Nå må vi slutte å snakke om naturgassens fortrinn

Gassmangelen grunnet Ukraina-krigen, og de tilhørende skyhøye energiprisene i Norge og Europa, har gitt nytt liv til gamle argument. Nå snakker mange igjen om hvor mye bedre det er med gasskraft i stedet for å restarte kullkraftverk slik EU gjør.

Og det i kjølvannet av COP i Sharm el-Sheikh. Et møte som – til manges fortvilelse – ikke kunne enes om utfasing av fossile brensler i slutterklæringen.

Fortvilelse, fordi planlegging for videre bruk av fossile brensler uten løsninger som reduserer og fjerner utslipp, visker ut 1,5-gradersmålet. La oss derfor se på tallene for kull og naturgass.

•    Les også: Strømnettet må bli smartere

Dårlig ide

Det stemmer at gasskraftverk har kun halvparten av klimagassutslippet til kullkraftverk.

Men bare 30 prosent av gassen vår brukes til kraftproduksjon. Mesteparten går til generell oppvarming og industriell bruk. Til førstnevnte formål er alternativet elektrisitet, som i økende grad er fornybar.

Gass til oppvarming gir to til tre ganger mer CO₂ per kilowattime levert varme enn vi får når varmepumper drives med strøm fra gasskraftverk. Dette gjelder også om varmepumpene får sin strøm fra dagens kraftmiks i EU. En miks som også inkluderer kullkraft og økende grad av fornybarkraft.

Naturgass til oppvarming er derfor en dårlig ide for å nå klimamål.

Må omgjøres til hydrogen

CO₂-en fra gassfyrte kaminer og komfyrer kan ikke fanges i hver skorstein eller avtrekksvifte. Lavutslipps oppvarming kan derfor i praksis framskaffes kun gjennom effektiv og sparsommelig bruk av elektrisitet, varmepumper, bioenergi eller hydrogen.

Dagens praksis for omgjøring av naturgass til hydrogen i industrien (uten CO₂-håndtering – CCS), slipper ut CO₂ i mengder som tilsvarer 2,5 prosent av klodens CO₂-utslipp. Det vil si rundt 18 ganger Norges utslipp.

Det er altså bare hvis naturgassen omgjøres til hydrogen med tilhørende fangst og lagring av biproduktet CO₂, at naturgass blir en bro til fornybarsamfunnet.

•    Les også: Dette gjør verdens matvareproduksjon med klima og miljø

Uklokt å krasje med skylapper på

Jeg kommer nettopp fra et COP der ambisjonen var implementering av klimatiltak. Samtidig vet vi at det ikke ble noen signering av grønt industrisamarbeid mellom EU og Norge under disse forhandlingene.

Årsakene til dette kan være flere. Men det er på det rene at Norge ønsker mer forpliktende samarbeid og støtte for videre utbygging og leveranse av olje og gass.

Hydrogen er av blant andre IEA, EU og USA blinket ut som en av bærebjelkene for det grønne skiftet.

Da er det uklokt å kræsje i forhandlingsveggen med skylapper knyttet til naturgass, som vi vet vil gjøre ubotelig skade på klimaet. Vi må ha en bærekraftig løsning å tilby for å komme videre.

Utslippskutt på 95 prosent

Hydrogen fra naturgass med CCS kan oppnå et klimafotavtrykk som minsker utslippene fra dagens gassbaserte hydrogenproduksjon med over 95 prosent.

Dette er et godt tiltak, særlig i overgangsfasen der Europa bygger ut stadig mer fornybar energi. Samtidig erkjenner vi at i fornybarsamfunnet vil hydrogen fra fornybar kraft og elektrolyse dominere fullstendig.

Vi kan starte med et forpliktende samarbeid med EU-landene – vår viktigste energikunde – om gradvis å erstatte naturgassen i rørene til Europa med hydrogen. Nærmere bestemt ved en gradvis oppskalering. Eksempelvis ved å levere 20 prosent av naturgassen som hydrogen i 2028, og så levere  90 prosent hydrogen/10 prosent naturgass i 2040.

•    Les også: Ingen sammenheng mellom vind i nord og sør. Det er gull verdt for norsk havvind

Viktig bieffekt

Ambisjonen må være 100 prosent hydrogen. Men noe naturgass vil trengs i industrielle prosesser der karbonet enten kan lagres i produktet eller under bakken/havbunnen ved hjelp av CCS.

Denne resepten vil bidra til at lagringskapasitet for CO₂ blir tilgengelig i Nordsjøen, og til bygging av en felleseuropeisk infrastruktur for CCS. En viktig bieffekt, for det blir ingen klimanøytralitet uten verken CCS eller hydrogen. Vi trenger også slik lagringskapasitet for å få fjernet CO₂ fra atmosfæren.

Møter krigsprofitørretorikk

Denne energileksjonen er nyttig å ha i bakhodet for nordmenn når vi hører fra Paris at president Macron bruker krigsprofitørretorikk overfor Norge. Altså kritikken han gir for at vi beriker oss på dagens eksport av naturgass – med CO₂-utslipp som biprodukt – til høye priser. Og det på bekostning av en økonomi og en solidaritet vi er avhengige av.

Oppskriften for å komme i gang, er å initiere praktisk utdanning, forsknings- og innovasjonssamarbeid med vårt største eksportland for gass. Altså Tyskland – nettopp der norske energiselskaper nå prisverdig nok snuser på mulighetene for hydrogeneksport.

•    Les også: Verden på vei mot 2,5 grader – det gjør ett grep i byggenæringen stadig viktigere

Verden er mer enn Europa

Begge land ser på Nordsjøen som en plattform for grønn omstilling. Siden kan modellen eksporteres til våre andre handelspartnere i Europa.

Men verden er mer enn Europa. Kompetansen vår på alt dette må vi også dele med den globale majoriteten – de landene som mye av COP27 handlet om.

Innlegget ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 6. desember 2022 og gjengis her med DNs tillatelse.