Dette gjør verdens matvareproduksjon med klima og miljø
Kvegdrift har ofte vært fremstilt som verstingen fordi den legger beslag på mest beiteland, bruker mye vann og har store metanutslipp. Men den er ikke den verste. Og er kortreist mat alltid best for miljøet?
Når maten vår står på bordet har den vært gjennom en lang vei – fra produksjon, foredling, distribusjon til oss forbrukere.
– Matsystemet er den største trusselen mot biologisk mangfold og en av de verste driverne av klimakrisen, sier Daniel Moran. Han er forsker ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.
Moran har bidratt en stor studie som har laget digitale kart som viser hvilket press det globale matsystemet øver på miljø og klima for.
– Ingen har gjort det før, og kartleggingen har vært en gigantisk oppgave, bekrefter forskeren. Han har samarbeidet med 16 forskere fra blant annet University of Leeds og University of California, Santa Barbara.
Mer mijøeffektiv
– Det er mange ulike matvarer på kloden, det er tallrike måter å produsere dem på og miljøkonsekvensene er både mange og vanskelige å beregne. Med bedre kunnskap om de negative påvirkningene kan vi få en mer miljømessig effektiv matproduksjon. Det vil skåne miljøet og bidra til at vi har nok mat til jordas befolkning, sier Moran.
Når forskeren bruker ordet effektivitet handler det om minst mulig miljøpåvirkning per kilo produsert mat. Morans bidrag i studien har vært å kartlegge miljøavtrykket som internasjonal handel forårsaker.
De fem verstingene
Studien viser at de fem landene; Kina, India, USA, Brasil og Pakistan, står for nesten halvparten av den globale miljøbelastningen fra matproduksjon. Studien har ikke «kåret» landene som gir minst miljøfotavtrykk av en enkel grunn, dette er fattige land som lever med matmangel og sult.
Forskerne har hentet data om 99 prosent av all matproduksjon, til vanns og på land, som ble rapportert i 2017. Det unike er at forskergruppen har tatt for seg hovedtypene av press som matproduksjonen utsetter miljøet for: CO2-utslipp, vannforbruk, ødeleggelse av leveområder og forurensning.
Daniel Moran, NTNU. Han er blant verdens mest siterte forskere.
De har også fulgt hele «livssyklusen» til maten – fra kornet såes og grisungen fødes, til brødet og baconet ligger på bordet til forbrukeren, for å finne den totale miljøpåvirkningen. Utarming av jord, sprøytemidler, avrenning av giftstoffer, fôr til dyra, vanning, diesel til transport, utslipp fra gjødselproduksjon. Alt er med i det store miljøregnestykket.
Mye langreist mat
Å kartlegge «reisekilometerne» til maten er ikke lett.
En frossenpizza kan ha ingredienser fra mange land. Danmark, som eksporterer svinekjøtt i stor stil, importerer samtidig grisefôr.
Det går ikke alltid en rett linje fra kua, via meieriet og frem til frokostbordet, heller. I noen land kan noe så enkelt som en yoghurt ha både importert melkepulver og tørket frukt.
Studien ser sjø, vann og landjorda i sammenheng. Gris og fjørfe har også et fotavtrykk på miljøet i havet fordi de spiser sild, ansjos og sardiner. Og i lakseoppdrett spiser laksen vegetabilsk fôr dyrket på landjorda.
Geografisk oversikt
På grunnlag av alle innsamlede data har forskerne laget et stort antall spesialiserte kart som kan kombineres for å studere ulike virkninger. Kartene gir et enkelt bilde som gjør at nesten all mat, fra ulike regioner kan sammenlignes direkte.
Studien viser at 90 prosent av all matproduksjon foregår på 10 prosent av landarealet.
Produksjonen av meierivarer og storfekjøtt legger beslag på 25 prosent av landbruksarealene. Kvegdrift har ofte vært fremstilt som verstingen fordi den legger beslag på mest beiteland, bruker mye vann og har store metanutslipp.
Kartleggingen viser imidlertid at drift med griser utgjør en større miljøbelastning, mest på grunn av mye ressursbruk for å fremstille fôr.
- Hvem skal betale for klimatiltakene? En podkast fra 63 Degrees North
Overraskende ulikt
– Hovedregelen er at lokalt produsert mat er mest miljøvennlig, men vi ble overrasket hvor store forskjeller det var i fotavtrykket i produksjonen av samme vare i ulike land, sier Moran.
– En matvare kan være bærekraftig når den fremstilles i et land, men ikke i et annet. For eksempel viste det seg at produksjonen av soya i USA er dobbelt så miljøeffektiv som i India.
Ingen superdiett
Forskerne peker ikke ut én diett som den riktige for miljøet. Den optimale dietten kan variere mye fra land til land. Selv om lokalmat ofte er bærekraftig, poengterer Moran at det kan være en avveining mellom ønsket om å være selvforsynt med alle typer mat og en mest mulig miljøeffektiv produksjon.
Under klimamøtet COP27 i Egypt erfarte Daniel Moran at forskningsprosjektet han har vært med på allerede var tatt i bruk. Den store miljøorganisasjonen The Nature Conservancy vil bruke studien til å gi globale matvaregiganter råd for hvordan at de skal finne de mest miljøeffektive løsningene.
Referanse:
Daniel Moran m.fl. The environmental footprint of global food production Nature Sustainability.
DOI: https://doi.org/10.1038/s41893-022-00965-x
