Hvordan skal vi redde villaksen fra å bli utryddet, og samtidig sikre oppdrettslaksen et liv fritt for lus og andre lidelser? Forskning avdekker kritiske utfordringer rundt styring, fiskevelferd, overvåking og kontroll i oppdrettsnæringen.
Fridtjof Nansen utforsket de polare strøk både som polfarer og vitenskapsmann. Ti forskningsinstitusjoner har gått i Nansens fotspor og samarbeidet tett for å undersøke Barentshavet. Dette har skapt en unik kunnskapsbase.
Forskere har undersøkt alger som spiser tare istedenfor å lage sitt eget sukker. Det åpner for nye måter å lage ting av tare som vi har nytte av.
Det kan ta opptil 200 år før ødelagte havmiljøer er fullstendig gjenopprettet, hvis vi bare stopper ødeleggelsene og overlater dem til seg selv. Derfor må vi handle.
Når fisk må tilvenne seg høyere vanntemperaturer, kan det gå ut over svømmeferdigheter og yngling. Men sebrafisken i laboratoriet overrasket forskerne.
Fisk reagerer ulikt på støy. Noen arter svømmer kjapt unna. Andre gjør ikke noe ut av det. Svake individ kan hende ikke klarer seg.
Verdensberømte skatter av hvalrosstenner kommer til Norge, blant dem sjakkbrikker fra øya Lewis i Skottland. Ble de laget her til lands? Og hvorfor forsvant hvalrosshandelen?
Giftstoffene PFAS er menneskeskapte, og kalles ofte «evighetskjemikalier». Det finnes tusenvis av ulike varianter. Nå finner forskere mer av dem enn før.
Torsdag besluttet Stortinget å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Fallgruve nummer én er å vurdere de vernede vassdragene hver for seg – da kan mye verneverdig natur gå tapt.
DNA-tester er det beste når forskere vil finne ut hvilken art en prøve kommer fra. Proteinprøver går raskere, men er ikke presise nok. Ennå. Men kanskje snart.
Den dro fra jorda i en av Elon Musks raketter for litt siden. Nå er forskningssatellitten fra NTNU i full sving med å overvåke kyst og havområder.
En slangerobot med spesielle «øyne» ser at granater på bunnen av innsjøen har sitt helt unike fingeravtrykk. Dermed kan forskere overvåke om de lekker miljøgifter.
Tauverk og redskaper som brukes i fiskeri og oppdrett er en stor kilde til mikroplast i havet og forsøpling av kystlinjen. Et tverrfaglig og internasjonalt forskerteam har en plan som må gjøres for å redusere forurensingen.
To førsteamanuenser ved NTNU får 43 ERC-millioner for å forske på molekylmodeller og på genvariasjoner som kan påvirke dyrs overlevelsesevne.
Han er blitt kalt karbonfangstens far og har fortsatt tro på at menneskeheten vil klare å komme seg ut av rotet rundt global oppvarming.
Millioner av jordas arter er fremdeles ukjente for oss. Forskere kaller disse artene «biologisk mørk materie». Men nye metoder kan gi oss bedre oversikt raskere.
De er viktig for livet på jorda, både på land og i havet. De lager mye av oksygenet vi puster i. Og de kan ses fra verdensrommet. Men vi mangler ennå mye kunnskap om plante- og dyreplanktonet.
Driften er lagt ned for lenge siden, men metaller lekker fra gamle gruver og ut i elva. Forskere ser på om vi kan utvinne og bruke metallene isteden.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Når Norges største innsjø skal sikres for fremtidige generasjoner, står ingeniører og biologer skulder ved skulder med både filosofer, samfunnsvitere og historikere.
Tilgang på ren energi er nøkkelen til velferd og forsyningssikkerhet. Norge har alt som trengs for å få til en raskere bærekraftig omstilling – unntatt en samlet politikk og vilje til å betale det det koster.
Fagfolk presenterer tre råd for å få bukt med plastproblemene.
Kysten vår er tilgriset med plast fra hele verden. Plastforurensning er et internasjonalt problem. Men Norge kan bli et forbilde.
Strengere regulering er medisinen som trengs for å berge villaksen, men oppdrettsnæringen får i stedet utskrevet resept på mer vekst.
