Offshore vindkraftprark under etablering utenfor Shanghai. Foto: NTB Scanpix
Fra olje til vind: Kompetanseoverføring fra olje- og gassektoren til offshore vind er et godt eksempel på samskaping. Dette trenger vi mer av, konkluderer forskerne bak rapporten. Foto: Scanpix/NTB

Ny NHO-rapport: Klimaforpliktelser gir Norge konkurransekraft

Kan fremtidig verdiskaping innenfor energi og industri bidra vesentlig til å opprettholde velferds-Norge – og samtidig oppfylle våre forpliktelser i internasjonale klimaavtaler innen 2050?
Ja, konkluderer SINTEF.

 

SINTEF har nylig utarbeidet rapporten » Veikart for fremtidens næringsliv» på oppdrag fra NHO. Konklusjonen i rapporten er positiv og bygger på følgende vurderinger:

For det første fordi Norge er en energinasjon. Vi er rike på fornybare energiressurser, noe som gir store konkurransefortrinn for industrien vår.

For det andre fordi vi er en kunnskapsnasjon. Både da vi utnyttet vannkraftressursene, og da vi fant store olje- og gassressurser, investerte vi tungt i å utvikle egen kompetanse. Dette sikret utviklingen av hele verdikjeder basert på forskning og utdanning i verdensklasse.

Ut av slik satsing vokser samskaping: Viljen til å samarbeide og å dele kunnskap og ressurser for å nå ambisiøse mål, er avgjørende for å løse vår tids største samfunnsutfordringer og innfri ambisjonen om å være en bærekraftig velferdsnasjon også i fremtiden. Samskaping er en anerkjent praksis her til lands, gjerne omtalt som «den norske samarbeidsmodellen». Om vi følger oppskriften som har tatt oss dit vi er i dag, kan samskaping fortsatt bidra til å gjøre oss godt rustet for fremtiden, konkluderer SINTEF.

Identifiserte 18 verdikjeder med store muligheter

Det er gjennom samskaping at prosessindustrien vår, med sine 50 000 arbeidsplasser, skal forbli minst like stor i 2050 som i dag, og samtidig videreutvikle fremtidens lavutslippssamfunn. Vår ledende rolle innenfor fangst og lagring av CO2 (CCS) bør brukes til å styrke konkurransekraften til eksisterende industri. Dette kan potensielt skape titalls tusen nye arbeidsplasser i Norge.

Hydrogen fra fornybar energi eller fra naturgass med CCS kan sikre verdien av naturressursene våre i et lavutslippssamfunn.

– CCS, Hydrogen og offshore vind gjør det mulig å levere avkarbonisert energi til Europa samtidig som vi kan eksportere teknologien, utdyper Forskningsdirektør Petter Støa i SINTEF, som er førsteforfatter av rapporten.

Vi kan doble vår sysselsetting innen mineraler og gruvedrift, som er viktig for å produsere materialer som er nødvendige for digitalisering og det grønne skiftet. Som for eksempel materialer som brukes i batteriteknologi og datasentraler.

Batteriproduksjon kan gi oss 15 000 nye årsverk, og lykkes leverandørindustrien med å skape konkurransekraft gjennom digitalisering kan den vokse med 30 000 årsverk i den samme perioden.

Støa framhever digitalisering som en muliggjørende teknologi som vil berøre alle sektorer,  og derfor er svært viktig for å sikre norsk konkurransekraft.

Kraftsektoren kan på sin side bidra med mer kapasitet fra vind- og vannkraft til økt verdiskaping i industrisektoren, som må vokse. Innenfor havbasert vind, hvor vi har et godt utgangspunkt gjennom en allerede sterk offshore leverandørindustri, er det et potensial for nærmere 50 000 årsverk i 2050.

Krever politisk vilje og samarbeid – nå

SINTEF mener Norge kan lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn og å skape nye verdikjeder basert på lønnsomme og bærekraftige virksomheter. Forutsetningene er at politikere, næringsliv, forskningsinstitutt og universiteter løfter sammen, og at vi handler raskt. 

«Gjennom EUs forskningsprogrammer har SINTEF samarbeidet med mer enn 1 000 foretak rundt om i Europa. Med kunnskapen dette har gitt oss kan vi slå fast at den teknologiske utviklingen aldri har gått raskere enn i dag. Skal vi i Norge ha en ledende posisjon, må vi gripe mulighetene våre konkurransefortrinn gir oss i form av tilgang på ressurser, kompetanse og tillit mellom sektorene», står det i rapporten.