Får millioner for å forske på koraller
Førsteamanuensis Lena van Giesen mottar støtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) på 18 millioner kroner for å forske på korallen Lophelia pertusa.
Førsteamanuensis Lena van Giesen mottar støtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) på 18 millioner kroner for å forske på korallen Lophelia pertusa.
Børsnoterte selskaper verden over må fortelle aksjeeierne om finansielle risikofaktorer. Nå kan risikoen tilknyttet klimaendringer bli en del av dette. Et viktig steg for klimaet, mener forskere.
Mange arter vet vi svært lite om. Dessverre er det ofte ikke noe godt tegn.
Det har forskere nå lykkes å bevise. Den nye kunnskapen vil gi oss bedre dyrevelferd under fangst, samtidig som kvaliteten på makrellen heves.
Australia har et overvåkningsprogram av havbunnen hvor de kan følge nøye med på miljøforandringer. Nå har NTNU tiltrukket seg en av nøkkelforskerne herfra.
DNA fra europeiske arter samles i et åpent oppslagsverk. I Norge er vi godt i gang.
Hvilke organismer vil overleve og hvilke vil bukke under når klimaet endrer seg? En liten fiskelarve har gitt overraskende innsyn i hvordan hjernen reagerer når temperaturen stiger.
Modellforsøk av oppdrettsanlegg i basseng har gitt oss ny innsikt: De tekniske kravene til bransjen holder ikke mål. Rømningssikkerheten skal bli bedre med ny teknisk standard.
Er det for sent å redde planeten vår? Professor Jianguo Liu er den nyeste vinneren av Gunnerusprisen i bærekraft. Han gir oss håp.
Kunstig intelligens kommer til nytte under vann når SFI Exposed og SINTEF utvikler løsninger for å øke sikkerheten i fiskeoppdrett under røffe forhold.
Kvikksølv i overflaten i arktiske strøk synker om vinteren. Straks kvikksølvet når havbunnen, kan det bli påvirket av bakterier som gjør om kvikksølvet til en giftig form.
Fiske med ringnot er vanskelig. Nå har forskere utviklet metoder som kan hjelpe fiskerne med å spare tid og øke verdien på fangsten.
I 25 år har forskere og amatører kartlagt nakensnegler i Norge. Nå er alle de kartlagte artene samlet i én oversikt.
Uunngåelige lekkasjer av miljøskadelige smøremidler fra skip gir årlig et utslipp som tilsvarer Norges areal. Nå er norske teknologer med på å utvikle veier ut av uføret.
Biologer og kybernetikere ved NTNU har bygget en smart robot. Den er kjapp og rimelig i drift, og kan blant annet ta prøver av mikroplast og måle tettheten av lakselus.
På kryss og tvers i jordas hav ligger rundt 1,2 millioner kilometer med fiberoptiske telekommunikasjonskabler. Nok til å gå rundt planeten 30 ganger. Disse kan også brukes til å spionere på hvaler.
Når laksen får i seg parasitter, er det kanskje ikke parasitten alene som avgjør om fisken blir syk. For parasitten har også blindpassasjerer.
Dyrenes evne til å tilpasse seg er nøkkelen til å overleve. Men denne evnen kan ha en pris, viser forsøk med sebrafisk i laboratoriet.
Et banebrytende forsøk fant sted i slutten av mai. På samme tid og sted undersøkte forskere livet i havet i Kongsfjorden på Svalbard ved hjelp av flere typer fartøy og sensorer.
I det reviderte statsbudsjettet etterlyser regjeringa løsninger basert på godt kunnskapsgrunnlag om havbruk til havs. Vi i EXPOSED, senter for forskningsdrevet innovasjon, har jobbet med dette i flere år.
I Arktis opererer flere enn 600 fiskefartøyer. 26 store tankskip forurenser mer enn alle fiskefartøyene til sammen. Tankskipene blir dermed de største forurensningssynderne i denne sårbare regionen.
Nylig sjøsatte SINTEF og NTNU den andre av to observasjonsbøyer i Trondheimsfjorden. Sensorene gjør det mulig å samle inn og kommunisere ut havdata i sanntid.
Når kraftverkene brått stenger av vannet, risikerer vi at fiskeyngel og annet liv i elver dør. Regler må endres, menes forskere og fiskere.
I grenselandet mellom land og hav finnes en naturtype som er så oversett at den lenge var uten offisielt norsk navn. Men den kan vise seg å ha svært ettertraktede egenskaper.