Slik kan Norge bidra til å sikre ren energi og velferd i Europa
Tilgang på ren energi er nøkkelen til velferd og forsyningssikkerhet. Norge har alt som trengs for å få til en raskere bærekraftig omstilling – unntatt en samlet politikk og vilje til å betale det det koster.
Det mener energiforskere fra NTNU og SINTEF. Under Arendalsuka ga de tre energiråd til stortingspolitikerne, og tydelig beskjed om hvordan de bør prioritere. Rådene vil bidra til å sikre energiforsyning og velferd i et endret Europa. Tidligere har de folkevalgte fått tre råd om hvordan sikre Norge mot energikriser, og hvordan få bukt med plastproblemene.
- Les også: Slik sikrer vi Norge mot nye energikriser
- Les også: Tre råd til politikerne om plast
Mer fornybart, mer utslippsfritt, mer samarbeid
Her er de nye energirådene, som også er samlet og forklart i to nye brosjyrer:
- Øk den fornybare energiproduksjonen hånd i hånd med energieffektivisering og utvikling av infrastruktur
- Gjør verdikjedene for naturgass utslippsfrie før 2050, og for nye felt fra 2040
- Samarbeid med Europa for store infrastrukturprosjekter innen CCS, hydrogen og offshore nett
Penger er viktigst
Nils A. Røkke. Foto: Thor Nielsen.
Skal vi få til alt dette, har Nils Røkke og Asgeir Tomasgard, direktører for henholdsvis bærekraft i SINTEF og NTNU Energi, ett hovedbudskap: Stopp reduksjonen av offentlige investeringer i miljøvennlig energiforskning. Disse har falt med 25 prosent på de tre siste årene. For tiden bruker vi kun 700 millioner kroner på forskning innen nullutslipps energiløsninger.
Ageir Tomasgard. Foto: Lars R. Bang/NTNU.
– Det betyr at det ikke er penger til utmerkede prosjekter innen energieffektivitet, batterier, vind, sol, hydrogen og karbonfangst og lagring, slår forskningsdirektørene fast.De mener satsingen bør øke til 1 milliard kroner per år innen 2025, og så dobles de tre neste årene.
Ber om Stortingsforlik for FoU
Og: – Stortinget bør etablere et nytt klimaforlikNorges klimapolitikk er forankret i Stortinget gjennom to klimaforlik, i 2008 og 2012. Klimaforlikene inneholder både mål for klimapolitikken og virkemidler for å nå målene. Forliket er inngått mellom alle de politiske partiene, unntatt Fremskrittspartiet. Avtalen inneholder mål for utslippsreduksjoner, ambisjoner for nasjonale utslippsreduksjoner og et langsiktig mål om å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. (Kilde: Regjeringen.no) for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), på lik linje med det vellykkede initiativet i 2008.
Forskerne slår fast at det største hinderet for å opprettholde økonomisk vekst og velferd er mangel på ren elektrisitet. Tilgang på nok, og ren, energi er også nøkkelen til fremtidig forsyningssikkerhetKraftsystemets evne til kontinuerlig å levere elektrisk kraft av ønsket kvalitet til sluttbruker. Den består av fire hovedelementer: • Energisikkerhet: Nok energi for å produsere elektrisitet • Effektsikkerhet: Kapasitet til å dekke effektbehovet til enhver tid. • Spenningskvalitet: Kvaliteten på spenningen som leveres. •Leveringspålitelighet: Antall og varighet av strømbrudd. Kilde: Tre råd fra SINTEF og NTNU for å sikre Norge mot energikriser), heter det.
Mangelvare: Ren energi
EU skal være klimanøytral i 2050. Det betyr mindre import av gass og mer satsing på fornybar energi. Etterspørselen etter ren energi øker. Naturgass er nå Norges største eksportartikkel. Europa har vært avhengig av den siden Russland gikk til krig mot Ukraina. Da forsvant mye russisk gass fra markedet, og Norge fikk en avgjørende rolle for europeisk energisikkerhet.
Norge må spille ny rolle
Nå, midt i geopolitiske spenninger, klimakrise og krav om bærekraft må vi se med nye øyne på vannkraftens funksjon, utvikling av havvind og hydrogen, samt karbonfangst og -lagring. Og ikke minst: På veien fra fossil til fornybar, ren energi må vi jobbe med rollen naturgassen vår skal spille.
Slik forklarer NTNU og SINTEF rådene for å sikre energiforsyning og velferd i Europa:
Råd 1: Øk den fornybare energiproduksjonen hånd i med energieffektivisering og utvikling av infrastruktur
All energi vi kan spare, bør vi spare. Vi kan spare 20 prosent av dagens strømforbruk i hus og industri ved å effektivisere. Regjeringen bør kreve effektiv bruk av energi, innføre ambisiøse standarder og støttemekanismer som bidrar til at vi innfrir kravene.
Norge satser for lite på forskning og innovasjon på disse områdene til å oppnå FNs bærekraftmål innen 2030. Før den tid må de nye energibehovene først og fremst dekkes av vindkraft på land og økt vannkraftkapasitet. Å realisere 30 gigawatt havvind i 2040 vil nær doble kraftsystemet. I realiteten skal vi bruke 15 år på å bygge et nytt kraftsystem, som gir nesten like mye strøm som systemet det tok over 100 år å bygge opp på land.
Vi er ikke alene om å satse. Samlet installert vindkraft til havs vil ligge mellom 180 og 300 gigawatt. Energiforskerne mener at vi er best tjent med å samarbeide med andre europeiske land. Havområdene i Nordsjøen og lenger nord kan bli de europeiske områdene med størst energioverskudd. Mye av verdien ligger i å være tilkoblet Norge og de andre Nordsjølandene.
Les også: Strømnettet må bli smartere
Råd 2: Gjør verdikjedene for naturgass utslippsfrie før 2050 og for nye felt fra 2040
For å nå klimamålene må Europas kraftsektor nå nullutslipp mellom 2040 og 2050. Industrisektoren må avkarboniseres til nær null utslipp innen 2050. Skal vi greie det, må utvikling av nye naturgassfelt inngå i nullutslipps verdikjeder med karbonfangst og -lagring (CCS). Inkludert i dette er også verdikjeder for blått hydrogenProduksjon av blått hydrogen tar i bruk kull, olje eller naturgass, på en måte som i prinsippet ikke fører til utslipp. I prosessen hvor naturgass reagerer med eksempelvis damp og oksygen skiller man ut CO2-gassen som produseres. Gjennom kjemiske prosesser står man igjen med hydrogen og CO2 hver for seg. Ved å skille ut CO2, transportere og lagre denne under havbunnen på kontinentalsokkelen, står man derfor igjen med rent hydrogen. Kilde; SINTEF. Dette må skje med respekt for natur- og miljøkonsekvenser, og sårbare områder må unngås.
Forskerne peker på tre nøkkelressurser Norge har i Nordsjøen. Alle kan være viktige for produksjon og eksport av hydrogen:
- Potensial for havvindkraftproduksjon
- Naturgassressurser
- Stor kapasitet for lagring av CO₂ under bakken
Norsk hydrogenproduksjon kan spille en viktig rolle i de første fasene av et europeisk marked. Etter hvert som havvind-, sol- og annen ren energi blir mer tilgjengelig, vil produksjonen av grønt hydrogen øke.
Les også: Jo, vi bør produsere hydrogen i Norge
Råd 3: Samarbeid med Europa for store infrastrukturprosjekter innen CCS, hydrogen og offshore nett
Europeisk samarbeid må til for å realisere store infrastrukturprosjekter innen karbonfangst og -lagring, hydrogen, og strømnett til havs. Samspillet mellom naturgass, CCS, hydrogen og fornybar energi er avgjørende for å få stanset utslipp fra fossile kilder. Samlet kan alt dette gi betydelig verdiskaping i Norge, men mye må på plass:
-Skal vi lykkes med å ta nye teknologier i bruk, kreves det store volumer og høyt tempo.
-Risiko knyttet til volum, pris og politikk for de kommersielle aktørene som skal bruke og drifte infrastrukturene må ned.
-Langsiktige avtaler som regulerer tilbud- og etterspørsel for hydrogen, CCS og naturgass.
-Læring og deling av erfaringer på tvers av prosjekter.
-Forskning på hvordan vi raskere kan finne løsninger som kan skaleres bærekraftig og hensynsfullt.
Les også: Smartere ladepriser er effektiv nødhjelp til strømnettet
Råd på åttende året
Dette er åttende året NTNU og SINTEF gir politikere råd på energiområdet under Arendalsuka. Grunnlaget er forskning fra institusjonenes sentre CINELDI, NTRANS, ZEN, HighEFF, HydroCEN, HYDROGENi, NCCS og NorthWind, i tillegg til LowEmission-senteret, og CleanExport-prosjektet.
