Vanning, næringstilgang, lys og temperatur i minidrivhusene vil styres fra kontrollrommet hos Plantebiosenteret ved NTNU. (Foto: Plantebiosenteret/Bjørn Pedersen)

NTNU blir romgartnere

  • Publisert 31.03.06

Av Ragnhild Krogvig Karlsen

Plantebiosenteret ved NTNU er blitt tildelt oppgaven som såkalt USOC (User Support and Operation Center) for den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Norge blir dermed et av ti medlemsland i ESA som skal lede hvert sitt spesialområde for forskning om bord på romstasjonen.

Biologene ved NTNU er verdensledende på teknologi for planter i vektløs tilstand, og gruppen ledet av professor Tor-Henning Iversen, står bak de spesialdesignete drivhusene som skal skytes opp med NASAs romferge Discovery fra California i juli.

Vekstkammerteknologien bygger på 20 års erfaring og er en viktig grunn til at de norske biologene har vunnet i konkurranse med større romteknologiske nasjoner som Tyskland.

Avhengig av plantene

Skal vi komme oss til Mars eller en gang leve i verdensrommet, er vi avhengig av plantene for oksygen- og matproduksjon.

Forskerne vil derfor vite mer om hvordan planter oppfører seg i vektløs tilstand. Klarer frøene å feste seg til jorden? Drivhusene kan tilføres ulike grader av tyngdekraft. Hvordan gror plantene når tyngdekraften forandres?

I likhet med balansenerven som sitter i menneskets øre, har plantene også noen indre «sanseorganer» som hjelper dem med å orientere seg. Eser veksten på grunn av vektløshet, vokser de opp eller ned, søker de lyset? Hva skjer med væsketransporten i stengelen? Hvordan skjer befruktningen når alt i prinsippet svever?

Vanning, næringstilgang, lys og temperatur i minidrivhusene vil styres fra kontrollrommet hos Plantebiosenteret ved NTNU. (Foto: Plantebiosenteret/Bjørn Pedersen)

Vanning, næringstilgang, lys og temperatur i minidrivhusene vil styres fra kontrollrommet hos Plantebiosenteret ved NTNU. (Foto: Plantebiosenteret/Bjørn Pedersen)

Eksklusive blomsterpotter

Minidrivhusene på størrelse med en trekvart melkekartong, er utstyrt med små dyser for automatisk vanning og kan minne litt om karsefrø-prosjektet på kjøkkenbenken. Men bare litt. Dette er blomsterpotter til rundt en halv million kroner per stykk.

Når noe skal sendes om bord i en romstasjon, stilles det ekstreme krav til sikkerhet, og alt må være tilpasset proporsjonene der. Ingenting må løsne. Ledninger må ikke avgi gass. Jordpartikler må holdes på plass og ikke flyte ut i «luften». Alle materialene må tåle ekstreme påkjenninger.

Veksthusene har innbakte fasiliteter som justerbar tyngdekraft, kontrollert atmosfære og luftfuktighet. Alt dette skal overvåkes fra Plantebiosenteret ved NTNU i Trondheim.

Og forskerne står i kø. Først ute er amerikanerne som vil undersøke hva som får røtter til å krumme seg. Deretter skal franskmennene dyrke spiselige linsefrø. Det tredje prosjektet er Plantebiosenterets eget, og er ledet av professor Tor-Henning Iversen. For aller første gang skal de dyrke plantene gjennom en hel livssyklus i vektløs tilstand.

Astronaut Pedro Duque fotografert rett etter han kom ned fra romstasjonen i 2003. I dag besøker han NTNU. (Foto: ESA)

Astronaut Pedro Duque fotografert rett etter han kom ned fra romstasjonen i 2003. I dag besøker han NTNU. (Foto: ESA)

Norsk satsing på romteknologi

Senteret åpnes fredag 30.mars av næringsminister Odd Eriksen, astronaut Pedro Duque og Erik Tandberg fra Norsk Romsenter. Nærings- og handelsdepartementet bevilger årlig ca. 350 millioner kroner til industriutvikling og forskning på romteknologi. At Plantebiosenteret får USOC betyr i første rekke en fjær i hatten for forskerne ved NTNU.

– I tillegg er det et bevis på at investeringer internasjonalt gir aktivitet i Norge, mener Bo Anderson, leder for Norsk Romsenter. På sikt kan dette trekke internasjonale krefter til romforskningsmiljøene i Norge. Med andre ord kan det bli gøy å være forsker på Plantebiosenteret fremover.