Brosme – den nye torsken?
I dag er brosme sett på som bifangst av lav verdi. Men vårt testpanel hadde en annen mening.
I dag er brosme sett på som bifangst av lav verdi. Men vårt testpanel hadde en annen mening.
Snart får kommunane betre hjelp til å forstå kva ein flaum eller eit skred faktisk vil kosta. Ein ny modell reknar ut samla kostnadar ved klimahendingar. Med data frå forsikringsselskapa kan modellen bli endå betre.
Etter et snart seks år langt forskningsløp har forskere lykkes med å lage en membran som kan fange CO2 på en helt ny måte. Det har ført til prestisjeomtale i forskningsmagasinet Science.
I det reviderte statsbudsjettet etterlyser regjeringa løsninger basert på godt kunnskapsgrunnlag om havbruk til havs. Vi i EXPOSED, senter for forskningsdrevet innovasjon, har jobbet med dette i flere år.
Lungekreft er en av de farligste krefttypene. Behandling finnes, men er krevende, og i underkant av 30 prosent overlever. Men mRNA-teknologi gir håp om å redde flere, fordi den rammer kreftcellene på en helt ny måte.
Elektrifisering av sokkelen har lenge vært et politisk tema. Nå mener forskere dette kan gjøres ved hjelp av brenselceller på plattformene. Det sparer oss for nye sjøkabler og CO2-utslipp.
Kan man se tegn til depresjon gjennom å analysere det unge skriver på nett og chatter om? Svaret er ja. Symptomer på depresjon kan avsløres gjennom å analysere ordvalg, setninger og sammenhengen mellom disse, viser forskning.
Strømprisene stiger, elbilfordelene forsvinner og ladekøene blir lengre i helger og ferier. Hva skjedde egentlig med hydrogenbilen som grønt alternativ for persontransport?
SINTEF-spinoffen Hystar har utviklet en unik, patentert elektrolyseteknologi som vil gjøre produksjon av grønt hydrogen billigere. Nå får de 38,2 millioner i støtte fra Enova.
Kvinner fryser lettere enn menn, ifølge vitenskapen. Men hvordan tåler kvinner varmestress i forhold til menn? Svaret kan bidra til bedre bekledning for brannkonstabler av begge kjønn.
«Chemical Looping Combustion» (CLC) er en teknologi som brukes til CO₂-fangst. Nå skal verdens største demoanlegg for teknologien bygges i Kina – med norske forskere på laget.
Se for deg et skip som opplever motorhavari – midt i Atlanteren. Den ødelagte delen kan erstattes, men lageret befinner seg i London. Derfor vil forskere heller 3D-printe delen på skipet.
Hva er best i den nye, hybride hverdagen – digitale eller fysiske møter? Spesielt ledere er opptatt av dette. Men det er et annet spørsmål du bør være mye mer opptatt av å finne svaret på.
Hvor godt sitter de små, snertne ørepluggene dine – og hvor god er lyden under aktivitet? Ved hjelp av et kunstig øre og en “joggende” robot angriper forskere problemstillinga.
Hvilke målinger hjelper oss å sette tall på produktivitet i IT-bransjen? Forskning kan gi svar på hvorfor måling er så vanskelig: Konklusjonen er at målinger bør brukes til å sette team i stand til å forbedre seg selv – ikke til å kontrollere og belønne dem.
Ny og energibesparende teknologi for CO2-fangst skal testes ut på røykgass fra Bergens søppelforbrenning. Får teknologene bak prosjektet det som de vil, skal CO2-en omformes til fast stoff og lagres i nedlagte gruver.
Men deres enestående ringperm-systemer kan skape krøll for smarte, digitale løsninger i eiendomsbransjen.
Byene våre støyer. Byggearbeid, trafikk, barnehager og tog. Men hvem er det egentlig som støyer mest og minst – og hvor kommer støyen fra? Kunstig intelligens har blitt et verktøy som kan gjøre hverdagen vår litt mindre bråkete.
En av tre får kreft i løpet av livet. Stadig flere blir friske, men sykdommen er lumsk og for mange er behandlingen tøff. Men en ny måte å behandle kreft på gir håp. Nå skal den testes ut på mennesker for første gang.
99 prosent av jordkloden har en temperatur på over 1000 grader celsius. Varmen er restvarme fra jordas opprinnelse og fra nedbrytning av radioaktive stoffer. Den kan omskapes til energi, som er fornybar, CO2-fri og stabil. Og jo dypere vi går, jo mer er det å hente. Norske forskere og teknologer er med i kappløpet om å lykkes.
Disse forskerne studerer naturens egne nanomaterialer med metoder og verktøy som vanligvis brukes til noe helt annet. Det har gitt oss viten som kan forandre alt fra medisinsk behandling til byggkonstruksjoner.
Høyt henger de, og nyttige er de. På SINTEFs nye solcellelab kan du se utover hele Trondheim. Og lysforholdene er optimale for forskning på solceller under nordiske forhold.
Få selskaper lykkes godt med å utvikle nye idéer. De som gjør det har spesielt én ting til felles: Sjefen har gitt fra seg kontrollen.
Taredyrking kan bli et viktig klimatiltak. Løsningen krever ingen avanserte teknologier for lagring av CO2-en som bindes, men kan bli like effektiv som Langskip.
En ny oppfinnelse kan erstatte en kostbar kirurgisk prosedyre der kraniet må åpnes hos enkelte trafikkofre og andre pasientgrupper. Nå har den ultralydbaserte teknologien fått CE-godkjenning for det europeiske markedet.
En levekårsundersøkelse gjort i Uganda avdekker at personer med funksjonshemninger har dårlige kår når det gjelder både utdanning og helse. Det gjør det nærmest umulig å komme ut av fattigdom.
Vektbesparelsene som lettmetallet aluminium gir, vil hjelpe verden å nå 2050-målet om null nettoutslipp av klimagasser – og etterspørselen øker. Men utslippene fra produksjonen må krympes drastisk. Her er syv veier mot grønnere produksjon av det viktige materialet.
Litiumbatterier (LIB) for energilagring i bygninger er ny teknologi i Norge. Flere stiller spørsmål om brannsikkerheten til slike batterier. Ikke minst gjelder dette ved gjenbruk av bilbatterier til energilagring i bygninger. Men er de brannfarlige?
Norge har unike forutsetninger for å levere kvalitetsprodukter med lave utslipp til det som spås som verdens fremtidig største energikilde: Solenergi. For å lykkes kreves en strategi som sikrer investeringer. Men det mangler vi.
Framtidas lasteskip kan med relativt enkle grep bli helgrønne. Løsningen ligger i kjemikaliet ammoniakk, en solid dose tungregning og en motormodifikasjon eller to.
Hvordan vil den norske bilparken se ut i fremtiden? Vil alle person- og varebiler være batteridrevet, eller vil flere hydrogenkjøretøy innta veiene? Vil vi i det hele tatt eie vår egen bil, og kjøre den selv?
Stadig flere sykler også om vinteren. Men hvilken type sykkelvei er best – for syklisten, sykkelen, veien og miljøet?