Proteinene som kommer fra prosessen holder samme smaksintensitetsnivå som erte- og myseproteiner, populære i helsekostprodukter. Mens den marine oljen kan selges som et eget høykvalitetsprodukt eller blandes i helsekostprodukter. Foto: iStock

Klarer å utnytte hvert eneste gram av fisken

Etter at fisken er filetert står man igjen med rest-råstoff som tilsvarer over 60 prosent av slaktet. Snart kan dette bli til høykvalitetsolje, smaksnøytrale fiskeproteiner og fiskegelatin eller flammehemmere – uten at så mye som ett eneste gram går i søpla.

Vår teknologi er rimelig og enkel å ta i bruk, og gir overlegent utbytte av rest-råstoffet. I tillegg får produktene bedre kvalitet enn tilfellet er med eksisterende metoder, sier SINTEF-forsker Rasa Slizyte. 

Hun leder en arbeidspakke i EUs forskningsprosjekt DAFIA, som de siste tre årene har sett på hvordan man kan utnytte fiskeråstoff på en smartere måte.

Lavere temperatur gir bedre resultat

Det første som gjøres med rest-råstoffet etter filetering er å skille ut oljen. I dag er det vanlig å gjøre dette ved å varme opp råstoffet til 90 grader, men den høye temperaturen er skadelig både for olje og proteiner, som blant annet fører til at sistnevnte kun kan brukes til dyrefôr.

Spesielt fiskesmaken er ofte problematisk når man jobber med marine helsekostprodukter. Derfor har vi jobbet fram en mer skånsom metode med lavere temperatur. Den tar først ut oljen før vi bruker en vasketeknologi til å fjerne uønskede smakskomponenter fra proteinene. Dermed står vi igjen med rene, smaksnøytrale proteiner, sier Slizyte.

Proteinene holder samme smaksintensitetsnivå som erte- og myseproteiner, som er populære i helsekostprodukter. Mens den marine oljen kan selges som et eget høykvalitetsprodukt eller blandes i ulike helsekostprodukter.

Blir fiskegelatin eller naturlig flammehemmer

Etter å ha utvunnet høykvalitetsolje og smaksnøytrale proteiner står man igjen med rene fiskebein. Disse foreslår forskerne å enten lage fiskegelatin eller flammehemmere av. Sistnevnte er et produkt som reduserer brannfare i alt fra biler og bygninger til leketøy.

Fiskegelatin er populært blant vegetarianere og folk som av religiøse grunner ikke spiser produkter av svin, men det produseres for lite av det i dag. Så behovet er stort, sier SINTEF-forsker Revilija Mozuraityte.

Det andre alternativet forskerne har kommet fram til vil også være populært. Mange flammehemmere som brukes i dag inneholder farlige kjemikalier som kan hemme hormonene og er giftig for miljøet.

Da forskerne startet opp prosjektet var de ikke klar over at det går an å bruke fiskebein til å lage flammehemmere. Det oppdaget de nærmest på slump.

Da vi, sammen med våre samarbeidspartnere ved Daren Laboratories & Scientific Consultants Ltd. i Israel, så at dette var mulig, var vi nødt til å forfølge det. De israelske forskerne har utviklet teknologien, som kan gi en bærekraftig produksjon av grønnere flammehemmere, sier Slizyte.

Går mot storskala

All teknologi og produksjon er testet ut i labskala, og forskerne er nå i gang med å øke størrelsen på volumene slik at det kan tas i bruk av industrien.

Dette kommer til å bli nyttig for alle som jobber med fiskeråstoff– enten det er på oppdrettsanlegg eller fiskere som fileterer fisken på båt, sier Slizyte.

Prosjektet har fått økonomiske støtte fra EUs H2020 forsknings- og innovasjonsprogram under GA Nr. 720770.