Børstemark og soldatfluelarver kan vokse på slam fra oppdrett og bli til proteinrikt fôr for fisk og husdyr. Men giftige stoffer kan bli med i loopen. Nå vet forskere mer om hvilke stoffer vi må holde øye med.
Nå klarer roboten å gripe objekter som ingen andre roboter har klart å gripe før. – En skikkelig “Matrix-robot”, sier forsker Ekrem Misimi.
Fiskevelferd: Ved hjelp av et digitalt øye og kunstig intelligens har forskere funnet en måte å overvåke laksens pust på. Det kan avsløre om fisken er stresset eller glad.
Mer grønt hydrogen i Europa kommer til å redusere klimagassutslippene, men samtidig føre til andre miljøpåvirkninger. Nå har forskere regnet på konsekvensene.
Hils på roboten «Bifrost». Ved hjelp av KI har den fått taktile evner som gjør det mulig å forme myke objekter på bestilling. Det er verdensrekord.
Forskere har sett på faren for å overføre prionsykdommer om man mater laks med børstemark fôret med fiskeslam. Et kjent eksempel på en prionsykdom er kugalskap.
Forskere har funnet ut hvordan man kan bruke alger til å omdanne ammoniakk og nitrat til næringsrik gjødsel eller fôringrediens.
Halvparten av de som jobber med tannhelse synes det er vanskelig å motivere barn og unge til å passe på tennene sine, ifølge ny undersøkelse. Det kan gå utover helsa til pasientene senere i livet
I dag er det nemlig ikke lov å mate dyr med fôr som kommer fra egen “verdikjede”. Men loven er ikke basert på vitenskap.
Forskning viser at brosme har stort potensiale som middagsfisk på norske matbord. Men skal du kjøpe den i dag, må du lete.
Å bruke mindre isolasjon og mer strøm til oppvarming kan faktisk bli det beste for miljøet i framtida, konkluderer forskning. Men noen forutsetninger må på plass.
Nå kan akvakulturnæringen laste ned en guide med 25 tips til en mer sirkulær plastbruk.
Hva skal vi gjøre med den stadig økende haugen av brukte elbilbatterier? Det er et spørsmål mange stiller seg.
Er det bare oppdrettsfisken som er synderen for spredning av luselarvene? Eller kan det også være at villfisken sprer luselarver som smitter oppdrettslaksen? Det skal forskere finne ut.
En fysisk forslagskasse funker ikke i 2023. Men hvorfor ikke bare lage en Facebook–gruppe eller sette opp en epostadresse? Alternativet skal du få vite mer om nå.
Akvakulturnæringen kan gjøre mye for å skape sirkulære tiltak for sitt plastforbruk. Men kan det også lønne seg? Ja, mener forskere.
Noen er bekymret. Andre er entusiastiske. Men, hvor intelligent er egentlig kunstig intelligens?
Mikroalger som tar opp CO2 fra industrirøyk, for så å omforme klimagassen til laksefôr, kan bli en realitet. Nå skal forskere finne ut hvordan dette kan gjøres i storskala.
Det er det ingen som vet per i dag. Derfor jobber et forskerteam med å få en grundig oversikt over plastforbruket vårt. Resultatet blir en åpen database der du kan finne informasjon om all plast i Norge.
Forskere skal bruke speil til å fange konsentrert sol. Solanlegget vil også skille seg ut fordi det kommer til å produsere både strøm og varme – som skal brukes til CO2-fangst.
Du har kanskje hørt om den, og lurt på hva EU-taksonomien er og betyr? SINTEF-forsker Mathias Irgens forklarer.
Hva om man kan “reise” til sykehuset via en avansert VR-brille? Forskere gjør det nå mulig ved hjelp av lokale helserom og bruk av såkalt augmented reality. Forsøkene er så langt lovende.
Forskere regnet på det totale fotavtrykket til en seng. Så fant de ut at det var mulig å halvere det.
Ny norsk teknologi fjerner et helt trinn i produksjonen av bildeler. Det gjør bilene våre grønnere, billigere og kjappere å produsere.
Forskere jobber med å forbedre resirkuleringssystemet for landbruksplast. Mer skal samles inn og resirkuleringen skal bli enklere og bedre.
Nå har forskere sett på hvordan man kan optimalisere det funksjonelle og estetiske uttrykket på verdens første fullelektriske hurtigbåt. Målet er å få passasjerene til å velge fossilfritt.
De neste tre årene skal et forskerteam lage et beskyttende system som vil gjøre det mulig med flytende solfarmer i de barskeste havområdene.
Det har forskere nå lykkes å bevise. Den nye kunnskapen vil gi oss bedre dyrevelferd under fangst, samtidig som kvaliteten på makrellen heves.
Industri 4.0 satte automatisering, digitalisering og robotisering i førersetet. Men noe manglet. Med Industri 5.0 skal ledertrøya tilbake til deg og meg.
Fiske med ringnot er vanskelig. Nå har forskere utviklet metoder som kan hjelpe fiskerne med å spare tid og øke verdien på fangsten.
Snart vil det bli enorme mengder med brukte elbilbatterier tilgjengelig, men vi vet ennå ikke hvordan vi skal organisere gjenbruk av denne enorme ressursen.
Forskerne fikk en vill idé: Hva om vi mater børstemark med lokal, dyrket tare? Resultatet viste seg å ende som et “gullkantet” produkt: Et lokalprodusert og bærekraftig laksefôr med høy kvalitet.
