Laks som spiser laks er mer miljøvennlig
Vi bør utnytte hele laksen og ta vare på mer av den hjemme i Norge. Da skåner vi miljøet samtidig som laksen trives, mener forskere.
Vi bør utnytte hele laksen og ta vare på mer av den hjemme i Norge. Da skåner vi miljøet samtidig som laksen trives, mener forskere.
– Skal kystsamfunn være bærekraftige, er fellesskap mellom generasjonene avgjørende. Betydningen av barns læring gjennom arbeid er undervurdert, sier professor Anne Trine Kjørholt.
Det totale verdiskapingsbidraget fra havgående fiskeflåte i Norge var i fjor på på 32,8 milliarder kroner inkludert ringvirkninger.
Hva er folks holdninger til mat, bærekraft, nye matvarer og tilsetninger i maten? Forskere har fått en del svar.
Fiske med ringnot er vanskelig. Nå har forskere utviklet metoder som kan hjelpe fiskerne med å spare tid og øke verdien på fangsten.
I dag er brosme sett på som bifangst av lav verdi. Men vårt testpanel hadde en annen mening.
Forskerne fikk en vill idé: Hva om vi mater børstemark med lokal, dyrket tare? Resultatet viste seg å ende som et “gullkantet” produkt: Et lokalprodusert og bærekraftig laksefôr med høy kvalitet.
I det reviderte statsbudsjettet etterlyser regjeringa løsninger basert på godt kunnskapsgrunnlag om havbruk til havs. Vi i EXPOSED, senter for forskningsdrevet innovasjon, har jobbet med dette i flere år.
Professor mener at ni av ti måltider vil se annerledes ut i 2050 enn i dag. Det er allerede industriprosesser i gang med å dyrke kjøtt.
SINTEF lanserer et globalt klimafond under klimatoppmøtet i Glasgow – for forskning på løsninger som kan dra klimagasser ut av atmosfæren og havet.
Taredyrking kan bli et viktig klimatiltak. Løsningen krever ingen avanserte teknologier for lagring av CO2-en som bindes, men kan bli like effektiv som Langskip.
Intelligent robothåndtering skal øke lønnsomheten og redusere matsvinn i produksjonsleddet. Hils på roboten som både har syn og følsomme hender.
Det finnes trolig millioner av tonn med marine arter i havet som ikke blir utnyttet. Nå skal de opp på tallerkenen.
Forskere undersøker om det lille krepsdyret raudåte kan bli en viktig fôringrediens til laks. Håpet er at smaksrikt raudåteprotein vil føre til økt overlevelse og bedre fiskevelferd.
Lys på forskningsfartøy påvirker livet i havet helt ned til 200 meters dyp. For å forstå mer av livet i det mørke dypet, satser forskerne derfor på selvgående undervannsfarkoster som ikke trenger lys for å arbeide.
Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme. Funnene viser overraskende legemiddelfunn.
Verden forbereder seg på å fjerne mye CO2 fra atmosfæren. En norsk studie skal vise om vi kan hjelpe til ved å “begrave” dyrket tare til havs eller på land.
Etter at fisken er filetert står man igjen med rest-råstoff som tilsvarer over 60 prosent av slaktet. Snart kan dette bli til høykvalitetsolje, smaksnøytrale fiskeproteiner og fiskegelatin eller flammehemmere – uten at så mye som ett eneste gram går i søpla.
Sjøpølser inneholder en rekke stoffer som er bra for oss – og er ettertraktet både på kinesiske restauranter og hos helsekostprodusenter. Men flere sjøpølsearter trues av utrydning. Derfor ønsker norske forskere å gjøre sjøpølsa til ny oppdrettsart. På land.
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.
Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Avfall fra landbasert oppdrett kan brukes til å produsere børstemark, næringsrik mat for både oppdrettslaks og reker, viser ny forskning. I tillegg kan biproduktet fra børstemarkproduksjonen bli til nyttige lavkostprodukter som gjødsel eller biogass.
Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå marine arter, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra 10-15 minutter til 2-3 sekunder.