BLOGG
Bildet er fra avfallsfyllingen Nakon Nayok i Thailand. Den inneholder 42 prosent plast;.2500 avfallsfyllinger i Thailand inneholder til sammen 190 millioner tonn akkumulert plastavfall. Foto: SINTEF

Kan koronaviruset redde naturen?

Blogginnlegg publisert 16.06.20
Forsker Birgit Ryningen

Det er på tide å tenke nytt, fornybart og sirkulært. Er koronakrisen en gylden mulighet til å gi menneskeheten og naturen en ny sjanse? Vi må bevare naturen og legge vekk gamle begreper som «sunn økonomisk vekst». Evig vekst i et lukket system er umulig uansett hvordan man ser på det.

Natur er ikke bare noe som vi kan bevare etter at vi har fått orden på økonomien. Menneskene har brukt hele sin historie på å fylle jorden og legge den under seg, men nå er vi i ferd med å ødelegge hele livsgrunnlaget vårt. Riktignok ser det ut til at alle varselrop om at vi må redusere forbruket vårt faller på steingrunn.

En trussel mot neste generasjon feies under teppet eller vi skyver ansvaret over på politikerne. Koronakrisen derimot fikk oss til å handle. Er trusselen nær nok, er vi villige til å forandre livsstil og ofre både frihet og penger for å beskytte våre nære og kjære.

Det er i første rekke oss selv, hver og en av oss, som har ansvaret for vårt eget forbruk, men akkurat nå har staten en ekstra mulighet. Krisepakken er kanskje akkurat det som skal til for å få Norge på rett kurs. Vi vet at oljen må fases ut og fornybare energikilder må fases inn dersom vi skal kutte utslippene av CO2. Vi vet at vi må redusere arealforbruk og materialforbruket vårt, dersom vi skal bevare artsmangfoldet og ikke utarme jorda for råvarer.

I Norge har vi to viktige fordeler; økonomi og statskapasitet. Staten Norge har både oljefondet og folks tillit. Om ikke vi lykkes med en omstilling, hvem skal da lykkes? 

Tilgi oss ikke, vi vet hva vi gjør!

Det er en opphetet debatt på om vi er nær en katastrofe eller ikke. Men at debatten er polarisert gir oss ingen unnskyldning for ikke å ta naturen og våre barns fremtid på alvor.

Er trusselen nær nok, er vi villige til å forandre livsstil og ofre både frihet og penger for å beskytte våre nære og kjære.

Å sette nøyaktige tall på kompliserte systemer er vanskelig. Og sannsynligvis er det umulig å sette nøyaktige tall på ødeleggelsene vi påfører det enormt komplekse systemet kloden vår er. Men det er heller ikke poenget. Når FNs naturpanel sier at verdens ville dyrebestander er redusert med over 60 prosent[1] og at utryddelsesraten av arter er 10-100 ganger høyere enn den gjennomsnittlige utryddelsesraten de siste 10 millioner år og at den er økende[2], så er det ikke lengre tvil om at det er snakk om ødeleggelse av natur i enorm skala. Bare i Norge har vi 2355 truede arter[3].

Dersom du har blitt truffet av lasermåleren til en politimann og han sier at du må gi fra deg sertifikatet fordi du kjørte i 94 km/t i en 30-sone, nytter det ikke å si at målemetoden han bruker er usikker og at du derfor ikke godtar straffen. Målemetoden har en usikkerhet, men den er så liten i forhold til overskridelsen, at politimannen kan med 100 prosent sikkerhet si at du både kjørte for fort og at du kjørte altfor fort. Slik er det også med naturen. Det er store usikkerhetsmarginer når vi prøver å estimere hvor fort vi ødelegger planeten vår eller hvor fort vi forbruker ressursene, men at vi forbruker mer enn vi skal og at vi forbruker mye mer enn vi skal, det er vi 100 prosent sikre på. Verdens overforbruksdag («Earth overshoot day») var 29. juli i 2019[4]. Det vil si at vi forbrukte omtrent dobbelt så mye som jorda klarer å fornye i fjor. Selvfølgelig er det store usikkerheter knyttet til slike komplekse utregninger, og vi kan godt diskutere om kanskje overforbruksdagen skulle vært 1. august, men det forandrer ikke på budskapet. Vi bruker opp ressursene til de neste generasjonene. Vi stjeler fra barna og barnebarna våre. Tilgi oss ikke, vi vet hva vi gjør!

Evig økonomisk vekst er umulig!

I tillegg til global oppvarming, habitatsødeleggelser og redusert biologisk mangfold har vi også ressursknapphet å tenke på. Selv om man ikke kjøper argumentene om bevaring av natur, må vi uansett tenke nytt for å ikke bruke opp alle råvarene. Vi kan godt diskutere hvor lenge vi kan fortsette å brenne olje, men vi vet at en dag tar det slutt.

Vi bruker opp ressursene til de neste generasjonene. Vi stjeler fra barna og barnebarna våre. Tilgi oss ikke, vi vet hva vi gjør!

Enkelte elementer, som kobolt og litium, har vi allerede knapphet på. Evig vekst i et lukket system er umulig! Å frikoble økonomien helt fra materialressurser er heller ikke mulig. I denne sammenhengen fremstår begrepet «sunn økonomisk vekst» som absurd og gammeldags.

Mangel på magemål

Nordmenn kaster 23 kilo klær i året, og hvert femte plagg i klesskapet vårt blir sjelden eller aldri brukt[5]. Totalt gjennom livet forbruker nordmenn cirka 1160 kilo klær[6]. I løpet av et liv vil hver og en av oss i gjennomsnitt kjøpe over fem tonn møbler, 36 mobiltelefoner og 14 TV-apparater[7]. I 2018 forbrukte vi nesten 12 kilo[8] kosmetikk, hud- og hårpleie-produkter hver som vi rett og slett spylte ut i kloakksystemet. Nordmenn reiser mer, spiser mer kjøtt og har et større forbruk enn verdensgjennomsnittet. Norges overforbruksdag var allerede 18. april i fjor![9].

Til og med koronakrisen ser ut til å være selvforskyldt. Ville dyr har ikke lengre nok plass. 75 prosent av verdens landarealer er sterkt negativt endret av våre daglige aktiviteter[10]. Når habitater fjernes, vil det ta litt tid før habitatets innbyggere dør ut. Vi snakker om en utryddelsesgjeld hvor hardføre skapninger klorer seg fast til livet i et for trangt hjem. Ved å stadig frata ville dyr deres naturlige habitater, rykker mennesker og husdyr nærmere de ville dyrene.

Ofte er det de mest hardføre dyrene som overlever en habitatsforandring og disse kan være bærere av virus som kan smitte over på både husdyr og mennesker[11]. Det har i flere år vært advart mot fare for økt forekomst av epidemier fremover[12]. Men det ser dessverre ut til at det er først når krisen inntreffer at menneskeheten er villig til å handle.

Krisepakke på villspor

Noen tror at det er oppskrift på økt arbeidsledighet å redusere forbruket, at forbruk er nødvendig for å ha sysselsetting. Dersom vi reduserer forbruket av klær, kosmetikk- og hårprodukter og slutter å fly, vil ikke køen av arbeidsledige da bare vokse?

Nei, ikke nødvendigvis. Sirkulærøkonomien kan faktisk øke sysselsettingen, viser ferske beregninger som SINTEF og NTNU og har gjort sammen med International Labour Organization (FNs særorganisasjon for arbeidslivet)[13]. Selv om nyproduksjonen vil bli lavere, vil virksomhetene innenfor resirkulering, gjenvinning, reparasjon, leasing og bruktsalg øke og disse er mer arbeidsintensive enn jobbene de erstatter i gruver og fabrikker. Derfor vil antall jobber kunne gå opp, og ikke ned.

Krisepakken bør derfor brukes til å fjerne moms på reparasjon av forbruksvarer og tilby innovasjons- og omstillingsmidler til varehandel som ønsker omstilling i retning av mer sirkulære praksiser eller tjenesteyting. Videre har elleve miljø- og enøkorganisasjonene etterspurt en dobling av Enova-støttene[14] for installering av solceller og det er vel utvilsomt langt mer fremtidsrettet enn at vi skal legge 100 milliarder kroner i krisepakker til oljeindustrien[15]. Til sammenligning får pakke for grønn omstilling 3,6 milliarder, mens oljenæringen ligger an til å få en ekstrapakke på 15 milliarder[16]. Vi går baklengs inn i fremtiden.

Dersom vi reduserer forbruket av klær, kosmetikk- og hårprodukter og slutter å fly, vil ikke køen av arbeidsledige da bare vokse? Nei, ikke nødvendigvis. Sirkulærøkonomien kan faktisk øke sysselsettingen.

Reparer alt – alltid

Noe av problemene i dag er at de fleste produkter ikke er designet for å kunne repareres og det er lite fagfolk med kompetanse på reparasjoner. I grønn omstillingspakke er omstilling i handels- og tjenestenæringen, hvor åtte av ti jobber, glemt. Istedenfor å bruke krisepakken til å opprettholde arbeidsstokken i yrker som er nyttige kun med tanke på sysselsetting og omsetning, bør vi heller gjenopplive gamle yrker som skomakere og skreddere. Langsiktig satsning på kompetanse innen reparasjoner, vedlikehold, design av reparerbare og resirkulerbare produkter, materialgjenvinning og støtte til etablering og oppskalering av sirkulære praksiser, vil kunne gjøre reparasjoner både tilgengelige og lønnsomme for folk flest.

Det vil kreve sitt land å redusere overforbruket, men der det er viten og vilje, er det håp.

[1] https://www.sabima.no/ipbes/

[2] https://ipbes.net/sites/default/files/ipbes_global_assessment_chapter_2_2_nature_unedited_31may.pdf

[3] https://miljostatus.miljodirektoratet.no/Truede-arter/

[4] https://www.footprintnetwork.org/2019/06/26/press-release-june-2019-earth-overshoot-day/

[5] https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/miljobevisst-handle-kler

[6] https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/nei-vi-kjoper-ikke-mer-og-mer-forbruket-av-disse-varene-har-stanset-1.1631611

[7] https://www.framtiden.no/201912057509/aktuelt/forbruk/forbruket-flater-ut-men-pa-et-ekstremt-hoyt-niva.html Tallene er basert på SSBs importstatistikk

[8] https://www.framtiden.no/aktuelle-rapporter/877-forbruket-flater-ut-men-er-langt-fra-baerekraftig/file.html

[9] https://www.nrk.no/norge/rapport_-jordas-ressurser-for-i-ar-er-brukt-opp-1.14641222

[10] https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/g7noqk/ny-miljoeetikk-opp-fra-asken-simonsen-roelsaasen-eckbo-dale-barder-fjeldaas

[13] https://www.dn.no/forskningviser-at-/sirkular-okonomi/avfall/ressursforvaltning/sirkularokonomi-kan-fa-flere-i-arbeid/2-1-796995?fbclid=IwAR1gezCTokjasqkefBxoTQIVaSor9j17ktQ1g_Yrgb5n6SruROpG2ajsiwA

[14] https://www.tu.no/artikler/solenergibransjen-star-i-fare-for-a-knekke/488860

[15] https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/8mgAEw/regjeringen-angripes-for-tafatt-satsing-paa-groenn-omstilling?fbclid=IwAR02fgtlpOjA4y89jPRiY8lHiSVlh3XaNOYY23QpXBWVVllM9RixQgd1QwM

[16] https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/dOXEoJ/den-svarte-krisepakken-blir-stadig-stoerre-kjetil-b-alstadheim