Lokale krefter, med hjelp fra blant andre SINTEF og NINA, har fullført første fase av restaureringen av Blokkenvassdraget i Vesterålen. Dette inkluderer byggingen av Europas første fisketrapp skåret rett inn i fjellet.
Snart kommer «sorteringsautomaten» som holder verneverdig fisk unna fiskebåten. Tiden er inne for innovasjon som tar vare på naturen.
Mausund og Froan naturreservat ligger langt ute i havet på Trøndelagskysten, men byr ikke akkurat på urørt natur. Jorda har i snitt rundt 25 prosent plast i seg.
Delfiner som lever langt til havs har tilpasset seg livet langs kysten gjentatte ganger gjennom historien.
Klimaendringene er ikke den viktigste trusselen mot artsmangfoldet på jorda. Hovedproblemet er at leveområdene til dyr og planter forsvinner.
Et flytende laboratorium bestående av to selvdrevne forskningsbøyer skal undersøke livet i Trondheimsfjorden og teste ut ny havforskningsteknologi. Utstyret forsyner seg selv med strøm, og krever ingen fast bemanning.
Plast inneholder tusenvis av kjemikalier. Til nå har vi ikke visst om disse lekker ut i omgivelsene i noen særlig grad. Men det gjør de.
Gunnerusprisen i bærekraft for 2021 går til professor Jianguo (Jack) Liu ved Michigan State University. Prisen er på 1 million kroner. Professor Liu har blant annet jobbet med pandaer.
SINTEFs ferske bærekraftrapport viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål sammen med sine oppdragsgivere. Størst forskningsaktivitet er koplet til Industri, innovasjon og infrastruktur.
Spøkelsesfiske og plastforsøpling fra fiskeri er et stort miljøproblem. Kan problemet reduseres ved å ta i bruk plast som er designet for å være nedbrytbar? Ett nytt forskningssenter skal finne svarene og utvikle løsningene vi trenger.
Munnbind på avveie gir fra seg mikro- og nanoplast. Partiklene er så små at de ikke lett lar seg fange, og det gir grunn til bekymring. Derfor skal forskere innta europeiske strender med kunstig intelligens og ultralydteknologi.
Forskere leter etter teknologiske måter å kutte klimautslipp i havet på.
Forskere fra SINTEF og NTNU var nylig ute i Trondheimsfjorden for å samle prøver av vann og marine arter. De fant noe helt annet enn de lette etter.
Det finnes trolig millioner av tonn med marine arter i havet som ikke blir utnyttet. Nå skal de opp på tallerkenen.
Det ryddes plastsøppel langs strendene våre. Men det er også viktig å finne ut hvor plasten stammer fra. En norsk app vil snart bidra til dette.
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke.
Fiskeoppdrett på land har mange fordeler for både miljøet og fisken. Sistnevnte er utsatt for lakselus og smittsomme sykdommer i havet. Landbasert oppdrett kan også bidra til kortreist fisk i land uten kystlinje.
Lys på forskningsfartøy påvirker livet i havet helt ned til 200 meters dyp. For å forstå mer av livet i det mørke dypet, satser forskerne derfor på selvgående undervannsfarkoster som ikke trenger lys for å arbeide.
Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme. Funnene viser overraskende legemiddelfunn.
Hvor mye finnes av de aller minste plastfragmentene i havene våre, og hvor giftige er de? Nå vil forskere ha svar. Det krever helt nye forskningsmetoder.
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Det som er sikkert er at på Mjøsas bunn finnes mange sunkne skip, lastebiler og ammunisjon som er dumpet i Norges største innsjø. Denne uken starter første del av et stort forskningsprosjekt som kartlegger hva som finnes i dypet. Og det er en viss sjanse for å finne spor etter vikingskip.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
