Miljøproblem: I dag finnes det ingen løsninger for sporbar merking av tapte fiskegarn , fordi sendere som skal fungere under vann trenger batteriløsninger som må vare lenge og være små. Nå har norske forskere har utviklet en sporbar og energigjerrig løsning. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.

Gründere vil ghostfishing til livs med ny teknologi

En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.

Fiskegarn har lang levetid og gjør derfor stor skade på marint liv når de kommer på avveie. Det finnes eksempler på at tapte garn har stått og fisket i opptil 30 år.

Forsker og gründer Tone Berg. Foto: Thor Nielsen

Spøkelsesfiske tar også hvert år livet av tusenvis av hummer og krabber på grunn av tapte teiner – eller teiner som glemmes.

Det var imidlertid et sylskarpt undervannsfoto av en uheldig havskilpadde, fullstendig innviklet i grønt fiskegarn som fikk SINTEF-forsker og nå gründer Tone Berg til å grøsse – og ta fatt i problemstillingen.

Her kan du se fotografiet som vant det prestisjefylte World Press Photo of the Year 2017, tatt av Francis Perez:

Forsker og medgünder Odd Trandem. Foto: Thor Nielsen

– Jeg tenkte at om noen kan bidra her, så er det mitt institutt som utvikler all verdens sensorer og duppeditter, sier Berg som (enn så lenge) jobber som akustikkforsker ved SINTEF digital. For hva om disse garnene, teinene og de andre fiskeredskapene kunne merkes på en måte som gjorde det enkelt å finne dem igjen? For problemet er ikke bare en miljøtrussel, tap av utstyr har også en betydelig kostnad for fiskerne – på toppen av den tapte fangsten.

Angrep problemet med “gjerrige” lydbølger

Etter noen raske søk på nettet om problemets omfang og eksisterende teknologi for elektronisk merking av gjenstander i vann, ble det klart at forskeren hadde avdekket et mulig marked for helt ny teknologi.

Løsningen som finnes i dag for å sende signaler under vann, er såkalte transpondere. Problemet med disse er at de er relativt dyre og de krever mye strøm – altså batterier.

– Batterier har kort levetid, noe som kan skape et ekstra miljøproblem dersom de ikke blir plukket opp.  Med andre ord egner ikke dagens transpondere seg til merking av fiskegarn. Men jeg funderte på om vi kunne lage et billigere alternativ – som ikke trengte strøm i samme grad, sier forskeren.

Sammen med kollegene Tonni Franke Johansen og Odd Trandem satte hun i gang idearbeidet. Og etter hvert hadde de tre SINTEF-forskerne med erfaring fra undervannsakustikk, medisinsk teknikk og modemsystemer en mulig løsning klar.

ID-kort for fiskegarn

Signalenheten forskerteamet har utviklet reflekterer signalet fra en tag som man fester til et objekt, – f.eks et fiskegarn. Omtrent som når man holder et nøkkelkort foran en dørlås: Dørlåsen sender et signal til nøkkelkortet, som reflekterer signalet tilbake, samtidig som refleksjonen inneholder en kode som forteller nøkkellåsen hvilket kort som svarer.

Forskernes løsning ble en semi-aktiv transponder for sporing og posisjonering av utstyr under vann. Her er Tone Berg i ferd med å teste teknologien. Foto: Thor Nielsen

Tones forskerkollega og medgründer Odd Trandem forklarer:

– Vår tag virker litt på samme måte, den forandrer refleksjonen av det akustiske signalet etter et bestemt mønster, slik at man kan skille denne refleksjonen fra andre objekter under vann, og i tillegg lese av en ID. Den bruker ikke energi på å sende ut et eget signal, og kan derfor leve lenge på et veldig lite batteri.

Nylig gjennomførte forskerteamet flere tester i vannet på Blaklidammen i Trondheim, og kunne fornøyd konstatere at alt virket som det skulle.

Bruker lydimpulser som signalspråk

Den lille dingsen har fått navnet PingMe fordi den baserer seg på lydimpulser. Å sende lydsignaler under vann kalles nemlig å pinge, opplyser Tone Berg. Senderen kan operere i en radius på 500 meter, og er laget slik at det skal være mulig å identifisere redskapet som er merket. I tillegg blir det også mulig å angi en posisjon for hvor det merkede fiskeredskapet befinner seg.

– Det har vist seg å åpne for bruksmuligheter vi ikke hadde tenkt på i utgangspunktet, sier SINTEF-forskeren.

Da hun og kollegene var i kontakt med fiskere som jobber i Canada, viste det seg at flere var interessert i å merke redskapene sine med denne typen teknologi, i stedet for å bruke blåser. Årsaken til det er at konkurransen er skarp, og at mange ikke ønsker å signalisere hvor de beste fiskeplassene ligger med å merke utstyret med blåser.

PingMe reflekterer signalet fra en tag som man fester til et objekt, – f.eks et fiskegarn. Omtrent som når man holder et nøkkelkort foran en dørlås. Testene som ble gjort i Baklidammen (bildet) ga forskerne de resultatene de ønsket. Nå skal teknologien ut i markedet. Foto: Thor Nielsen.

Blir business

Ifølge forskeren er teknologien mulig å utnytte aktivt under fiske. Den må da kommunisere med sonar/ekkoloddet ombord, noe som åpner for bedre styring og overvåking av redskaper som flyter i vann.

Etter videreutvikling av teknologien gjennom Forskningsrådets FORNY-program, er forskerne nå tatt under vingen til investeringsfondet SINTEF Venture V. Selskapet får navnet Ocean Space Acoustics AS. 

– Vi satser på å ta teknologien ut i markedet, og fiskeribransjen er en start. Men vi ser flere anvendelsesmuligheter, blant annet innenfor offshore-virksomhet, sier Berg, som har ut patent sammen med forskerkollegene som står bak ideen.

Tonni Franke Johansen har valgt å fortsette som forsker i SINTEF