Gamle skolebygg sliter med innemiljøet. Mange plages av hodepine og trøtthet. Men det finnes enkle grep som kan bedre situasjonen, viser forskning. Foto: Pexels.com

Hva gjør vi med skoler «på vent»?

Tenk deg følgende situasjon: Det er vedtatt å bygge en ny skole. I mellomtiden går elevene på den gamle, som blir mer og mer nedslitt. Byggestart for den nye skolen utsettes og utsettes. I 10, 15, kanskje 20 år. Hvordan påvirker dette inneklima og helse? Og hvordan kan ventetiden bedres?

For flere generasjoner av barn utgjør ventetiden en hel barndom. Hva er konsekvensene og hva kan man gjøre for å forbedre ventetiden? Det er SINTEF i gang med å finne ut i prosjektet «skoler på vent».

Arbeidet ledes av forsker Solvår Wågø, som lenge har jobbet med hvordan våre fysiske omgivelser påvirker oss. Hovedmålet med prosjektet er å bidra til å bedre inneklima på skoler på vent gjennom å utvikle en verktøykasse med lavterskel tiltak.

Tre skoler er med i prosjektet: Stabbursmoen og Sunnland i Trondheim, som begge skal rives og få nye bygg. I tillegg er Sørborgen Skole i Klæbu utenfor Trondheim med. Sørborgen skal ikke rives, men har problemer med dårlig innemiljø, opplyser Wågø.

Tilårskommen: Sunnland skole i Trondheim. Foto: SINTEF

Fikk applaus

– Generelt vet vi at omgivelsene har stor betydningen for hverdagen vår. Vi bruker nå erfaringene fra disse tre skolene for å finne ut hvilke grep som bedrer innemiljøet. Overføringsverdien blir viktig for andre skoler som venter på nye bygg eller sliter med dårlig inneklima, sier SINTEF-forskeren.

Så langt har forskerne gjennomført målinger, og intervjuet både lærer og ansatte ved skolene, mens elever fra fjerde klasse og oppover har svart via det nettbaserte spørreskjemaet Mitt inneklima; et web-basert verktøy som driftes av Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) og som brukes av flere studenter på NTNU for å kartlegge hvordan elevene opplever inneklima i klasserommet.

– Svarprosenten fra elevene var faktisk på hele 90 prosent på en av skolene. Dette sier mye om engasjementet for innemiljø ved skolen, forteller Wågø. Hun mener at denne kunnskapen også kan få stor overføringsverdi til neste generasjon læringsbygg

Svarene har gitt noen klare bilder av hvor skoen trykker. Mange av funnene går igjen ved de ulike skolene.

Da første fase i undersøkelsen var ferdig, presenterte forskerteamet fra NTNU og SINTEF Community, funn og forslag til løsninger i et åpent møte på den enkelte skole.

– På skolene vakte det både stor interesse og applaus! Det er ikke ofte vi forskere får spontan applaus i slike sammenhenger, sier Wågø, som mener at dette understreker at problemstillingen med skoler på vent er noe som engasjerer veldig.

Så hva fant forskerne ut?

Gjennom intervjuer med ansatte og lærere ved de tre skolene (til sammen 25 intervjuer) framgår det tydelig at det er utfordrende å opprettholde et behagelig innemiljø:

For det første trekker Wågø fram at dårlig innemiljø påvirker både helse og psykososialt miljø i stor grad. Flere klaget også over hodepine og tretthet på jobb, og så at konsentrasjonen til elevene gikk ned mot slutten av en time og mot slutten av skoledagen.

Vi fant for eksempel at enkelte lærerrom har både dårlig luft og dårlig akustikk. Noen ansatte fant dette så slitsomt at de ikke orket å bruke lærerrommet. Man skjønner at dette medfører slitasje og på sikt påvirker arbeidsmiljøet, sier forskeren.

Banner fra en elev-aksjon ved Åsveien, en Trondheims-skole på vent. Denne skolen sto på kommunens saneringsliste i 17 år. Foto: Adresseavisen.

 

På spørsmål om hvordan dette påvirker det psykososiale miljøet svares det:

Ja, det påvirker oss, fordi det blir så mye støy. Noen ler og prater høyt og mange velger å sitte annet sted. Psykososialt så er det ikke bra.

Lærer og informant

Gamle ventilasjonssystemer skaper trøbbel

At ventilasjonssystemene ikke kan styres manuelt i skoler som sliter med inneklimaet, er også en utfordring.

– På en av skolene har de et flott musikkrom. Men i rommet blir det dårlig luft om man er flere enn ti, og det kan rett og slett ikke brukes dersom mange skulle være der om f. eks kvelden på en skoleavslutning eller annet arrangement.

Løsningen på problemet var imidlertid relativt enkel: Med å flytte en bryter slik at ansatte eller brukerne selv kan starte ventilasjonsanlegget ved behov, i stedet for at dette var sentralstyrt, løste problemet, forteller SINTEF-forskeren.

Ventilasjonsanlegget er følsomt for støv. Når motoriserte spjeld fylles med støv så åpner de ikke, det struper ned, og det blir støy og dårlig luft.

– Sitat fra informant

«Ekstremtemperaturer» skaper luftveisplager og forkjølelse

Forskerne fant også at skoler som er underdimensjonert i forhold til antallet elever får problemer med både rot og innetemperatur. Det er blant annet vanskelig å møblere langt nok ut fra veggen og radiatorene, slik at varmen kan strømme fritt og fordele seg i klasserommet.

– Når det møbleres helt inntil radiatoren, er det klart at den som sitter nærmest opplever intens varme, mens de som sitter ellers i rommet fryser, forteller forskeren.

Jeg tenker spesielt på elevene; som lærer kan jeg jo bevege meg og dermed holde meg i varmen. Elevene må jo sitte i ro.. På kalde dager får de lov å sitte med ytterjakke på eller de får et ullteppe.

-Lærer og informant

Samtidig som det er kaldt om vinteren, kan det i gamle skolebygg bli glovarmt om sommeren. I en av skolene målte forskerne 32 grader inne på sommerstid. De varierende temperaturforholdene gjør at mange plages med forkjølelse og tørr inneluft som også er dårlig for luftveiene.

Det er mange hender på en skole; Noen skrur opp og noen skrur igjen. Glemmer det og da blir det kaldt dagen etter.

– Informant om bruken av panelovner

 Lite dagslys og trangboddhet

Forskerne fant også at flere skoler hadde for lite dagslys, og hadde vinduer som ikke kunne åpnes.

– Når det gjelder slike vinduer anbefaler vi å bytte dem, sier Wågø. For å oppnå god nok luftkvalitet sjokkluftes det ofte i friminuttene, og da må vinduene kunne åpnes. Solavskjerming og ekstra ovner er tiltak som er relativt enkle å få på plass, men som har stor praktisk betydning.

Lite plass var også et problem som påvirket både skole- og arbeidsdag på annet vis: Fordi mange klasserom opprinnelig ble bygget for mindre klasser, må elevene slå sammen pultene for å få plass til alle. Det kan skape unødig uro. Mange skoler er i tillegg plaget med rot, fordi det rett og slett er for trangt. I tillegg så vi at manglende garderobeplass gjorde problemene enda tydeligere.

– Dette påvirker også renholdet negativt, det er ikke lett å vaske når det flyter av yttertøy og sekker på gulvene, sier forskeren.

– Løsningen var å rydde i garderobene og sørge for at ting ikke flyter. Vi innførte bruk av innesko fordi man fikk forståelse for at renholdet er vanskelig.

Astma og allergiforbundet eier prosjektet

At prosjektet har fått varm mottakelse fra skolenes brukere er ikke Kai Gustavsen, prosjektleder i Astma og allergiforbundet, som er prosjekteier, overrasket over:

– Bare i 2019 fikk vi over 500 henvendelser om inneklima i alt fra boliger til yrkesbygg og skoler, sier han. Men den gode nyheten er at inneklima kan påvirkes, og det er ikke nødvendigvis verken dyrt eller komplisert, sier han.

Målet med dette prosjektet er å finne fram til forskningsbasert kunnskap som vi kan bruke i rådgivingen vår, og å vise at det er mulig å omsette kunnskapen i praksis på en relativt enkel måte, slik at inneklimaet bedres, opplyser han.

Gustavsen trekker også fram at brukerinvolvering er viktig, og det kommer gjennom god formidling av hva som virker og ikke. I dette prosjektet er både elever og ansatte viktige ressurser. Dette krever også at de som bruker skolebygget må samarbeide og snakke sammen om utfordringer i det fysiske miljøet.

– Vår erfaring er at dette bidrar til økt trivsel og at de som bruker klasserommet ser at det nytter å gjøre noe, sier Gustavsen

 – Astma og allergiforbundet oppdaterer jevnlig sine nettsider der vi samler all relevant kunnskap om blant annet inneklima, fordi formidling av kunnskap er viktig både for å forebygge et dårlig inneklima som kan medføre helseskade. Resultatene fra dette prosjektet vil bli et viktig bidrag, tilføyer han.

Blir nettbasert verktøykasse

Nå iverksetter de tre skolene tiltak basert på forskernes forslag til løsninger. Neste fase består i å foreta nye målinger, intervjuer og spørreundersøkelser for å se hvilken effekt tiltakene har hatt. Når alle resultatene er ferdige, skal det utvikles en nettbasert verktøykasse der man kan få råd om løsning på de problemer skolen måtte ha innenfor ulike kategorier, som dårlig luft, vanskelig akustikk, tørr luft etc,. Her kan de som bruker verktøyet fylle inn sin rolle på skolen og dermed få opp forslag til løsninger og tiltak.

Verktøykassen skal inneholde alt fra enkle løsninger som kan gjennomføres av lærere og elever i klasserommet til større tiltak som krever fagfolk. Skolens driftstekniker/vaktmester og renholdstjeneste vil kunne hente frem forslag og løsninger som de kan ta i bruk. Ansatte i skolens bedriftshelsetjeneste og kommunens miljørettete helsevern vil også ha en viktig rolle i arbeidet, gjennom å støtte og veilede ledere, ansatte og elever.

Prosjektet og den digitale verktøykasse skal sluttføres høsten 2020, og lanseres sommeren etter.