Vannlopper på lykkepiller fikk flere barn
Dopamin kan utløse lykkefølelse i mennesker. Vannlopper som utsettes for dopaminregulerende stoffer får tilsynelatende flere fordeler.
FNs bærekraftmål: Liv under vann
LASTER INNHOLD
Skal lære roboter å samarbeide under vann
Nå åpner et nytt forskningssenter for robotikk som skal gi økt kunnskap om havet ved hjelp av undervannsdroner og -roboter. – Dette kan få betydning for Norges rolle internasjonalt som en stormakt til havs.
– Norsk næringsliv er godt i gang med det grønne skiftet
SINTEF har levert sin første bærekraftrapport som viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål.
– Kartleggingen viser at næringslivet er i full gang med det grønne skiftet og at vi er en viktig bidragsyter til bærekraft, innovasjon- og omstilling i Norge, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Bruker fiskeegg som miljøsensor
Miljøgifter kan skade organismer i havet, men det er vanskelig å måle effekten av de skadelige stoffene. Forskere har oppdaget at fiskeegg er en svært god indikator på hvilke miljøgifter som gjør skade.
Bioplast ikke tryggere enn annen plast
Bioplast inneholder like giftige stoffer som den vanlige plasten, viser ny forskning.
Kan vi finne spor av gamle mobiltelefoner og elektronikk i fjordene våre?
SINTEF har fått 11 millioner kroner for å finne ut om mineraler fra sjeldne jordarter bidrar til å forurense fjordene våre. Med på laget har de forskere fra Norge, Danmark og Tyskland.
Klarer å utnytte hvert eneste gram av fisken
Etter at fisken er filetert står man igjen med rest-råstoff som tilsvarer over 60 prosent av slaktet. Snart kan dette bli til høykvalitetsolje, smaksnøytrale fiskeproteiner og fiskegelatin eller flammehemmere – uten at så mye som ett eneste gram går i søpla.
NTNU eier nå verdens kanskje mest avanserte undervannsdrone
NTNU har kjøpt seg en seks meter lang slangedrone. Den skal benyttes til forskning i Trondheimsfjorden. Leverandør er Eelume, en bedrift med utspring fra universitetet.
Hvorfor trives ikke sjøørreten lenger?
Det blir mindre sjøørret i havet. Forskerne vet ikke årsaken. Ørret i to elver i Nordland er nå studert. Etter hvert skal sjøørret langs hele norskekysten undersøkes.
Hva skjer med oljen etter et utslipp i havet?
Det skal et internasjonalt forskerteam bidra til å finne svaret på ved å studere hvordan olje brytes ned av mikroorganismer i havet. Dette vil bidra til viktig kunnskap når man skal vurdere hvilke tiltak man bør benytte ved oljesøl i fremtiden.
Lekkasjer fra CO2-lagring påvirker havbunnene ulikt
Sedimentene på havbunnen påvirkes ulikt ved eventuelle CO2-lekkasjer. Det kan få stor betydning for våre marine økosystemer, viser forsøk i en helt spesiell trykktank laget av titan.
Studentbedrift vil overvåke stengte oljebrønner
Når oljebrønner på havbunnen er tømt, plugges de igjen. Det kan likevel oppstå lekkasjer, og olje og gass kan slippe ut. Hvordan overvåke brønnene? NTNU-studenter har en plan og har startet et firma. Nylig fikk de en million kroner fra Forskningsrådet til å utvikle ideen.
Robotskilpadder i oppdrettsanlegg gjør fisken mindre stresset
Forsøk med robotskilpadder som overvåker oppdrettsfisk viser vei for en robotteknologi som bedrer overvåking av fiskemerder. Det kan bidra til å forhindre rømming.
Rensefisken ofres i kampen mot lakselus
Forskning viser at oppdretterne selv er tvilende til om rensefisken er en effektiv avlusingsmetode. – Oppdretterne forteller oss at de ønsker et forbud mot bruk av enkelte arter og de er dessuten meget kritiske til transport av villfanget rensefisk, sier forsker Kristine Størkersen. Hun er blant dem som har bistått Mattilsynet med å få oversikt over situasjonen.
Knekker oppdrettskoden for ny supermat
Sjøpølser inneholder en rekke stoffer som er bra for oss – og er ettertraktet både på kinesiske restauranter og hos helsekostprodusenter. Men flere sjøpølsearter trues av utrydning. Derfor ønsker norske forskere å gjøre sjøpølsa til ny oppdrettsart. På land.
Her er klimaregnskapet for norsk sjømat
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.
Havbruk og innestemme
Havbruk påvirker mennesker og miljø og vil alltid vekke følelser. Derfor er det viktig å legge til rette for en god dialog, der følelsene kan påvirkes av fakta.
Kunstig sand kan spore forurensning i vannet
Om drikkevannet ditt blir forurenset, vil du at folk skal finne ut hvor forurensningen kommer fra. Kunstig sand med DNA kan gjøre dette lettere.
Flere folk og færre fisk gir mangel på omega-3 i verden
Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?
Hva skjer i Barentshavet om isen forsvinner?
Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet «Arven etter Nansen» skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.
– Korallfisk tåler surere vann enn antatt
Flere studier har påstått at havforsuring får korallrevfisk til å oppføre seg så annerledes at det kan true overlevelsen deres. Det viser seg å ikke stemme.
Sporet mikroplastens reise i Arktis
Hvordan havner mikroplast i polare områder? Jacob Berg Lofthus ble med da venner dro på seiltur til Grønland. Men han ville gjøre nytte for seg også.
Plastsøppel sprer fremmede maneter og skjell
Forsker Francesca Verones har fått et prestisjefylt millionstipend fra EU for å forske på hvordan mennesker påvirker havet.
Kan tang og tare bli norsk hverdagskost?
Tang og tare brukes som mat flere steder i verden, men her til lands er vi ikke kommet skikkelig i gang ennå. Det kan endre seg.