Tenk deg følgende situasjon: Det er vedtatt å bygge en ny skole. I mellomtiden går elevene på den gamle, som blir mer og mer nedslitt. Byggestart for den nye skolen utsettes og utsettes. I 10, 15, kanskje 20 år. Hvordan påvirker dette inneklima og helse? Og hvordan kan ventetiden bedres?
Sand i oljestrømmen og fare for brønnkollaps er kjente problem når sandsteins-reservoarer begynner å bli tomme. Avanserte sensorer og en supermaskin hjelper forskerne med å finne smertegrensa for lønnsom produksjon. Det kan gi oljereservoar lengre levetid.
Ledere kan fungere som brems. Godt samarbeid og bred kunnskap er ingen garanti for resultater. Det viser forskning på teamarbeid i praksis. Så hva skal til for å lykkes?
Se for deg at du kan kle på deg ekstra muskler, supersyn og ny kunnskap – og sensorer som merker om du jobber for hardt. Dette er ideen bak prosjektet HuMan, som nå har levert teknologi som kan framstå som reneste science fiction til blant annet flyfabrikken Airbus.
Hvorfor er det så mye snakk om å lagre CO₂ i undergrunnen? Koster det ikke mer enn det smaker? Her forteller forskere hvorfor vi er helt avhengige av teknologien som kan fange og lagre CO₂. Og ja, det kan gjøres på en trygg måte.
Løsningen sparer energi og hindrer kjemikaliebruk når olje og gass skal opp fra dypet ved hjelp av flerfaseteknologi.
Hydrogen blir stadig mer aktuelt som en del av framtidas energimiks. Her svarer to av Norges fremste eksperter på hvorfor og hvordan.
I dag åpner det nye forskningssenteret LowEmission i Trondheim. Allerede før snoren er klippet, har nesten alle norske oljeoperatører blitt medlemmer av senteret, som skal bidra til at norsk sokkel nærmer seg nullutslipp innen 2050.
Havvindforsker John Olav Tande i SINTEF, er utnevnt til Norges Mission Innovation Champion. Vinnerne ble presentert på det fjerde ministermøtet i Vancouver i Canada, 27. mai.
Det bygges mye og det bygges på få kvadrat. Men kravene til tilgjengelighet på bad og soverom gjelder uansett størrelsen på leiligheten. Det har gjort stua til et «restareal» med lav kvalitet i mange moderne leiligheter, sier arkitekt og seniorrådgiver Anders Kirkhus.
Det ambisiøse målet til forskerne var å redusere det økologiske fotavtrykket til solcellepanel med 40 prosent. Nå har de overgått sine egne ambisjoner.
Hva kan en langrenns-utøver på elitenivå og en MS-syk ha felles nytte av? Svaret ligger i hånda til forsker Trine M. Seeberg.
Medisinsk oppfølging via Skype og chat hjemmefra øker livskvaliteten for kronisk syke, viser fersk studie. Samtidig kan løsningen spare samfunnet for tid og penger.
I tillegg har forskerne klart å øke effekten av solcellepanelet dramatisk med å gi det et eget kjølesystem.
Hva må til for å gjøre redning mer effektivt ved tunnelbranner? Forskere har undersøkt hvordan 80 forsøkspersoner utstyrt med VR-briller reagerte i en virtuell tunnelbrann. Konklusjonen er at enkle grep kan redde liv.
Det går an å produsere kunstsnø i dag, men det krever mye energi. I prosjektet «Snow for the future» skal kunstsnø produseres mer klimavennlig og rimeligere. Håpet er at teknologien også kan bli en eksportvare – og sikre at skisporten overlever i framtida.
Et enzym som cellene våre bruker til å reparere skader på eget DNA, kan være nøkkelen til en ny type behandling mot betennelser. Funnet ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Blue Impact startet som et miljøprosjekt i SINTEF. Nå blir det egen bedrift.
Nylig fikk et internasjonalt forskerteam flere førerløse båter og undervannsfartøy fra ulike leverandører til å kommunisere og samarbeide i en og samme marine operasjon.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av solceller skal økes med tigangen. Det skal skje i et lite norsk tettsted.
Metoden er så vellykket at den har blitt fast praksis ved innvandrertjenesten i Levanger. Cluet? Å kombinere språk- og yrkesopplæring i ett. Nå lærer flere kommuner av trønderne.
Å fange klimagassen CO2 fra industriprosesser som sementproduksjon, er en energikrevende og dermed kostbar øvelse. Men ved å koble på fornybar varmegjenvinningsteknologi, kan energibehovet for CO2-fangst bli fire ganger så lavt.
For å holde norske solceller på verdenstoppen når det gjelder kvalitet, trengs sensorer som kan se det usynlige.
I en hyperloop kan varer, og kanskje folk, transporteres i rør – helt uten friksjon og i 1200 km/t. Er det et realistisk konsept? Helt klart, mener forskere som peker på to hyperloop-fortrinn fra hjemmebanen.
CO2-håndtering kan skape både arbeidsplasser og store norske verdier, viser ny SINTEF-rapport.
Forskerne har sett i «krystallkula». Her er teknologitrendene som vi påvirke framtidas transportsystemer.
SINTEF avslørte nylig at den mobile sjekkeappen for homofile – Grindr – deler sensitive data som HIV-statusen til brukerne, med aktører som driver med markedsføring.
Stemmer det at 90 prosent av varmetapet skjer via hodet, og blir tenåringene syke av å gå med bare ankler? Her er forskernes svar.
Til tross for både regn og kulde fungerer solceller godt i Norge, viser forsøk i klimalab. Men én ting bør solcelleeiere være oppmerksomme på, om de vil ha maks effekt av sola.
Selv om all industri i verden brukte fornybare energikilder, vil det fortsatt være prosesser som avgir klimagasser. Fanger vi disse gassene effektivt, er mye gjort. Teknologien finnes allerede, ifølge forskningsdirektør Mona Mølnvik ved SINTEF.
