Hva har en vindus-produsent og en bedrift som satser på dyrevelferd til felles? Jo – de kan lære av hva andre gjør, for å bli enda bedre. Med dette som motivasjon har ti industribedrifter på Røros har slått seg sammen i en bedriftsklynge. Det har gitt resultater.
Dersom hydrogenprosjektet, som baserer seg på energi fra sol og vind, lykkes, kan det bli modell for flere tusen andre små øysamfunn rundt omkring i verden.
En analyse av nesten 300.000 spørsmål fra ungdom skrevet uoppfordret på ung.no, har ført til stor innsikt i hva unge i dag faktisk er opptatt av. Kropp, helse og identitet er noen av temaene som topper lista.
En liten maskineringsbedrift i Trondheim er den første i verden som har digitalisert verktøy for avansert dreiing. Teknologien gjør det mulig å unngå skader på komplekse og dyre deler for fly- og gassindustri.
Avfall fra landbasert oppdrett kan brukes til å produsere børstemark, næringsrik mat for både oppdrettslaks og reker, viser ny forskning. I tillegg kan biproduktet fra børstemarkproduksjonen bli til nyttige lavkostprodukter som gjødsel eller biogass.
Utslippene i skipsfarten må ned – både globalt og lokalt. Beregninger fra SINTEF viser at det finnes mange muligheter til å nå ambisiøse mål.
Med avfallskalkulatoren kan bedrifter, organisasjoner og virksomheter regne ut hvor mye de kan spare miljøet, og hvor mange kroner de samtidig kan tjene på å kildesortere flere typer avfall.
Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå marine arter, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra 10-15 minutter til 2-3 sekunder.
Tjenesten med medisindispensere og bruk av multidose i hjemmesykepleien bør revideres. Dette er konklusjonen i forskningsprosjektet Min medisin.
Med samarbeid og kulturfellesskap innenfor grønne næringer i Innlandet kan det skapes verdier for inntil 20 milliarder kroner og 25 000 arbeidsplasser, ifølge ny rapport.
Nå vil forskerne utvikle teknologi som kan hjelpe skiløpere med å velge den perfekte teknikk, ut fra terreng og hastighet.
Ny forskning viser at fisk er mer vár på omgivelsene og teknologier i merdene enn tidligere antatt. Derfor forskes det nå på hvordan roboter med vekterfunksjon kan øke fiskevelferden.
Planlegging og bygging av veier og hus tar for lang tid. Det utgjør et samfunnsproblem i Norge. Men et nytt forskningsprosjekt har vist at tidsbruken kan halveres.
I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.
Oftest blir det ikke noe av selskaper som kommersialiserer forskning. Men de få som lykkes kan til gjengjeld bli virkelig store.
Sementproduksjon står for hele syv prosent av klimautslippene på jorda. En ny hybrid teknologi gjør det enklere og billigere å fange og rense CO2 fra denne industrien. Og teknologien kan monteres på eksisterende anlegg.
Et nytt navigasjonssystem basert på elektromagnetisme gjør operasjoner i hovedpulsåren enklere og raskere. Det kan øke operasjonskapasiteten på denne typen behandling.
En ny studie bekrefter at et nytt diagnoseverktøy som bruker ultralyd til å kartlegge trykket i hjernen etter en ulykke, virker. Nå tilføres teknologien kunstig intelligens slik at det blir mulig for ambulansepersonell å gjøre undersøkelsene allerede på skadestedet.
Problemet er globalt og bunner først og fremst i uvitenhet og manglende forståelse, mener forsker.
Først skal det brukes til å samle kjemikalier fra flyenes avising. På sikt skal filteret også benyttes i byområder. Der skal det fange miljøgifter, forurensing og sannsynligvis mikroplast.
Spillvarme og kortreist, fornybar energi, kan bli små, urbane «kraftverk». Disse blir så effektive at de kan forsyne hele boligområder med varme.
En ny app gjør det enkelt for fiskerne å rapportere om fiskeredskapene de bruker eller mister. Det er godt nytt for både fisk, fiskere og miljøet.
Fiskerne har landets farligste yrke. Nå skal de, i likhet med flyverne, få mulighet til å trene i en simulator.
Et digitalt optimeringsverktøy gjør det mulig å prioritere vedlikeholdet av jernbanen bedre enn før. Hensikten? Færre forsinkelser i togtrafikken.
Nå skal saltmengden i spekemat reduseres, uten at det går utover smak og konsistens.
Driftstøtte bør fortsatt gis til produksjon av fornybar energi i Europa, såfremt støtten reduseres etter hvert, konkluderer internasjonal forskergruppe.
Væsken, som etterlikner hjernevev, gjør at ultralydbildene blir lettere å tolke under operasjonen. Det vil gjøre det enklere og mer nøyaktig å fjerne svulster i hjernen.
Smarte og miljøvennlige måter å produsere kunstsnø på, skal sikre både skileik og skisport i framtida.
Å fyre opp i peisen er pur hygge. Men hvordan bør vi egentlig fyre i nye, tette og isolerte hus?
Det blir stadig færre fattige i verden. Men omfattende studier i ni afrikanske land viser at funksjonshemmede blir sittende fast i fattigdomsfella langt oftere enn andre.
Om alle personbiler i Norge tar i bruk fartsvarslingssystemet ISA vil det kunne redusere både fartsnivået og klimautslippene, konkluderer ny rapport. Lavere fartsnivå gir også færre drepte og hardt skadde i trafikken.
Norske byer vokser raskt, og områdene rundt flere av de største byene er snart tomme for naturlig materiale til asfalt og betong. Løsningen på det kan ligge i en lokal fjellknaus.
