Slik kan fremtiden for det genredigerte mennesket bli
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke.
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke.
Fiskeoppdrett på land har mange fordeler for både miljøet og fisken. Sistnevnte er utsatt for lakselus og smittsomme sykdommer i havet. Landbasert oppdrett kan også bidra til kortreist fisk i land uten kystlinje.
Lys på forskningsfartøy påvirker livet i havet helt ned til 200 meters dyp. For å forstå mer av livet i det mørke dypet, satser forskerne derfor på selvgående undervannsfarkoster som ikke trenger lys for å arbeide.
Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme. Funnene viser overraskende legemiddelfunn.
Hvor mye finnes av de aller minste plastfragmentene i havene våre, og hvor giftige er de? Nå vil forskere ha svar. Det krever helt nye forskningsmetoder.
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Det som er sikkert er at på Mjøsas bunn finnes mange sunkne skip, lastebiler og ammunisjon som er dumpet i Norges største innsjø. Denne uken starter første del av et stort forskningsprosjekt som kartlegger hva som finnes i dypet. Og det er en viss sjanse for å finne spor etter vikingskip.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Denne ROV-en kan operere helt på egen hånd og følger med fiskens oppførsel og helse med argusøyne – uten å skremme den. I tillegg inspiserer den merdens tekniske tilstand. Hils på Mr. Cage Reporter.
I et helt nytt undervisningsopplegg skal elever i videregående skole utvikle plattformer som kan samle inn havdata som saltinnhold, temperatur, bølger, vindforhold. Data som elvene samler inn skal brukes i forskning hos SINTEF og NTNU.
Dopamin kan utløse lykkefølelse i mennesker. Vannlopper som utsettes for dopaminregulerende stoffer får tilsynelatende flere fordeler.
Nå åpner et nytt forskningssenter for robotikk som skal gi økt kunnskap om havet ved hjelp av undervannsdroner og -roboter. – Dette kan få betydning for Norges rolle internasjonalt som en stormakt til havs.
SINTEF har levert sin første bærekraftrapport som viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål.
– Kartleggingen viser at næringslivet er i full gang med det grønne skiftet og at vi er en viktig bidragsyter til bærekraft, innovasjon- og omstilling i Norge, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Miljøgifter kan skade organismer i havet, men det er vanskelig å måle effekten av de skadelige stoffene. Forskere har oppdaget at fiskeegg er en svært god indikator på hvilke miljøgifter som gjør skade.
Bioplast inneholder like giftige stoffer som den vanlige plasten, viser ny forskning.
SINTEF har fått 11 millioner kroner for å finne ut om mineraler fra sjeldne jordarter bidrar til å forurense fjordene våre. Med på laget har de forskere fra Norge, Danmark og Tyskland.
Etter at fisken er filetert står man igjen med rest-råstoff som tilsvarer over 60 prosent av slaktet. Snart kan dette bli til høykvalitetsolje, smaksnøytrale fiskeproteiner og fiskegelatin eller flammehemmere – uten at så mye som ett eneste gram går i søpla.
NTNU har kjøpt seg en seks meter lang slangedrone. Den skal benyttes til forskning i Trondheimsfjorden. Leverandør er Eelume, en bedrift med utspring fra universitetet.
Det blir mindre sjøørret i havet. Forskerne vet ikke årsaken. Ørret i to elver i Nordland er nå studert. Etter hvert skal sjøørret langs hele norskekysten undersøkes.
Det skal et internasjonalt forskerteam bidra til å finne svaret på ved å studere hvordan olje brytes ned av mikroorganismer i havet. Dette vil bidra til viktig kunnskap når man skal vurdere hvilke tiltak man bør benytte ved oljesøl i fremtiden.
Sedimentene på havbunnen påvirkes ulikt ved eventuelle CO2-lekkasjer. Det kan få stor betydning for våre marine økosystemer, viser forsøk i en helt spesiell trykktank laget av titan.
Når oljebrønner på havbunnen er tømt, plugges de igjen. Det kan likevel oppstå lekkasjer, og olje og gass kan slippe ut. Hvordan overvåke brønnene? NTNU-studenter har en plan og har startet et firma. Nylig fikk de en million kroner fra Forskningsrådet til å utvikle ideen.
Forsøk med robotskilpadder som overvåker oppdrettsfisk viser vei for en robotteknologi som bedrer overvåking av fiskemerder. Det kan bidra til å forhindre rømming.