Torskehoder blir supermat i stedet for søppel
I 2016 fisket vi 400 000 tonn norsk torsk. En femtedel av dette enorme volumet utgjør torskehoder, som ofte kastes. Denne “søpla” kan bli høykvalitets proteinpulver.
Råstoff fra havet
LASTER INNHOLD
– Trøndersk supertare bør bli vår nye oppdrettsart
Oppdrettseventyret til Salmar startet på trøndelagskysten. Nå har forskere funnet ut at havområdene nord-øst for Frøya også er spesielt godt egnet for tareproduksjon.
Manetslim for å fjerne mikroplast i havet
Det blir stadig mer mikroplast i havet. Også mengden maneter i havet øker. Hvorfor ikke bruke det ene problemet til å løse det andre med?
Frossen torsk like god som fersk?
Ja. Dersom torsken håndteres på riktig måte, viser ferske fiskeforsøk.
Roboten – den nye bonden?
Forskere jobber med å imøtekomme matbehovet som befolkningsveksten fører med seg. Skal vi slippe å gå sultne i framtida må smitt og smule av råvarer benyttes, i tillegg til at vi for alvor må høste av de muligheten havet gir oss.
Gjennombrudd for «norsk nori»
For første gang har rødalgen fjærehinne blitt til i et norsk laboratorium.
Store deler av fisken kastes
Hvert år går 340.000 tonn utnyttbart råstoff fra hvitfisk rett i havet. Men nå har fiskeindustrien funnet løsninger som kan stoppe denne utviklingen.
Nye oppdagelser i polarnatta
Helt siden forrige århundreskifte har biologer og havforskere trodd at det var lite aktivitet i polare strøk i mørketiden, og at regionen nærmest var en «biologisk ørken». De tok grundig feil.
Forsket seg fram til fiskelykke
Snart kan det være slutt på å bruke kravlende mark eller fiskebiter som agn. Nylig fikk gründerbedriften Kvalvik Bait førstepris for sitt kunstige agn på Europas største bransjemesse for fiskeutstyr.
Manetinvasjon i Trondheimsfjorden
Varmere vann gjør at nye arter kommer inn i Trondheimsfjorden. Det er dårlige nyheter for torskebestanden, sier erfaren forsker. Men endrede fiskemetoder gir også problemer.
Virvelløse dyr mot antibiotikaresistente bakterier
Forskere jakter på naturstoff som kan bekjempe resistente bakterier.
– Arktis er viktig for både Norge og Japan
Japan kan virke langt fra Arktis, men landet har lenge vært et aktivt medlem av det globale forskersamfunnet i å studere alt fra marine økosystemer til forurensning i Arktis. I juni møtes nordmenn og japanere for å presentere forskningsresultater og bygge partnerskap.
– Neste kapittel i norsk historie handler om å erobre havrommet
70 prosent av Jordas overlate består av vann, og det er i havet mye av fremtidens næringsutvikling vil skje. NTNU utforsker havdypet med ny teknologi.
Vil bedre torskens aller siste reis
“Snillere” fangst og avliving under trålfiske vil lønne seg for både fisken, lommeboka og miljøet.
Kamera med skjerpet syn under vann
Et nytt undervannskamera vil se to-tre ganger lengre i havet enn dagens kameraer og måle avstand til objekter. Dette vil lette alt arbeid under vann.
Derfor sliter vi med å endre klimavanene
Overfisking er en del av klimaproblemet. At vi må endre vanene våre er det liten tvil om, men hva skal vi gjøre, og hvorfor er det så vanskelig?
Fiskeoppdrett storforbruker av fosfor
Fosfor er nødvendig for alt liv. Men det er også en begrenset ressurs som vi sløser med.
Opptatt av mat og miljø? Grill sild!
Les hvorfor du bør grille sild og makrell i sommer. Her får du også kokkens grilltips.
Ny kjølemetode skal gi økologisk “supermat”
Har du hørt om metoden som gjør at laksen holder seg fersk en hel måned, uten bruk av kjemikalier?
Hopp i havet – svøm med laksen
Ved hjelp av 3D-teknologi kan du selv ta turen under vann og svømme rundt med laks.
Liten kreps blir big business
Det er å klart for å bygge verdens første industrianlegg for oppdrett av hoppekreps. Den lille krepsen skal bli yngelfôr til produksjon av berggylt, tunfisk, kveite og andre marine fiskearter.
Henter ut “gull” fra fiske- og planterester
Nye metoder skal hente ut verdifulle proteiner, antioksidanter og oljer fra lakse-avskjær og rapsrester. Komponentene skal brukes i helsekost og hudprodukter.
Hva spiser vi om 20 år?
Langs Norges kyst finner du råvarer som vi bruker lite av i dag. Men våre matvaner endrer seg stadig. Skoleklasser skal få lære om mulighetene.
Surt hav – mindre mat til fisken
Raudåte utgjør opptil 90 prosent av næringsgrunnlaget i nordlige havområder, og spises av både fisk og bardehval, men når havet forsures av CO2-utslipp kan raudåte-massen krympe betraktelig.