Tare er en verdifull ressurs, men tidkrevende å høste og konservere. Et nytt fartøy skal rette på det. Illustrasjonsfoto: Mentz Indergaard, NTNU

Forskere lager spesialbåt for storskala tarehøsting

I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.

Tare kan i prinsippet brukes til fiskefôr, gjødsel og energi, og er også anvendelig til finere, mer høyverdige produkt som helsekost, mat og alginat. I tillegg har vi gode, naturgitte forhold for dyrking av tare i Norge, hvor mye av fokuset så  langt har vært på dyrking av sukkertare.

Tare dyrket på reip. Foto Julia Fossberg, SINTEF

– Tare kan være en kjempenyttig ressurs, men har hittil vært relativt lite utnyttet i Norge og Europa. Mye av dette handler om at det ikke finnes teknologi som er utviklet for dyrking i stor skala.  Dette skal vi nå gjøre noe med, sier prosjektleder Brage Mo ved SINTEF Ocean.

Tilrettelagt for store dyrkingsanlegg

Siden 2017 har SINTEF-forskeren ledet innovasjonsprosjektet som har jobbet med konseptutvikling av spesialiserte taredyrkingsfart i samarbeid med en rekke industrielle samarbeidspartnere.

– Med dette blir det mulig å høste tare i industriell skala fra store dyrkingsanlegg som dermed kan bidra til å etablere nye investeringer i mottaks- og bioprosesseringsanlegg for tare på land, sier Mo.

Bilder fra forsøk med komprimering og pressing av væske ut fra sukkertare. Metoder for å øke lagringstetthet er viktig for å få mest mulig effektiv lagring og fartøystørrelser ut fra investeringer. Foto: SINTEF

Raskere høsting

Prosjektet designer fartøyet slik at det kan brukes til hele prosessen, fra taren settes ut på kimplantetau til høsting.

– I dag er det vanlig å benytte mindre båter som får til å høste kun tre tonn i timen, mens man med det nye taredyrkingsfartøyet har ambisjoner om å kunne høste så mye som 40 tonn i timen, sier Mo.

Rask høsting og stabilisering av taren ombord i fartøyet er viktig for videre prosessering på land i en framtidig produksjonslinje.

Lagres smart og konserveres ombord

Forskerne ser også på hvordan man kan lagre taren tettere slik at det blir plass til mer på mindre volum, blant annet gjennom å «drenere» taren for væske. Det jobbes også med å teste ut metoder for konservering, slik at kvaliteten ikke forringes mer enn nødvendig.

– Kvaliteten på taren degraderes hurtig i luft, så når taren tas ombord i fartøyet er det viktig å håndtere den raskt slik at kvaliteten blir stabilisert.

Vi tester derfor nå forskjellige måter å lagre og konservere taren, eksempelvis ved å tørke eller kjøle ned råvaren på best mulig vis, slik at vi har optimale metoder uansett hvilke sluttprodukt taren er ment å brukes til, sier Mo.

Blir «båtbyggesett»

Prosjektet avsluttes i 2019. Da blir det opp til industriaktørene å utvikle de konseptene som passer dem best, samt for en voksende tarenæring å ta de nye løsningene i bruk i sin produksjon.

– Vi har utformet det som et modulbasert skipskonsept, slik at fartøyet skal kunne brukes til andre operasjoner også, for eksempel som servicefartøy til havbruksnæringen, sier Mo. 

Fakta om prosjektet:

  • SINTEF startet opp innovasjonsprosjektet Taredyrkingsfartøy 2020 i 2017.
  • Prosjektet har disse industrideltakerne: Møre Maritime, Stranda Prolog, MacGregor, Orkel, Polyform, Abyss og Mustad Autoline
  • Prosjektet skal ferdigstilles i løpet av 2019.
  • https://taredyrkingsfartoy2020.no