Ingen sammenheng mellom vind i nord og sør. Det er gull verdt for norsk havvind
Et lykketreff fra værgudenes side vil spare Havvind-Norge for mange av vindkraftens luner. Men bare hvis vindparkene spres over store områder.
En fersk analyse vi har gjort av vindstatistikk, viser at det ikke finnes systematiske sammenfall i tid for når det blåser i havet utenfor Sør-Norge og når det blåser utenfor Nord-Norge. Det er også lite samvariasjon mellom vindfulle tidsrom i Sør-Norge og Midt-Norge.
Dette er godt nytt med tanke på Norges havvindambisjoner. Funnene øker nemlig sannsynligheten for at når strømkunder trenger kraft, så blåser det utenfor minst en av landsdelene.
Det vil øke verdien av norsk havvind og minske behovet for balansetiltak i elkraftsystemet. Det hele forutsatt at havvindparkene ikke klumpes sammen.
"Funnene øker sannsynligheten for at når strømkunder trenger kraft, så blåser det utenfor minst en av landsdelene."
Slipper svingninger i produksjonen
Studien vår bygger på 29 år med timebaserte vinddata fra samtlige 15 områder som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tidligere har identifisert som mulige arealer for havvindutbygging.
Områdene ligger spredt fra Sørlige Nordsjø II lengst sør, til Sandskallen utenfor Vest-Finnmark. I studien har vi også innlemmet tre områder utenfor andre Nordsjø-land: Ett på britenes Doggerbank, ett nær kysten av Jylland og ett i tysk del av Østersjøen.
Det vi har sett etter er mulige sammenhenger – statistisk korrelasjon – mellom når det blåser hvor.
Hovedfunnet er at havvinden i nord og sør ikke har noen systematisk samvariasjon med hverandre. Dette vil gjøre den totale havvindproduksjonen mer stabil og spare oss for produksjonssvingninger det ville vært mer krevende å håndtere.
"Om det alltid blåste like mye – eller lite – overalt, ville havvindprodusentene havnet i en skvis. Da måtte alle ha pøst kilowattimene sine inn i markedet samtidig. "
Derfor må vindparkene spres
“Samvariasjon” og “korrelasjon” er altså synonymer. Et korrelasjonstall på én betyr fullstendig samvariasjon. Altså: blåser det i sør, så blåser det alltid i nord også.
Er tallet null, finnes ingen slik sammenheng.
Om tallet blir minus én, er sammenhengen motsatt. Blåser det da i sør, blåser det aldri i nord samtidig. Og vice versa.
Funnene våre viser at:
- Det er statistisk samvariasjon mellom når det blåser utenfor Sør-Norge og på de nevnte stedene i britisk, dansk og tysk farvann, men korrelasjonen er nærmere en halv enn én.
- Det er tilnærmet ingen statistisk samvariasjon mellom når det blåser utenfor Sør-Norge/Nord-Europa og når det blåser i havet fra Midt-Norge og nordover. Her er korrelasjonstallet nær null. Værskillet går omtrent ved Stadt.
Det er derfor det er så viktig at vindparkene spres.
Yteevne tett på alle vannkraftverk
Funnene stammer fra pågående studier i forskningssenteret FME Northwind – ett av Forskningsrådets fornybarlandslag, og det norske forskningsprosjektet Green Platform Ocean Grid.
Resultatene er hyperrelevante i lys av havvindplanene som regjeringen offentliggjorde i sommer. Innen 2040 skal Norge tildele arealer til havs med en total vindkraftkapasitet på 30 gigawatt (GW).
Det vil si havvindparker med en samlet yteevne tett på summen av alle norske vannkraftverk. Intet mindre.
Produsentene spart for skvis
I denne svære kommende sektoren ville produsentene havnet i en skvis om det alltid blåste like mye – eller lite – overalt. Da måtte alle ha pøst kilowattimene sine inn i markedet samtidig. I slike perioder ville strømprisen falt og krympet produsentenes inntjening.
Uten den hyggelige mangelen på samvariasjon mellom vindkast i nord og sør, ville kraftproduksjonen fra havvindparkene i sum også blitt mer varierende. Da ville behovet for balansering økt. Altså bruk av vannkraft eller annen fleksibilitet i kraftsystemet for å få forbruk og produksjon til å henge i hop.
Om havvindparkene spres, blir behovet for slike balansetiltak lavere.
- Les også: Lager nye solceller av solcelleavfall
Vindfulle vintre
En annen viktig observasjon er årstidsvariasjonene vi påviser. I alle de nevnte områdene blåser det nemlig mer om vinteren – sesongen med størst kraftforbruk – enn om sommeren.
Det gjør at behovet for balansering først og fremst vil melde seg over korte tidsrom, altså fra time til time eller dag til dag, og i mindre grad mellom sesonger eller år.
Behov også i nord
Noen vil kanskje innvende at det ikke er behov for havvind i nord siden strømprisene der er så lave nå. Men en fersk kraftsystemstudie Sintef har gjort for Energi i Nord, viser at Nord-Norge alt tidlig på 2030-tallet får et kraftunderskudd om ikke mer kraftproduksjon bygges ut.
Havvind i nord kan dermed være nøkkelen også til realisering av flere industriplaner og grønn energiomlegging i landsdelen.
Hva med et havnett?
Funnene våre berører også et hett debattema: mangelen på kraftutveksling internt i Norge. Storstilt nettutbygging til lands vil lett kjøre seg fast i monstermast-debatter.
Så hvorfor ikke begynne å regne på hva det vil koste – og hva vi vil vinne på – å knytte strømriket sammen via et havnett som frakter havvind og landbasert kraft i kabler under vann langs norskekysten?
Innlegget ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 24. november 2022 og gjengis her med DNs tillatelse.
