Etter at fisken er filetert står man igjen med rest-råstoff som tilsvarer over 60 prosent av slaktet. Snart kan dette bli til høykvalitetsolje, smaksnøytrale fiskeproteiner og fiskegelatin eller flammehemmere – uten at så mye som ett eneste gram går i søpla.
Sjøpølser inneholder en rekke stoffer som er bra for oss – og er ettertraktet både på kinesiske restauranter og hos helsekostprodusenter. Men flere sjøpølsearter trues av utrydning. Derfor ønsker norske forskere å gjøre sjøpølsa til ny oppdrettsart. På land.
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.
Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Avfall fra landbasert oppdrett kan brukes til å produsere børstemark, næringsrik mat for både oppdrettslaks og reker, viser ny forskning. I tillegg kan biproduktet fra børstemarkproduksjonen bli til nyttige lavkostprodukter som gjødsel eller biogass.
Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå marine arter, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra 10-15 minutter til 2-3 sekunder.
I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
I 2016 fisket vi 400 000 tonn norsk torsk. En femtedel av dette enorme volumet utgjør torskehoder, som ofte kastes. Denne “søpla” kan bli høykvalitets proteinpulver.
Oppdrettseventyret til Salmar startet på trøndelagskysten. Nå har forskere funnet ut at havområdene nord-øst for Frøya også er spesielt godt egnet for tareproduksjon.
Det blir stadig mer mikroplast i havet. Også mengden maneter i havet øker. Hvorfor ikke bruke det ene problemet til å løse det andre med?
Ja. Dersom torsken håndteres på riktig måte, viser ferske fiskeforsøk.
Forskere jobber med å imøtekomme matbehovet som befolkningsveksten fører med seg. Skal vi slippe å gå sultne i framtida må smitt og smule av råvarer benyttes, i tillegg til at vi for alvor må høste av de muligheten havet gir oss.
For første gang har rødalgen fjærehinne blitt til i et norsk laboratorium.
Hvert år går 340.000 tonn utnyttbart råstoff fra hvitfisk rett i havet. Men nå har fiskeindustrien funnet løsninger som kan stoppe denne utviklingen.
Helt siden forrige århundreskifte har biologer og havforskere trodd at det var lite aktivitet i polare strøk i mørketiden, og at regionen nærmest var en «biologisk ørken». De tok grundig feil.
Snart kan det være slutt på å bruke kravlende mark eller fiskebiter som agn. Nylig fikk gründerbedriften Kvalvik Bait førstepris for sitt kunstige agn på Europas største bransjemesse for fiskeutstyr.
Varmere vann gjør at nye arter kommer inn i Trondheimsfjorden. Det er dårlige nyheter for torskebestanden, sier erfaren forsker. Men endrede fiskemetoder gir også problemer.
Forskere jakter på naturstoff som kan bekjempe resistente bakterier.
Japan kan virke langt fra Arktis, men landet har lenge vært et aktivt medlem av det globale forskersamfunnet i å studere alt fra marine økosystemer til forurensning i Arktis. I juni møtes nordmenn og japanere for å presentere forskningsresultater og bygge partnerskap.
70 prosent av Jordas overlate består av vann, og det er i havet mye av fremtidens næringsutvikling vil skje. NTNU utforsker havdypet med ny teknologi.
“Snillere” fangst og avliving under trålfiske vil lønne seg for både fisken, lommeboka og miljøet.
Et nytt undervannskamera vil se to-tre ganger lengre i havet enn dagens kameraer og måle avstand til objekter. Dette vil lette alt arbeid under vann.