COP29. Illustrasjonen viser bokstavene COP29 mot himmelen.
Finansiering av klimaløsninger er et kjernepunkt under COP29. I dag finansierer det globale nord mye av arbeidet, siden land i vår del av verden oftere har bedre økonomiske forutsetninger. Illustrasjon: Shutterstock, NTB

COP29: Hvordan skal vi finansiere klimaløsningene?

Norge samarbeider med land med lavere økonomiske forutsetninger slik at disse kan bidra til å løse klimaproblemene på måter som er tilpasset deres ønsker og behov.

I disse dager arrangeres COP29, den årlige konferansen for landene som er tilsluttet FNs klimakonvensjon (UNFCCC).  Årets konferanse finner sted i Baku i Aserbajdsjan i perioden 11. til 22. november.

Anders Hammer Strømman. Foto: Maren Agdestein, NTNU

Finansiering av klimaløsninger er et kjernepunkt. I dag finansierer det globale nord mye av arbeidet, siden land i vår del av verden oftere har bedre økonomiske forutsetninger.

NTNU og Sintef er naturlig nok også representert ved konferansen. Fra NTNU stiller Anders Hammer Strømman, prodekan for bærekraft ved Fakultet for ingeniørvitenskap.

– Det er viktig å bidra til at det globale sør får de finansielle musklene som trengs for å hoppe over de energiløsningene som vi nå faser ut. Da kan de isteden gå direkte på grønnere løsninger, sier prodekan Strømman.

Leder to paneler under COP29

Sammen med Nils Røkke, direktør for bærekraft hos Sintef, leder Strømman mandag 18. november to internasjonale paneler som diskuterer ulike finansieringsmodeller for å løse klimaproblemer i land med middels eller lave økonomiske forutsetninger, såkalte LMIC-land.

Portrett av mann

Nils Røkke. Foto: Thor Nielsen

Målet er å etablere forsknings- og undervisningssamarbeid mellom Norge og slike land. Kunnskapsutvekslingen må gå begge veier.

– Vi må finne ut hvordan vi sammen skal organisere og finansiere klimavennlige løsninger. Men vi må gå fra bistand til et samarbeid. Det handler om å gjøre slike land finansielt i stand til å håndtere disse problemene selv, påpeker Strømman.

Samarbeid uten USA?

FNs klimakonvensjon ble opprettet i 1994. Landene sluttet seg til den internasjonale samarbeidsavtalen Kyoto-protokollen fra 1997, men tregheten i systemet gjorde at denne ikke ble ratifisert før i 2005.

Selv om det er ventet at USA under Trump trekker seg fra samarbeidet, igjen, er fremdeles nær 200 land tilsluttet konvensjonen.

– Det finnes et håp, men det er lite. Det er veldig synd for den globale dugnaden om USA trekker seg ut, sier professor Strømman.

Referanse: COP29: Equitable South-North partnerships in sustainable energy research, innovation, and higher education.