Tre råd til politikerne om plast
Fagfolk presenterer tre råd for å få bukt med plastproblemene.
Under et arrangement på Arendalsuka har fagfolk fra NTNU oppsummert plastproblemene, men også kommet med forslag til løsninger.
Plast er blitt uunnværlig i vår moderne verden. Vi finner plast i alt fra helsevesenet til matproduksjon på land og til havs. Men plastbruken har også konsekvenser.
Stadig større mengder plastavfall på land og i verdens hav er synlige påminnelser om problemets omfang.
Men den største utfordringen er knyttet til plasten vi ikke ser. Plastkjemikalier og mikro- og nanoplast partikler slippes ut i omgivelsene under bruk og nedbrytning.
Arendalsuka
- Arendalsuka er et årlig politisk arrangement i Arendal i Agder.
- Arendalsuka er lagt til august, og er blitt en viktig møteplass på nasjonalt nivå. Ledende politikere, næringslivstopper og fremtredende debattanter ellers møtes for å drøfte aktuelle samfunnsproblemer.
- Det har etter hvert blitt vanlig at de norske valgkampene starter i forbindelse med Arendalsuka.
Kilde: Store norske leksikon
Nå er plastproblemet så klart svært sammensatt, men forskergruppen har likevel greid å koke det ned til tre hovedpunkter:
1. Vi må øke kunnskapen om hvordan plast påvirker helsa vår
All plast inneholder kjemikalier, både tilsatt med hensikt for å gi egenskaper og som følge av produksjon eller urenheter. Over tid vandrer eller lekker disse kjemikaliene fra plastmaterialet til omgivelsene og kan dermed komme inn i kroppen vår gjennom at de pustes inn, spises eller smøres på huden. Kjemikalier fra blant annet matemballasje lekker til mat og drikke.
2. Vi må slutte å bruke helseskadelige kjemikalier i plastproduksjon
Av over 16.000 kjemikalier som brukes i plastproduksjon er mer enn 26 prosent påvist skadelig for helse og miljø, og disse står for mellom 29 og 66 prosent av kjemikalier funnet i plastmaterialer.
Samtidig er skadepotensialet ukjent for over 62 prosent av kjemikaliene brukt i plast, og vi har liten oversikt over cocktail-effekten som blanding av ulike plastkjemikalier kan føre til.
3. Vi må redusere forbruket av plast og stimulere til en trygg sirkulær plastøkonomi
Mer enn 1/3 av all plast som blir produsert brukes i engangsprodukter. Emballasjeplast utgjør 42 prosent av alt plastavfall, og er nesten utelukkende ny plast lagd fra fossile kilder. Mye av plastemballasjen er unødvendig fordi den hverken dekker reelle praktiske behov, øker funksjonaliteten, eller gir produktet merverdi.
Til tross for en positiv utvikling når det gjelder resirkulering utgjør plastprodukter laget av resirkulert plast fortsatt bare 12,6 prosent av plasten brukt i Europa, mye fordi produksjon av ny plast fra fossile kilder er så billig.
Internasjonale avtaler må til.
- Lær mer i denne podcasten fra SINTEF: Plastsøppel fra oppdrett kan bli en ressurs
Fagfolk fra flere felter
En tverrfaglig gruppe står bak de tre hovedpunktene:
- Anne Mari A. Rokstad, førsteamanuensis, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU
- Bjørn Egil Asbjørnslett, direktør, NTNU Hav og Kyst
- Isabel G. M. Richter-Jacob, førsteamanuensis, Institutt for psykologi, NTNU
- Jakob Bonnevie Cyvin, stipendiat, Institutt for geografi, NTNU
- Karl Klingsheim, professor, Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU
- Liv Eggset Falkenberg, koordinator, NTNU Helse og Livsvitenskap
- Marius Widerøe, direktør, NTNU Helse og Livsvitenskap
- Martin Wagner, professor, Institutt for Biologi, NTNU
