Nå kan dyrket tare bli like god som vill tare
Norge eksporterer allerede alginat for store beløp. Nye funn kan gjøre industrien enda større og mer bærekraftig.
Norge eksporterer produkter fra stortare og grisetang for over en milliard i året. Av taren utvinner industrien hovedsakelig alginat som brukes i over 600 ulike produkter, som maling, softis, sauser, bandasjer, bleier, medisin mot sure oppstøt og materiale for å kapsle inn celler og medisin. Markedet er langt fra mettet.
– Alginat begynner å bli mangelvare på det globale markedet. Her er det store muligheter om vi kunne dyrke mer tare som ga alginat av god nok kvalitet, sier professor Finn Aachmann, som leder tareplattformen.
Tareplattformen
- Tareplattformen er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF, NMBU, Nofima, Møreforskning og en rekke tilknyttede bedrifter.
- Gruppen skal utvikle produkter fra dyrkede arter som sukkertare, butare og søl.
I dag er all stortaren høstet fra de store tareskogene som vokser vilt langs kysten vår, men det er begrenset hvor mye mer vi kan høste. Vi trenger nye ressurser om vi vil utvide det norske taremarkedet. Dyrket tare er et gunstig alternativ.
- Les også: Vil gjøre taredyrking til storindustri
Tareindustrien vokser
Stortare vokser så sakte at det ikke lønner seg å dyrke denne arten. Derimot har taredyrking av mer hurtigvoksende arter utviklet seg til en helt egen industri det siste tiåret.
Professor Finn Aachmann ser store muligheter for alginat fra dyrket tare. Her under årsmøtet til SFI Industriell bioteknologi. Foto: Aleksander Båtnes, NTNU
– I år ble det dyrket mellom 600 og 700 tonn av sukkertare og butare på tau i sjøen, sier Katharina Nøkling-Eide, stipendiat på tareplattformen.
Men alginat kommer i mange former, og den dyrkede sukkertaren og butaren gir ikke alginat av like høy kvalitet som den viltvoksende stortaren gjør. Dyrket tare er såpass dyrt i dag at den bare brukes til mat.
– Dette er ergerlig. Vi kunne oppskalere denne produksjonen kraftig dersom vi finner nye, gode produkter fra dyrket tare. Alginat kunne være et slikt produkt, sier stipendiaten.
Heldigvis kan nye funn bidra til at vi får bedre alginat fra den dyrkede taren også. Forskningsarbeidet foregår i tareplattformen og SFI Industriell Bioteknologi (SFI-IB).
Kan gjøre dyrkede arter like gode
– Vi har utviklet en ny metode for å oppgradere alginater fra dyrket tare effektivt, sier Aachmann.
Løsningen involverer noen enzymer kalt epimeraser. Enzymer fremmer kjemiske reaksjoner mellom ulike stoffer uten at enzymene selv brukes opp.
Alginater
- Alginater er egentlig sukker, såkalte polysakkarider.
- Disse alginatene har gunstige egenskaper som brukes til fortykning og geling av ulike materialer. Dette gjør dem ettertraktet i industrien.
- De fleste alginatene kommer fra brunalger, hvorav navnet, men noen bakterier produserer også alginater.
– Disse epimerasene gjør om mannuronsyre til guluronsyre i alginatkjeden, slik at alginatene blir likere alginatene fra stortare enn de i utgangspunktet var. Det er mer gunstig industrielt, sier professoren.
Forskere isolerte akkurat disse enzymene for første gang fra en alginatproduserende bakterie i Trondheim for over 50 år siden, så forskningen har lange tradisjoner her. Likevel har ikke tareindustrien omfavnet løsningen til nå.
- Les også: Tang og tare mer enn mat
Krever mye tid og ressurser – inntil nå
– De siste 30 årene har flere studier vist at vi kan bruke disse epimerasene til å oppgradere alginater fra tang og tare, men uten at tareindustrien har tatt dem i bruk ennå, sier Aachmann.
Det krever nemlig ekstra tid og ressurser for å oppgradere alginater etter at de er utvunnet og renset fra tarebiomassen. Da er det ikke særlig fristende for industrien å bruke det heller.
Men. Hva om du kunne tilsette disse enzymene samtidig som du utvinner alginatet fra taren? Sånn at du slapp å bruke tid og penger på å gjøre det i etterkant?
Og akkurat det er det forskerne har fått til. Studien utførte de i et felles tarelaboratorium i Trondheim.
Det ligger store penger i taredyrking. Katharina Nøkling-Eide bidrar. Foto: Aleksander Stokke Båtnes, NTNU
Gjør alginatet bedre allerede under utvinningen
– Vi viser at det går an å epimerisere alginater fra sukkertare, butare og laminafraksjonenLamina er den bladlignende delen i toppen av stilken. fra stortare i selve alginatekstraksjonsprosessen, sier Nøkling-Eide.
Med andre ord forbedrer du alginatet samtidig som du utvinner det fra taren. Tidsbesparende og kostnadseffektivt.
– I storskalaforsøk greide vi å få et like godt alginat fra dyrket sukkertare som industrien normalt ville få fra villhøstet stortare, sier Nøkling-Eide.
Forskerne har full tro på at det går an å gjøre noe tilsvarende med dyrket butare også.
Enzymer kan gjøre alginatene bedre egnet for industrien. En ny metode er mye mer effektiv og billigere. Foto: Aleksander Båtnes, NTNU
Gode nyheter for taredyrkerne
– Funnene i denne studien er oppløftende. I framtida kan norsk alginat også komme fra dyrket tare, sier Aachmann.
Taredyrkerne er også avhengige av etablerte taremarkeder for å ha noen å selge all taren sin til. Dette er et bidrag til at dyrkerne kan gjøre produksjonen enda større.
– Alginatmarkedet er et allerede etablert marked, og kan sikre taredyrkerne fremover. Sånn sett er dette en vinn-vinn-situasjon, sier Nøkling-Eide.
Nye produkter fra tare er viktig for SFI Industriell Bioteknologi. Senterets partnere er SINTEF, NTNU, NMBU og NORCE og 16 industribedrifter.
Referanse: Katharina Nøkling-Eide, Finn Lillelund Aachmann, Anne Tøndervik, Øystein Arlov, Håvard Sletta, In-process epimerisation of alginates from Saccharina latissima, Alaria esculenta and Laminaria hyperborean, Carbohydrate Polymers. https://doi.org/10.1016/j.carbpol.2023.121557
