God arkitektur er en investering i folkehelsen
Vi preges av våre omgivelser på samme måte som vi preges av mennesker vi omgir oss med. Vi vet at fysiske omgivelser betyr mye for helsa vår, men hvordan kan vi måle effekten i kroner og øre?
Vi preges av våre omgivelser på samme måte som vi preges av mennesker vi omgir oss med. Vi vet at fysiske omgivelser betyr mye for helsa vår, men hvordan kan vi måle effekten i kroner og øre?
Hvordan kan vi ta vare både på natur og klimaet? Her gir NTNU og SINTEF sine faglige råd til politikerne våre og alle som er opptatt av vindkraft.
Makrell er den villfisken som blir eksportert i størst volum fra Norge – og den er kjempesunn! Men hvorfor spiser vi så lite av den i Norge?
Hydrogen blir stadig mer aktuelt som en del av framtidas energimiks. Her svarer to av Norges fremste eksperter på hvorfor og hvordan.
Havyard-gruppen og SINTEF skal forske seg fram til nye løsninger for mer miljøvennlig skipsfart. Programmet har en økonomisk ramme på ca 130 millioner kroner og skal vare i tre år.
Heller enn å kjøpe oss ut av CO2-utslippene, bør vi investere i teknologiene som gjør det mulig å fange og lagre klimagassen.
I lys av de siste dagers hendelser på Askøy er det naturlig å være bekymret for ditt eget drikkevann. Men vær trygg; det norske drikkevannet er stort sett av svært god kvalitet.
I dag åpner det nye forskningssenteret LowEmission i Trondheim. Allerede før snoren er klippet, har nesten alle norske oljeoperatører blitt medlemmer av senteret, som skal bidra til at norsk sokkel nærmer seg nullutslipp innen 2050.
I India er matindustrien en sektor preget av sterk vekst og høy fortjeneste. Paradokset er at millioner av mennesker ikke har nok å spise, samtidig som store mengder mat går til spille hvert år, skriver SINTEF-forsker Maitri Thakur i denne bloggen.
Havvindforsker John Olav Tande i SINTEF, er utnevnt til Norges Mission Innovation Champion. Vinnerne ble presentert på det fjerde ministermøtet i Vancouver i Canada, 27. mai.
Biobaserte kjemikalier er vår tids “arbeidshester”, og råstoffet til disse vokser bokstavelig talt under bena våre. I tillegg kan kjemikaliene framstilles ved hjelp av fornybar elektrisitet.
Det bygges mye og det bygges på få kvadrat. Men kravene til tilgjengelighet på bad og soverom gjelder uansett størrelsen på leiligheten. Det har gjort stua til et “restareal” med lav kvalitet i mange moderne leiligheter, sier arkitekt og seniorrådgiver Anders Kirkhus.
Det ambisiøse målet til forskerne var å redusere det økologiske fotavtrykket til solcellepanel med 40 prosent. Nå har de overgått sine egne ambisjoner.
Antall eldre med innvandrerbakgrunn øker i Norge. Men få av dem bruker kulturtilbudene som finnes. Det vil forskere rette på.
Temaene under den tiende utgaven av Trondheim CCS Conference er teknologi som er helt nødvendig for å bekjempe klimaendringene: CO2-fangst, transport og lagring.
Hva kan en langrenns-utøver på elitenivå og en MS-syk ha felles nytte av? Svaret ligger i hånda til forsker Trine M. Seeberg.
Medisinsk oppfølging via Skype og chat hjemmefra øker livskvaliteten for kronisk syke, viser fersk studie. Samtidig kan løsningen spare samfunnet for tid og penger.
Smarte byer har blitt et satsningsområde over hele verden. Gjennom digitalisering skal byer og kommuner bli bedre og mer bærekraftige steder å leve i. Samtidig som mulighetene er enorme, er det viktig å huske at gevinstene også kommer med en kostnad.
I tillegg har forskerne klart å øke effekten av solcellepanelet dramatisk med å gi det et eget kjølesystem.
Hva må til for å gjøre redning mer effektivt ved tunnelbranner? Forskere har undersøkt hvordan 80 forsøkspersoner utstyrt med VR-briller reagerte i en virtuell tunnelbrann. Konklusjonen er at enkle grep kan redde liv.
Strynefjellet Sommerski baserer seg på fossile brensler. Dette er paradoksalt når anlegget ligger på Tystigbreen, som gradvis minker på grunn av smelting – et av de mest konkrete tegnene på klimaforandring. Men dette kan endres med smart teknologi.
Det går an å produsere kunstsnø i dag, men det krever mye energi. I prosjektet “Snow for the future” skal kunstsnø produseres mer klimavennlig og rimeligere. Håpet er at teknologien også kan bli en eksportvare – og sikre at skisporten overlever i framtida.
Et kullkraftverk i Rotterdam havn skal bygges om til å bli et anlegg som produserer energi fra fornybare trepellets. Prosjektet finansieres med 180 millioner forskningskroner fra EU, og norske forskere og norsk industri er med.
I nettportalen “Bærekraft i havbruk” er fakta om næringas påvirkninger på hav, kyst og samfunn gjort lett tilgjengelig for alle.
Og hvordan påvirker det egentlig havbunnen og livet i området med utslipp?
Avfall som inneholder sjeldne og verdifulle metaller, som elektronikk og slagg fra smelteverk skal gjenvinnes med ny teknologi. Det er både lønnsomt og kan redusere miljøskadelig gruvedrift. Metoden er nominert i konkurransen om en europeisk forskningspris.
Et enzym som cellene våre bruker til å reparere skader på eget DNA, kan være nøkkelen til en ny type behandling mot betennelser. Funnet ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
Elbiler er bra for miljøet – men ikke for de som ikke ser. De sliter med å oppdage de stillegående kjøretøyene. Men norske forskere jobber med en løsning.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Teamet bak et nytt medisinsk navigasjonssystem som gjør det lettere å ta prøver i lungene, fikk nylig en internasjonal innovasjonspris under Innovation Expo 2018 i Rotterdam.
Hvordan påvirkes reisemønsteret til en barnefamilie som får ukas matvarer levert på døra? Og gjør det dem mer miljøvennlige? Det skal forskere nå finne ut.