Thunberg. BIldet viser Greta Thunberg.
Greta Thunberg nådde fram til de unge i mye større grad enn hva FNs klimapanel klarte. Foto: NTB Scanpix

Tydelig Greta Thunberg-effekt hos norske ungdommer

Norske ungdommer fra hele landet og på tvers av sosial tilhørighet peker på Greta Thunberg som forbilde og inspirasjonskilde for klimaengasjement.

Det går fram av en rykende fersk studie fra NTNU.

Forskere har siden 2017 latt nær 3000 ungdommer i alderen 17 til 20 år selv fortelle hva de anser som viktig i det norske samfunnet, og hvem de ser på som gode rollemodeller.

Spørreundersøkelsen viste en klar endring hos norske ungdommer høsten 2019, da Greta Thunberg fikk omfattende oppmerksomhet i media og bevegelsen «Fridays for future» bredte om seg med skolestreiker i flere land.

– Det vi ser er at Greta Thunberg har vært veldig viktig for å forene de ungdommene som allerede var opptatt av klima, sier forsker Jan Frode Haugseth.

I tillegg bidro hun til å gjøre flere unge klimabevisste særlig i 2019.

Forsker på unges engasjement

Haugseth er førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Han leder forskningsprogrammet som ser på engasjement og verdsetting blant unge i Norge.

Sammen med kollega Eli Smeplass står han bak artikkelen «The Greta Thunberg Effect: A Study of Norwegian Youth’s Reflexivity on Climate Change».

Alle har mulighet til å gjøre hva man vil, som at alle kan velge å studere eller jobbe med det man ønsker. Den viktigste utfordringen i samfunnet for meg er klimadebatten, hvor jeg mener vi virkelig må ta tak. (Kvinne, 19 år, 2017-undersøkelsen) 

– Da vi startet disse undersøkelsene i 2017 hadde vi ingen spesiell ambisjon om å se på klimabevissthet. Vi ville vite hva ungdom tenker om vår samtid og hva det er som inspirerer dem.

Bildet viser Jan Frode Haugseth og Eli Smeplass

At Greta Thunberg ikke deltar på årets klimakonferanse COP27 i Sharm El-Sheikh betyr ikke nødvendigvis at hun vil ha mindre innflytelse på ungdommenes klimaengasjement, mener Jan Frode Haugseth og Eli Smeplass fra NTNU. Foto: Privat

– Da vi så hvordan svarene endret seg høsten 2019, og at unge selv nevnte Greta Thunberg og viktigheten av å ta hensyn til klima og natur, fant vi at dette var et interessant studieobjekt, sier Haugseth.

Lot ungdommene snakke fritt

Et problem med vanlige spørreundersøkelser er at det er vanskelig å vite hvor dypt engasjementet egentlig sitter hos informantene. Det er ikke sikkert at det er et samsvar mellom hva unge påstår er viktig, og hvordan de faktisk handler.

Faktisk er det en del forskning som tyder på at selv om unge svarer at klimatrusselen er alvorlig i spørreundersøkelser, så lever de liv med høyt forbruk og relativt høye utslipp.

Jeg er veldig inspirert av Greta Thunberg nå. Hun er enormt ressurssterk, og innsatsen hennes beundrer jeg stort. Hun er modig og bruker stemmen sin for å kjempe for noe hun tror på. Samtidig er hun ydmyk. Fokuset skal ikke være på henne (Mann, 20 år, 2019-undersøkelsen).

Med andre ord; de har klimabevissthet på et teoretisk og overordnet nivå. Men de ser ut til å mangle det forskerne kaller klimarefleksivitet når det kommer til personlige handlinger.

– Vi ønsket oss en metode for å kunne måle ungdommenes bevissthet rundt disse tingene. Vi fant at vi hadde mulighet til å studere hva ungdommene forteller oss om klimatrusselen om vi ikke spør, men bare ber dem om å snakke fritt. Dette sikrer en dypere refleksivitet enn svarene i spørreundersøkelser, som gjerne blir fylt inn raskt og uten særlig refleksjon.

Før og etter 2019

Undersøkelsene forskerne sendte ut inneholdt åpne tekstfelt hvor ungdommene selv kunne skrive om hva de mente var viktig i samfunnet, og selv definere sine rollemodeller med egne ord.

– Vi så at i 2019 var det veldig mange flere som skrev at klimatrusselen var viktig, og de var opptatt av overgangen til en bærekraftig økonomi, omstilling og klimasolidaritet.

– Svarene fra 2017, var mindre detaljerte. Ungdommene var blitt opptatt av at man måtte finne andre måter å styre samfunnet på. Vi kunne se at de etter 2019 argumenterte på en mer helhetlig måte, sier Haugseth.

Dette gjaldt ungdommer på tvers av geografisk og sosial tilhørighet.

Vi må begynne å tenke på jorden og ikke bare oss selv, og vi må begynne å gjøre ting som gagner jorden og ikke at vi selv har det best mulig og sette økonomisk stabilitet så høyt når vi faktisk står ovenfor en så stor krise. (Kvinne, 18 år, 2019-undersøkelsen)

– Ofte viser forskning at sosial tilhørighet, som utdanningsgrad og yrke hos foreldrene, virker inn på hva ungdom er opptatt av. Men her ser vi at Greta Thunberg klarte å mobilisere ungdom i en bredere forstand.

– Vi fant også at de klimabevisste ungdommene i 2019-2020-2021 i større grad uttrykker seg med et «vi» enn i 2017. De kommer fra ulike steder og kjenner ikke hverandre, men har likevel utviklet et slags fellesskap. De er blitt oppmerksomme på hverandre, at det er flere enn dem selv som er opptatt av klima og at det er behov for mer allsidige løsninger enn det voksengenerasjonen har kommet opp med, sier Smeplass.

Nevner Thunberg – ikke klimarapporter

Forskerne vil ikke utelukke at den økte oppmerksomheten rundt klimaspørsmål i media kan ha påvirket ungdommenes bevissthet rundt temaet – uten Greta Thunbergs innflytelse.

– Men Greta Thunberg nådde fram til de unge i mye større grad enn hva FNs klimapanel klarte. Det er ingen av ungdommene som nevner klimarapportene i svarene sine, sier Smeplass.

De unge er opptatt av sine jevnaldrende. De ser til siden, ikke oppover til hva foreldrene er opptatt av.

Norge burde utnytte at landet allerede er i en omstillingsperiode til å omstille til grønne og klimavennlige alternativ (Kvinne, 19 år, 2020-undersøkelsen)

– Greta Thunberg representerer den unge generasjonen. Hun klarte å utfordre verdensledere og eliten og sette dagsorden. Hun er ganske enkelt en ung person som klarte å stille eliten til veggs, og en del unge skriver at de beundrer henne for dette.  

I pandemiårene 2020 og 2021 er det færre ungdommer som viser til Greta Thunberg og klimaengasjement enn i 2019. Kan Covid ha fått ungdommene til å bli mindre opptatt av klima igjen?

Det beste med Norge er den fine naturen vår som vi alle kan oppleve fritt. Vi må løse global oppvarming, slik at alle ungdommer skal kunne få en fremtid (Mann, 19 år, 2020-undersøkelsen)

– Vi mener å ha belegg for å si at den dypere refleksjonsformen, med et tydeligere uttalt «vi» og en «dypere» klimarefleksivitet, i hvert fall lar seg påvise ett år inn i pandemien (våren 2021). Samtidig rapporterer færre at de mener klimatrusselen er like alvorlig i spørreundersøkelser, sier Haugseth.

– Ellers er det vanskelig for forskere å spå fremtiden. Den breie Greta Thunberg-effekten som vi beskrev i 2019 er mindre synlig inn i pandemien. Men ungdommenes relevansgjøring av hennes budskap er et tegn på at klimaengasjement ikke er fraværende, legger Smeplass til.

Jordnær argumentasjon

Forskerne tror de unge kobler klimaengasjementet til forhold som miljøvern, utdanning, omstilling og solidaritet.

– Dette er jordnær argumentasjon som er tilpasset bærekraftfokuset i moderne næringslivsutvikling, og som vi tror vil bli viktig i årene som kommer. Dette kommer i tillegg til at svært mange unge fortsatt rapporterer at de tar klimatrusselen alvorlig, selv om de ikke nødvendigvis snakker om det. Dette er også et korrektiv til forestillingen om at den mest effektive klimamotstanden nå forvaltes av klimaaktivister som stanser trafikken og saboterer kunst, sier Haugseth.

… i framtiden må Norge finne ny måte å tjene gode penger på enn oljen, den vil ta slutt fortere enn vi tror (Mann, 19 år, 2021-undersøkelsen)

At Greta Thunberg ikke deltar på årets klimakonferanse COP27 i Sharm El-Sheikh betyr ikke nødvendigvis at hun vil ha mindre innflytelse på ungdommenes klimaengasjement.

– Det vi er opptatte av, er hvordan ungdommer argumenterer for betydningen av klimaengasjementet sitt. For det sier noe om hva de egentlig krever og forventer av framtida. Det er med andre ord ikke sikkert klimatoppmøter er de beste arnestedene for ungt klimaengasjement framover, sier Smeplass.

Referanse
Jan Frode Haugseth og Eli Smeplass: The Greta Thunberg Effect: A Study of Norwegian Youth’s Reflexivity on Climate Change Sociology, First published online November 17, 2022
https://doi.org/10.1177/00380385221122416