Lakseoppdretterne må betale for seg!
De norske lakseoppdretterne har tjent seg søkkrike på bruken av fellesskapets naturressurser og at Staten beskytter dem mot konkurranse.
Råstoff fra havet
LASTER INNHOLD
Skal vi kaste bort mat på biogass?
Mye av det som brukes til biogass i dag, burde ikke gå dit i utgangspunktet. Biogass er en løsning kommet for å bli, men vi må samtidig unngå at vi sender for mye den veien. Det er ikke en quick fix som fjerner hele avfallsutfordringen vår.
Fiskeoppdrett minst skadelig for havbunnen i nord
Miljøforholdene på havbunnen rundt oppdrettsanlegg blir stort sett bedre dess lengre nord du kommer i Norge.
Kjøleanlegg i små fiskebåter kan minske matsvinn og gi bedre kår for fangsten
Kun fem prosent av små fiskebåter kjøler fangsten om bord. Det til tross for at temperatur spiller en avgjørende rolle når det kommer til kvalitet og holdbarhet.
– Vi kaster verdifullt råstoff på havet
Verden trenger mer av de verdifulle næringsstoffene som finnes i slo, lever og rogn. Samtidig kastes mye av dette råstoffet på havet. Det er det god grunn til å slutte med.
Jakter på ny og sirkulær fôrressurs fra havet
Børstemark og soldatfluelarver kan vokse på slam fra oppdrett og bli til proteinrikt fôr for fisk og husdyr. Men giftige stoffer kan bli med i loopen. Nå vet forskere mer om hvilke stoffer vi må holde øye med.
Forskere vil resirkulere livsviktig grunnstoff
Slik kan vi begrense tapet av det livsnødvendige grunnstoffet fosfor i Norge.
Vi kan få et tareeventyr
Akkurat slik Stavanger i sin tid tok grep og ble “oljehovedstaden”, har Trøndelag nå en gyllen sjanse til å skape et industrielt tareeventyr.
Her snuser Michelin-kokkene på fremtidens mat
Hvordan vil et måltid bestående av havsalat, tare, snegler, tanglopper og sjøpølse se ut? Og kan slike råvarer friste Michelin-kokker fra Belgia og Nederland? Det kan se sånn ut.
Fiskerester kan bøte på råvaremangel og gi oss bedre helse på kjøpet
Mer enn 1 000 000 tonn restråstoff fra fiskerinæringen kan redde mat- og kosmetikkbransjen fra råvaremangel og skape nye arbeidsplasser. Stikkord: omega 3-rike marine oljer, kollagen og gelatin.
Kunstig intelligens gir smartere bruk av tang og tare
Tang og tare, eller makroalger, brukes i mange produkter, og kan bli enda viktigere framover. Kunstig intelligens kan hjelpe oss så vi unngår å overforbruke denne ressursen.
Nå kan dyrket tare bli like god som vill tare
Norge eksporterer allerede alginat for store beløp. Nye funn kan gjøre industrien enda større og mer bærekraftig.
Klimaendringer på Grønland kan skape trøbbel for sjørøya
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
Denne lille skapningen kan redusere behovet for import av soya
Fisken i havet spiser arter lenger ned i næringskjeden. Kan de samme artene danne grunnlag for en ny fôrindustri for fiskeoppdrett?
Hvor trygg er sushien din?
Bakterier i rå sjømat kan gjøre deg syk. Sjømat kan også spre bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Blant disse er Aeromonas.
Laks som spiser laks er mer miljøvennlig
Vi bør utnytte hele laksen og ta vare på mer av den hjemme i Norge. Da skåner vi miljøet samtidig som laksen trives, mener forskere.
Plasten i havet kan spre antibiotikaresistens
Bakterier som kommer ut i havet via avløpsvann og kloakk trives i biofilm på plastsøppel. Det kan føre til et litt uventet problem: Nemlig antibiotikaresistens.
– Bra for barn å oppleve arbeidslivet
– Skal kystsamfunn være bærekraftige, er fellesskap mellom generasjonene avgjørende. Betydningen av barns læring gjennom arbeid er undervurdert, sier professor Anne Trine Kjørholt.
Norsk fiskeflåte sysselsatte 21.000 årsverk
Det totale verdiskapingsbidraget fra havgående fiskeflåte i Norge var i fjor på på 32,8 milliarder kroner inkludert ringvirkninger.
Yngre mest opptatt av bærekraft og dyrevelferd
Hva er folks holdninger til mat, bærekraft, nye matvarer og tilsetninger i maten? Forskere har fått en del svar.
Hjelper ringnotfiskere i jakten på det perfekte kast
Fiske med ringnot er vanskelig. Nå har forskere utviklet metoder som kan hjelpe fiskerne med å spare tid og øke verdien på fangsten.
Brosme – den nye torsken?
I dag er brosme sett på som bifangst av lav verdi. Men vårt testpanel hadde en annen mening.
I framtida kan norsk laks mates med denne kortreiste krabaten
Forskerne fikk en vill idé: Hva om vi mater børstemark med lokal, dyrket tare? Resultatet viste seg å ende som et “gullkantet” produkt: Et lokalprodusert og bærekraftig laksefôr med høy kvalitet.
Heftige havforhold krever nye løsninger
I det reviderte statsbudsjettet etterlyser regjeringa løsninger basert på godt kunnskapsgrunnlag om havbruk til havs. Vi i EXPOSED, senter for forskningsdrevet innovasjon, har jobbet med dette i flere år.