Ny metode kan avsløre miljøgiftlekkasjer fra ammunisjon i Mjøsa
En slangerobot med spesielle «øyne» ser at granater på bunnen av innsjøen har sitt helt unike fingeravtrykk. Dermed kan forskere overvåke om de lekker miljøgifter.
Det har blitt dumpet ammunisjon i Mjøsa i flere tiår. Og dumpefeltet er ti ganger større enn først antatt. Dette kom fram i en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i fjor.
Derfor sendte forskere ned en slangerobot for å samle datamateriale fra feltet. Den hadde hyperspektrale kameraer, en teknologi som fanger opp av flere hundre ganger så mange bølgelengder som det menneskelige øyet – og dermed ting som vanligvis er usynlige for oss.
Nå er de første bildene fra robotdykket ferdig analysert.
– En ubetinget suksess
– Et av formålene med å slippe slangeroboten Eely løs i Mjøsa var å se om den med sitt spesialutstyr kunne identifisere ammunisjon og eventuelle lekkasjer, sier Geir Johnsen, professor i marinbiologi ved NTNU.
Det som er blitt omtalt som verdens mest avanserte undervannsrobot har nemlig aldri vært i ferskvann tidligere. Hvordan den ville prestere i Mjøsa, var derfor et åpent spørsmål.
– Det var en innertier. Vi har fått bekreftet at den hyperspektrale kamerateknologien kan identifisere, kartlegge og overvåke ammunisjonen i innsjøen. Og – analysene viser at granatene har sitt helt unike optiske fingeravtrykk.
– Det tillater oss systematisk å skille ulike typer ammunisjon fra hverandre og andre gjenstander. På den måten kan vi få en grundig oversikt over hvor mye ammunisjon det faktisk dreier seg om, og ikke minst hvordan den forandrer seg over tid, sier Johnsen.
For selv om han ikke vil spekulere i hva ammunisjonen inneholder, dreier det seg neppe noe helsefremmende.
Vil gi bedre grunnlag for beslutninger
Johnsen forteller videre at man fremdeles ikke vet hvor mye av ammunisjonen som ligger tildekket av mudder og andre sedimenter. Trolig ligger det mye mer i området enn man tidligere har sett.

Undervannsroboter har tidligere funnet ammunisjon og eksplosiver som er dumpet i Mjøsa. Også på steder man ikke kjente til. Foto: NTNU
– Det er det vi begynner å se konturene av nå. Bildene av den synlige ammunisjon viser misfarging av sedimentene rundt. Det kan tyde på at den kjemiske sammensetningen her er annerledes enn ellers. Så dersom den nedsedimenterte ammunisjonen lekker, kan vi oppdage den i form av misfargede «flekker» på bildene, forklarer han.
– Det viktig for å skaffe mer kunnskap om dette, ellers har man ikke noe godt grunnlag når viktige beslutninger skal tas. Lekker ammunisjonen? Og i så fall hvor mye? Hva er langtidseffektene av det? Og hvilke tiltak kan igangsettes for å bøte på det? Å få svar på slike spørsmål er en forutsetning for å kunne forvalte Mjøsa på en klok måte.
Hornulka snuser på granatene
Forskerne har også oppdaget at fisker av arten hornulke tilbringer mye tid rundt ammunisjonen.
Denne litt mystiske fisken ble «fanget» i Innlandet ved slutten av forrige istid, og har siden tilpasset seg livet på bunnen av Mjøsa.
– Det at den oppholder seg mye i nærheten av ammunisjonen, gjør den til en mulig interessant biomarkør, sier Johnsen.
– Dersom prøver av denne fisken viser seg å være tydelig annerledes enn prøver fra fisken andre steder, kan det si oss noe om måten ammunisjonen påvirker økologien i Mjøsa.
Les også: Har funnet skipsvrak på bunnen av Mjøsa
Ferske millioner fra fylkeskommunen
Innlandet fylkeskommune bevilget nylig ti ferske millioner til Oppdrag Mjøsa.
Prosjektleder Jørn Wroldsen er glad for at fylkeskommunen anerkjenner viktigheten av å forstå tilstanden til Norges største drikkevannskilde bedre.
– Oppdrag Mjøsa er på mange måter en pilot for en mer kunnskapsstyrt forvaltning av våre felles ferskvannsressurser. Resultatene av denne forskningen vil kunne ha betydning for forvaltningen ikke bare i Norge, men også globalt, sier han.
Wroldsen forteller videre at midlene gir et større spillerom enn man ellers ville hatt.
– Førsteprioritet nå er å få tatt fysiske prøver av sedimentene rundt ammunisjonen. Det kommer til å kreve en undervannsdrone med en spesialbygd innretning som gjør den i stand til å utføre prøvetaking på et langt høyere presisjonsnivå enn tidligere, sier han.
Kilde:
Rapport fra FFI