Foto av bygninger.
Byggene til høyre produserer mer strøm enn de bruker selv, og kongresshotellet Clarion til venstre er blant byggene som vil kjøpe overskuddsstrøm på Brattøra i Trondheim. Foto: Idun Haugan/NTNU

Først ut i verden med kjøp og salg av strøm i nabolaget

Mange bygg med solceller produserer mer strøm enn de forbruker selv. Men lovverket forhindrer at overskuddsstrøm kan selges til forbrukere i nabolaget. Et pilotprosjekt i Trondheim blir først ut i verden med å teste ut et system som gjør dette mulig.

To bydeler i Trondheim er foregangsprosjekter som smarte bydeler, og hva er det som gjør disse bydelene så smarte? Blant annet svære batterier som bidrar til at overskuddsstrøm kan brukes i nabolaget – og et helt nytt energisystem som gjør at strøm kan selges til nabobygg.

Energisystemet og løsningene er utviklet i et samarbeid mellom næringsliv, kommunen og NTNU-forskere ved Fakultet for arkitektur og design og Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

Overskuddsenergi skal varme opp hotell og svømmebasseng

På Brattøra ved Trondheimsfjorden ligger tre store bygg vegg i vegg som produserer mer strøm enn de forbruker selv: Powerhouse, et nybygd høyteknologisk smartbygg hvor hele overflaten er dekket av solceller, utdanningsinstitusjonen BI som har taket dekket av solceller samt Miljødirektoratet.

Bilde av hotell.

Kongresshotellet Clarion skal kjøpe energi fra nabobygg. Foto: Idun Haugan/NTNU

Et steinkast unna ligger det store kongresshotellet Clarion og badeanlegget Pirbadet med flere oppvarmede basseng og badstuer.

Begge byggene har behov for mye energi til drift, men de trenger ulik mengde energi til ulike tidspunkt. For eksempel trenger Pirbadet mye energi når aktiviteten er stor på ettermiddag/kveld.

Lagrer strøm i stort batterilager

De som produserer energi via solceller kan ha stor produksjon på dager med gunstige solforhold, og mindre produksjon på andre dager. Da blir løsningen å lagre overskuddet i enorme batterier, som bedrifter og bygg i nabolaget kan kjøpe strøm fra når de har behov.

Et stort batterilager står klart til bruk mellom byggene på Brattøra

Bilde av ladestasjon for elbuss.

Ladestasjon for elbuss ligger mellom plussbyggene. Foto Idun Haugan/NTNU

Flere bedrifter i nabolaget skal bli en del av det lokale markedet for utveksling av kraft på Brattøra: Rockheim – museet for populærmusikk, Trondheim kjøle- og fryselager og den oppvarmede gangbroa som går over jernbanelinjene.

Dessuten vil el-bussene som har ladestasjon her, kunne fylles med overskuddskraft fra batterilageret ­– eller lade direkte fra solcellestrøm.

Dagens lovverk hindrer lokal utnyttelse av energi

Men det er ett stort hindrer for å iverksette denne energiutvekslingen i nabolaget:

–Dagens regelverk gjør at overskuddsenergi ikke kan kjøpes og selges lokalt uten omsetningskonsesjon, forteller Bjørn Ove Berthelsen,  prosjektleder for +CityxChange i Trondheim kommune.

Bilde av bygninger.

Rockheim blir en del av Brattøra mikronett. Foto: Idun Haugan/NTNU

Overskuddsstrøm selges i dag til det overliggende markedet i stedet for til naboene. Dermed tar overskuddsenergien fra for eksempel Powerhouse en omvei før den muligens kommer til nabobygget Pirbadet, og for å transportere strøm kreves det energi.

Tapene i nettet øker med avstanden som elkraften må transporteres. Opp mot 10 prosent av strømmen som produseres i Norge går i dag til spille.

– Trondheim kommune har nettopp fått dispensasjon fra regelverket for å kunne teste lokale markeder og utnytte energien på en bedre måte. Ingen i verden har gjort dette før, med avregning og fakturering av lokalprodusert overskuddsenergi, forteller Bjørn Ove Berthelsen.

Det har tatt flere år å få denne dispensasjonen.

Jobber sammen for endring av lovverk

Det ble i fjor oppnevnt et nasjonalt utvalg som skal vurdere strømnettet i Norge. Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, næringsaktører og forskere ved NTNU har utfordret Strømnettutvalget til å se nærmere på energiregelverket.

Marit Myrstad som jobber med næringsutvikling i rådmannens fagstab i Trondheim, sier at dagens regelverk er avhengig av dispensasjoner som er svært tidkrevende og som hemmer pilotering.

– Det er avgjørende med et framtidsrettet regelverk som tilrettelegger med insentiver som fremmer lokal produksjon. Med endringer  i lovverket kan vi ta i bruk og teste ut hvordan ny teknologi og digitale lokale energimarkeder kan bidra til energismarte byer, sier Myrstad.

Utvikler løsninger for fremtidens byer

Det er forskere ved NTNU som har utviklet aktuelle modeller for kjøp og salg av strøm i lokale markeder.

IT-selskapet Volue (tidligere Powel), med utspring fra SINTEF, har utviklet en handelsplattform som gjør det mulig å kjøpe og selge energi mellom bygg og ulike eiere.

Og det er Trønderenergi som nå jobber med å opprette lokale minimarkeder.

Nabolag med slike løsninger kan tilby fleksibilitet med tanke på effekt og kapasitet i kraftnettet. Løsningene som utvikles i Trondheim og ved NTNU skal også kunne brukes av andre byer i Europa.

NTNU leder EU-prosjekt for ti land

Smartbyen Trondheim er en del av stort EU-fyrtårnprosjekt som ledes av NTNU. Prosjektet heter +CityxChange og er finansiert av EUs Horizon 2020 forsknings- og innovasjonsprogram.

Det finnes 18 slike fyrtårnprosjekt, men bare ett er ledet av et universitet.

Portrettbilde av kvinne.

Professor Annemie Wyckmans leder EU-prosjektet +CityxChange.  Foto: NTNU

Det er teamet til professor Annemie Wyckmans ved Fakultet for arkitektur og design som leder +CityxChange.

Ti land, sju byer og 32 partnere er involvert, hvorav 23 bedrifter. Trondheim og den irske byen Limerick er utpekt av EU som europeiske foregangsbyer – eller fyrtårnsbyer – for å utvikle og teste ut smarte, grønne energiløsninger for Europa.

– I tillegg til vårt eget prosjekt +CityxChange, har vi inngått et intensivt samarbeid med de øvrige 17 fyrtårnprosjektene. Der når vi hele 120 europeiske byer og flere hundre bedrifter. Ved å utveksle erfaringer og lære av hverandre, bidrar vi direkte til det store europeiske samfunnsoppdraget med å skape 100 klimanøytrale byer innen 2030, sier Annemie Wyckmans, prosjektleder for +CityxChange.  

Fordeler med lokale strømmarkeder

Elektrisitet er ferskvare; hvis den ikke brukes her og nå, må den sendes videre – eller lagres i batterier.

– Lagring i batterier blir kjempeviktig for å utnytte elektrisiteten lokalt. Det har både en økonomisk og miljømessig gevinst. Det blir mindre behov for infrastruktur med svære kabler hvis overskuddsenergi kan lagres og distribueres lokalt, sier Bjørn Ove Berthelsen (bildet) i Trondheim kommune.

Han understreker at det derfor er viktig å gi insentiver for kortreist strøm og bedre utnyttelse av strømmen i nærheten av der den produseres

Lokale strømmarkeder hvor elkraft produseres og brukes, selges og kjøpes lokalt har flere fordeler:

  • Reduserer svinn av elkraft
  • Sparer kapasiteten på overførings- og distribusjonsnettet av elkraft
  • Kan bremse behovet for utbygging av store kraftkabler, noe som bidrar til å minke skader på miljøet
  • Krafteksport kan økes ved bedre strømutnyttelse
  • Tester løsninger ut i to bydeler og på NTNUs campus

Tester ut i to bydeler og på NTNUs campus

+CityxChange skal bidra til å skape fremtidsrettede byer. Prosjektet startet i 2018 og skal gjennomføre 11 konkrete demonstrasjonsprosjekt. Det har 192 millioner kroner og fem år til rådighet. Rundt 80 millioner kroner går til Trondheim og NTNU. 

Biøde av lagerbygg.

Også i bydelen Sluppen er det mye på gang. – Tanken er at vi skal utvikle Sluppen til et levende boligområde med smarte energiløsninger, og utadrettet virksomhet som butikker, bakeri etc, sier eiendomssjef Morten Forbord i Kjeldsberg Eiendom. Foto: Idun Haugan/NTNU

Det er et tett samarbeid mellom forskere, næringslivsaktører og offentlige instanser som jobber sammen for å utvikle smarte energiløsninger, grønn næringsutvikling, ny teknologi og økt innbyggerinvolvering.

Trondheim og NTNU bruker bydelene Brattøra og Sluppen som testområder.

– Men det er ikke bare profesjonelle aktører som er med på å utvikle disse løsningene. Minst like viktig er det at innbyggerne engasjeres i utviklingen av lokale energifellesskap der man virkelig føler eierskap til lokale ressurser, og kan bidra til å forvalte dem på en mer fremtidsrettet måte, understreker Annemie Wyckmans.

NTNU er en egen energismart uttestingsstasjon i aksen mellom bydelene Sluppen og Brattøra. Her vil løsninger testes ut og integreres i byggingen av NTNUs nye campus.

Les mer:

Rapport om det politiske rammeverket for utviklingen av bærekraftige nabolag («sustainable positive energy neighbourhoods – SPENs)»). Forskere har her analysert regelverket i fire land, blant annet Norge, og sett på barrierer for utviklingen av bærekraftige nabolag. Forskerne er tilknyttet det NTNU-koordinerte EU-prosjektet syn.ikia