To hender viser fram tareplange foran sjøvann med øyrekke og blå himmel i bakgrunnen.
Tare tar opp CO2 som er løst i havvann. Men skal vi ta disse CO2-molekylene ut av naturens kretsløp, må vi forhindre at de slippes ut igjen ved at taren råtner, blir spist eller brent ukontrollerbart. Én måte å få til dette på er å senke den dyrkede taren ned til store havdyp, finansiert av klimakvoter, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsbilde: Ingar Storfjell/Aftenposten/NTBscanpix

«Kirkegårder» for tare kan bli nødvendig klimatiltak

Verden forbereder seg på å fjerne mye CO2 fra atmosfæren. En norsk studie skal vise om vi kan hjelpe til ved å «begrave» dyrket tare til havs eller på land.

Kloden kan trekke pusten akkurat nå, grunnet den koronaskapte økonomikollapsen. Men klimakrisen er ikke over, og mot klimaendringer finnes ingen vaksine. Klimakampen må derfor føres videre. Utslippskutt alene blir imidlertid ikke nok.

Vi må fjerne CO2 fra atmosfæren i tillegg, om vi skal følge strategien som det berømte klimatoppmøtet i Paris meislet ut.

1,5-gradersmålet fra Paris-møtet innebærer nemlig at vi må gjøre verden klimanøytral fra 2050. For hvert CO2-molekyl vi slipper ut, må vi da ta ett molekyl tilbake fra atmosfæren. En av de store mulighetene til å fange CO2 fra naturen på denne måten, ligger i havet.

Senkning av tareplanter

Ett tiltak er å bruke den lange norskekysten til dyrking av tare i store havanlegg. Tare dyrkes kun i liten skala på våre breddegrader, men har lange tradisjoner i Asia, der det årlig dyrkes over 30 millioner tonn tang og tare.

Tare tar i likhet med andre sjøplanter opp CO2 som er løst i havvann. Men skal vi ta disse CO2-molekylene ut av naturens kretsløp må vi forhindre at de slippes ut igjen ved at taren råtner, blir spist eller brent ukontrollerbart. 

Én måte å få til dette på er å senke den dyrkede taren ned til store havdyp, finansiert av klimakvoter. Dette vil skape inntekter og arbeidsplasser på samme måte som det norske fullskalaprosjektet for fangst og permanente lagring av CO2 fra industri- og energianlegg skal gjøre.

Trekull til jordforbedring

Alternativt kan tare utslippsfritt omgjøres til trekull-liknende biokull. Kullet kan begraves på land, kanskje i åker og eng. Ikke bare blir det liggende der uten å avgi CO2, men biokullet vil også forbedre dyrkingsjorda.    

Slik fjerning av karbon, til havs eller på land, kalles klimapositive løsninger. I dag er vi mennesker klimanegative siden vi årlig tilfører atmosfæren 42 milliarder tonn CO2.

Derfor trengs mye klimapositiv virksomhet i den økonomien verden skal gjenoppbygge etter koronakrisen. 

Ser både på deponering og foredling

Havet dekker 70 prosent av jordoverflaten. FNs høynivåpanel for CCS (fangst og lagring av CO2) har derfor utpekt dyrking av sjøplanter som en av flere mulige klimapositive løsninger.

I Sintef forsker vi nå på hvordan bruk av teknologi i ulike sektorer kan gi klimapositive effekter. Ett av temaene er biologisk CO2-fangst nettopp gjennom storskala taredyrking – med påfølgende tiltak for å stabilisere, eventuelt omdanne, og lagre karbonet fra slike tareavlinger i hav- eller landbaserte deponier.

Samtidig jobber både vi og andre med å utvikle nye metoder for bruk av tare som råstoff for medisiner, mat, fôr, emballasje og andre verdifulle produkter.

Stor evne til karbonopptak

Tare har stor evne til karbonopptak. Naturens likevekt medfører at jo mer CO2 tare fjerner, jo mer CO2 vil transporteres fra atmosfære til sjø – og jo mer vil både drivhuseffekten og havforsuring reduseres. 

Utenfor sokkelen er dyrkingsforholdene for tare ekstra gode. Om vi der ute laget en «tareåker» på størrelse med det gamle Sør-Trøndelag fylke og så fikk deponert avlingen, ville denne «åkeren» alene fange CO2 tilsvarende Norges samlede klimagassutslipp.

Om vi bare bruker et areal som er litt større enn det dagens havbruk i Norge legger beslag på, tilsvarer gevinsten et klimanøytralt Trøndelag. Nettopp Trøndelag er spesielt egnet for taredyrking.

Største marine akvakulturnæring i verden

Om andre land følger i samme bane, kan klimagevinstene monne i global målestokk. Dyrking av tang og tare utgjør alt i dag verdens største marine akvakulturnæring.     

Det er kontroversielt å dyrke biomasse for å la den gå til bunns. Foruten å se på denne muligheten, blir det viktig å finne ut hva landbruket eventuelt kan vinne på å grave ned omdannet tare.

I tillegg bør vi utvikle klimavennlige tarebaserte varer med høyere pris enn dagens CO2-kvoter har. Eksempelvis resirkulerbar emballasje, proteinprodukter som kan erstatte soyaprotein fra Brasil, og biodrivstoff til erstatning for fossilt drivstoff.

FNs klimapanel har fastslått at det haster med å fjerne CO2. Derfor er det viktig å avklare hvordan dyrking av tare kan bidra, og hvilke tareprodukter og teknologiske løsninger som gir best klimaeffekt.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 4. september 2020 og gjengis her med DNs tillatelse.

Publisert også i Dagens Næringsliv