Når kunsten blir klimaaktivist

Kan kunst som bokstavelig talt tar pusten fra deg, få deg til å bli mer klimavennlig?

Lufta i New Dehli henger varm, grå, tjukk og giftig rundt deg. Du blir kvalm og hoster, mens tårene triller. Luftkvaliteten i en av verdens mest forurensede byer går på helsa løs – men heldigvis for deg, står du midt i et kunstverk og ikke i New Dehli.

Du forlater kunstverket, lettet over at du ikke bor i den indiske storbyen. Kanskje kjenner du på følelser av skyld og håpløshet fordi vi mennesker ødelegger kloden. Kanskje fylles du av håp fordi kunstverket retter søkelyset mot luftforurensing, et problem som tar livet av millioner av mennesker hvert år. Og kanskje ser du sammenhengen mellom dine egne vaner og den dårlige luftkvaliteten andre steder i verden.

Men kan kunsten påvirke deg på en sånn måte at du faktisk endrer adferd i en grønnere retning? Det har forskere nå undersøkt.

Kupler med storbyluft

I 2016 oppsto et samarbeid mellom den anerkjente britiske kunstneren Michael Pinsky og en gruppe miljøpsykologer i klimakunst-prosjektet Climart. Forskerne ønsket å studere og måle den faktiske påvirkningen som visuell kunst kan ha på publikums adferd.

Kunstneren tok utgangspunkt i kunnskapen som forskerne allerede hadde om klimakunst, og laget installasjonen Pollution Pods, et verk som består av fem store kupler som former en ring. I hver kuppel er luftkvaliteten på fem steder i verden gjenskapt: Trondheim, London, Sao Paulo, New Dehli og Beijing.

Publikum kan gå inn og ut av hver kuppel, og virkelig kjenne lufta i de ulike byene på kroppen, uten at de utsettes for helseskadelige stoffer. I kuppelen som simulerer luftkvaliteten i Trondheim, er det rent og luktfritt, mens London-kuppelen er tåkelagt med en eim av diesel. I Sao Paolo får etanol-partikler øynene til å renne, mens det i New Dehli er varmt, fuktig og stinkende. Kuppelen med vinterluft fra Beijing er kaldere og lukter kull.

Pollution Pods under festivalen Starmus IV i Trondheim i 2017. Hugo Verdoot og Annelies Michiels fra Belgia går inn mens Christian Klöckner mikser medisinen. Foto: Thor Nielsen, NTNU

Får fram følelser

Pollution Pods ble satt opp for første gang i Trondheim i 2017, og har siden da vært på turné verden rundt. Forskerne har undersøkt publikums respons på de to stedene som verket først ble vist fram: i Trondheim sommeren 2017, og i London våren 2018.

Til sammen 2600 personer deltok i undersøkelsen. Deltakerne måtte fylle ut spørreskjema både før og etter at de hadde besøkt installasjonen. Forskerne hadde også kontrollgrupper med personer som ikke hadde kjennskap til kunstverket. I et forsøk på å registrere faktisk adferdsendring, ble publikum i Trondheim etter kunstbesøket oppfordret til å besøke en eksisterende nettplattform som har som mål å visualisere og øke folks bevissthet om egen klimapåvirkning.

Resultatene fra studiene viser at publikum i Trondheim og London reagerte likt på kunstverket. De fleste hadde en sterk intensjon om å gjøre noe med både klimaendringer og luftforurensing allerede før de gikk inn i Pollution Pods – og denne intensjonen ble litt forsterket under kunstbesøket.

Publikum som ble sterkest følelsesmessig berørt av kunstverket, var de som uttrykte den sterkeste intensjonen om å handle. Det var også den samme gruppen som i størst grad reflekterte rundt de miljømessige konsekvensene av egne handlinger, som var mest villig til selv å ta ansvar for egne handlinger – og som i størst grad klarte å relatere miljøutfordringene til egen hverdag.

Det var negative følelser, som tristhet, håpløshet og sinne, som hadde den største innvirkningen på folks intensjoner om å handle. Svært få av publikum i Trondheim tok derimot oppfordringen om å besøke nettplattformen for klimapåvirkning.

Michael Pinskys Pollution Pods i Somerset House i London for Earth Day 2018. Foto: Peter Macdiarmid for Sommerset House

Fra tanke til handling

Forskernes resultater viser at Pollution Pods klarte å få publikum følelsesmessig involvert i teamet klimaendringer, og til å relatere klimaendringene til egen hverdag. Samtidig hadde forskerne problemer med å måle om kunstverket hadde en direkte påvirkning på folks adferd.

– Klimakunst som Pollution Pods kan være et virkningsfullt verktøy i å motivere folk til handling. Utfordringen blir å omsette denne motivasjonen til en strukturell adferdsendring, forklarer Christian Klöckner, professor i miljøpsykologi ved NTNU og leder for Climart-prosjektet.

Samtidig viser han til at deltakerne i studien oppga at de gjennom Pollution Pods fikk kjenne miljøutfordringene direkte på kroppen, og at dette var langt mer virkningsfullt enn om budskapet hadde blitt formidlet gjennom kun tekst. Kunst kan altså brukes til å formidle og forklare et tema på en måte som gjør det enklere å både huske og forstå – og sørge for at budskapet når ut til nye målgrupper, ifølge Klöckner.

Pollution Pods sett fra lufta. Foto: Thor Nielsen, NTNU

Vanskelig klimakommunikasjon

Pollution Pods illustrerer også hvordan samarbeid på tvers av fagområder og profesjoner kan belyse en problemstilling på en mer nyansert måte.

Laura Sommer. Foto: NTNU

– Kunstnere er vanligvis flinke til å finne uvanlige vinklinger, og derfor kan kunsten ofte avsløre og utfordre. Psykologien, på den andre siden, er nyttig når vi skal utforske hvordan noe virker, sier Laura Sommer. Hun er doktorgradskandidat i psykologi ved NTNU, og var prosjektleder for Pollution Pods i Climart.

Hun peker på at klimakommunikasjon kan være vanskelig – særlig i en verden hvor folk har tilgang på enorme mengder informasjon og inntrykk.  

– Vi fant ingen direkte sammenheng mellom kunstverket og miljøvennlig adferd, men resultatene våre viser at følelsesmessig involvering er viktig i klimakommunikasjon, legger hun til.

Kunstverk på tur

Selv om forskningsprosjektet Climart nå er avsluttet, lever installasjonen Pollution Pods videre. Den ble satt opp i New York i forbindelse med FNs klimatoppmøte i september 2019 – og fikk da besøk av klimaaktivist Greta Thunberg.

Verket er også vist fram under TEDs hovedkonferanse i Vancouver i Canada, på Verdens helseorganisasjons konferanse i Genève i Sveits og på en utstilling i Melbourne i Australia – og en rekke andre steder over hele verden. Neste stopp blir Madrid og FNs klimatoppmøte i desember 2019.

Flere titalls tusen besøkende har besøkt installasjonen, som nå blir kurert av Climart-partner Cape Farewell