver forskerne.

Du kan ikke dra dit og si til en bonde at han må ta vare på skogen og ikke ha den åkeren som trengs for å mate familien.

Fordi så mange av disse områdene med høyt mangfold er i fattigere land, vil ikke tiltak for å ta vare på dem lykkes med mindre vi også bekjemper fattigdommen, sier Cherubini.

– Vi må på en eller annen måte knytte beskyttelsen mot å redusere fattigdom, fordi flesteparten av disse hotspotene for biodiversitet ligger i underutviklede land. Du kan ikke dra dit og si til en bonde at han må ta vare på skogen og ikke ha den åkeren som trengs for å mate familien. Vi må gjøre det mulig for lokalbefolkningen å dra nytte av beskyttelsestiltakene. De trenger også inntekter.

Referanse: Xingping Hu, Bo Huang, Francesca Verones, Otavio Cavalett and Francesco Cherubini. Overview of recent land-cover changes in biodiversity hotspots.  Frontiers in Ecology and the Environment  2020; doi:10.1002/fee.2276