Klimautslipp fra luftfarten mye høyere enn rapportert
En ny studie tar for seg 40 millioner flyvninger. Den viser at klimautslippene fra luftfart er 50 prosent høyere enn tidligere beregnet.
For første gang har forskere brukt stordata for å beregne klimautslippene fra luftfarten for alle de 197 landene som har skrevet under den internasjonale avtalen om klimaendringer.
Den nye studien har sett på nær 40 millioner flyvninger utført i 2019. De totale utslippene utgjorde 911 millioner tonn, over 50 prosent høyere enn de 604 millioner tonnene som ble rapportert inn til FN det året.
Jan Klenner var førsteforfatter av den nye artikkelen. Foto: NTNU
Da landene signerte FNs klimakonvensjon (UNFCCC) i 1992, fikk høyinntektsland krav om å rapportere inn utslippene de hadde fra luftfarten. Men for 155 andre land var det frivillig. Dette var land med middels eller lav inntekt, deriblant Kina og India.
Dette betyr noe fordi konvensjonen er avhengig av at land rapporterer inn utslippene under forhandlingene som landenes spesifikke utslippskutt.
– Arbeidet vårt fyller inn hullene, sånn at dette kan bidra med kunnskap og forhåpentligvis forbedre forhandlingene i framtida, sier Jan Klenner, doktorgradskandidat ved NTNUs Program for industriell økologi.
Klenner er også førsteforfatter av den nye artikkelen som ble publisert i Environmental Research Letters.
De nye dataene viser blant annet at Kina, som ikke rapporterte inn utslippene sine i 2019, hadde de nest høyeste utslippene i verden fra lufttrafikken, utelukkende slått av USA.
– Nå har vi et mye klarere bilde av utslippene fra lufttrafikken for hvert land, inkludert tidligere urapporterte utslipp. Det forteller deg noe om hvordan vi kan redusere dem, sier Helene Muri, seniorforsker ved Program for industriell økologi.
Muri var veileder for Klenner, og medforfatter av artikkelen.
Her er et eksempel på hvordan den nye modellen AviTeam kan fylle inn viktige hull i kunnskapene våre. Kartet øverst viser utslippene som ble rapportert inn til FN i 2019. Kartet under viser de internasjonale utslippene fra 197 land, inkludert de som landene ikke selv rapporterte inn, basert på AviTeam-modellen. Grafen på bunnen viser de 30 landene som forurenser mest totalt gjennom luftfarten. Illustrasjon: Klenner et al. 2024.
Store overraskelser – eller ikke
Det er ingen overraskelse at USA har de største utslippene, både for innenriks luftfart og internasjonalt.
– Når vi ser på utslippene per innbygger, kan vi se at god økonomi gir mer flyaktivitet, sier Klenner.
Den analysen viser også at Norge bare ligger bak USA og Australia når det kommer til innenriks utslipp per innbygger. Klenner brukte data fra Norge da han testet modellen for analysemetoden. Resultatene fra den testen ble publisert i 2022.
Helene Muri, seniorforsker ved Program for industriell økologi. Foto: Titt Melhuus
Du tror vel at geografien vår kan forklare mye. Vi har et langt, smalt land med mye fjell og der forholdvis få av oss bor i nord. Under 500.000 av Norges 5,5 millioner innbyggere bor i Nord-Norge der det er store avstander.
Men Klenners analyse fra 2022 viser at rundt halvparten av Norges utslipp fra innenriksflyvninger foregår mellom byene Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og Tromsø.
– Utslippene per person i Norge kjempehøye. Med disse dataene kan vi bekrefte at vi i Norge har mye å jobbe med, fordi vi ligger tredje høyest i verden når det kommer til utslipp per innbygger, sier seniorforsker Muri.
En rolle for stordata
Anders Hammer Strømman, professor ved Program for industriell økologi og Klenners medveileder, sier at et viktig aspekt ved studien er at det viser hvordan vi kan ta stordata til hjelp for å beregne klimautslippene.
Anders Hammer Strømman, professor ved Program for industriell økologi. Foto: Geir Mogen, NTNU
Strømman var også medforfatter av den nye artikkelen.
– Jeg tror dette viser potensialet i denne typen arbeid på en svært god måte. Tidligere har vi vært avhengige av statistikkbyråer og svært tidkrevende rapportering fram og tilbake for å fremskaffe denne typen informasjon, sier Strømman.
– Denne modellen gjør at vi kan sette opp modeller for utslippene uten forsinkelser. Vi kan kalkulere utslippene fra den globale luftfarten mens den pågår.
Modellen heter AviTeam, og er den første som gir oss informasjon fra de 45 minst utviklede landene, som aldri tidligere har rapportert utslippene sine fra luftfarten. Strømman sier modellen gir disse landene informasjon som ellers ville vært vanskelig eller umulig for dem å samle inn.
Muligheten for å kalkulere utslippene på denne måten kan også bli et nyttig verktøy når sektoren skal ta steget vekk fra karbonbaserte drivstoff.
– I overgangsfasen der vi snakker om å introdusere nye typer drivstoff og nye teknologier, gjør denne typen stordata at vi kan identifisere hvor det er smartest å prøve ut disse strategiene først, sier Strømman.
Forskningen er finansiert av FME NTRANS – Norwegian Centre for Energy Transition Strategies – NTNU.
Referanse: Klenner, Jan; Muri, Helene; Strømman, Anders Hammer. (2024) Domestic and international aviation emission inventories for the UNFCCC parties. Environmental Research Letters. https://hdl.handle.net/11250/3127771
