Folk fra et klimainitiativ ved London Green Fair. Foto: Nature Picture Library, NTB Scanpix

Kjøp mindre, vær lykkeligere og skap en friskere klode

Black Friday og Black Week. Snart er det jul. Men lykke er ikke det samme som forbruk. Klimaaktivister i grasrotbevegelser minsker karbonavtrykket sitt, og er lykkeligere enn andre.

President Donald Trump har det travelt med å ødelegge klimapolitikken til den største økonomien i verden. Mens europeere er klar over klimaforpliktelsene sine, har de fremdeles noen av klodens største karbonavtrykk.

Så hva skal en bekymret jordboer gjøre? Er alt opp til myndigheter, eller kan folks egne handlinger utgjøre noen forskjell?

En ny artikkel viser at det nytter å gjøre noe selv også.

Forskere har sett på medlemmer av grasrotbevegelser som skal minske påvirkningen på klimaet og sammenlignet dem med ikke-aktivister. Det fant at aktivistene både greide å kutte karbonavtrykkene sine, samtidig som de var mer fornøyde med livsstilen sin enn ikke-aktivistene.

Lykkeligere

– Vi ser typisk at ettersom folk blir rikere, øker de den materielle levestandarden. Dermed forbruker de mer og slipper ut større mengder klimagasser, sier Gibran Vita, en av førsteforfatterne av artikkelen.

Vita utførte doktorgradsarbeidet sitt ved NTNUs Program for industriell økologi. Han er nå amanuensis ved Open University i Nederland.

– Medlemmer av klimainitiativer forbruker lite selv når inntektene deres øker. Men å forbruke mindre ser ikke ut til å påvirke lykken deres.

Isteden finner Vita og den andre førsteforfatteren Diana Ivanova at medlemmer av klimainitiativ har 11 til 13 prosent større sjanse for å se positivt på sitt eget liv sammenlignet med ikke-medlemmer. Samtidig kutter de sine egne klimautslipp med 16 prosent.

Resultatet av studien ble nylig publisert i journalen Energy Research and Social Science.

To medlemmer av en felleshage i London. Medlemmer av ulike klimainitiativ greier å minke karbonavtrykket sitt, samtidig som de er lykkeligere. Foto: Nature Picture Library, NTB Scanpix

Fra økolandsbyer i Romania til matkooperativer i Italia

Forskerne startet på studien under paraplyen til prosjektet Green Lifestyles Alternative Models and Upscaling Regional Sustainability (GLAMURS). Dette finansieres av EUs sjuende rammeverkprogram.

Blant de mange underprosjektene studerte forskerne ulike livsstiler blant folk som var involvert i de forskjellige grasrotbevegelsene med folk fra de samme regionene som ikke var medlemmer.

Forskerne fra GLAMURS brukte svarene fra en spørreundersøkelse for å se på karbonavtrykket og velværet til folk i fire land. Blant disse var tre kooperativer for mat- og bærekraftig forbruk i Spania, to økolandsbyer i Romania, fem matkooperativer i Italia og medlemmer av «Transition Town Network» i Tyskland. Transition Towns er deler av en bevegelse som tilbyr ideer og støtte til byer og samfunn som vil bli mer bærekraftige.

I alt fikk forskerne informasjon fra 141 mennesker fra 12 ulike grasrotinitiativer. De fikk også svar fra 1476 ikke-medlemmer fordelt på de fire landene.

Deretter samlet de inn data om miljørelevant oppførsel, forbruk, sosioøkonomisk og demografisk status, hvor fornøyde folk var med livet og levestandard. De lagde en modell for karbonavtrykk for å beregne fotavtrykket til hver enkelt som var med i undersøkelsen.

Etter at alle beregningene var ferdige, fant de ut at folk som var med i bærekraftinitiativ i gjennomsnitt hadde 16 prosent lavere karbonavtrykk.

Størst kutt i mat og klær

– Vi fant ut at medlemmer av de ulike initiativene spiste mer plantebasert kost og brukte flere brukte klær, sier Ivanova.

Også hun tok doktorgraden ved NTNUs Program for industriell økologi. Hun er nå forsker ved University of Leeds.

– Medlemmer greide å kutte karbonavtrykkene sine med 43 prosent for faktorer relatert til mat, og med 86 prosent for faktorer relatert til klær.

Forskerne fant også at selv om medlemmene av de ulike initiativene så ut til å sykle mer og ha lavere temperatur i husene sine om vinteren, var karbonavtrykkene deres for bolig og transport svært lik dem for folk som ikke var medlemmer.

– En viktig faktor for dette er at valgene og utslippene fra transport og bolig er sterkere knyttet opp mot infrastrukturer som ikke er bærekraftige, sier Ivanova.

Med andre ord: Om du vil reise mer med offentlig transport, men det ikke finnes noen offentlig transport i ditt område, kan du simpelthen ikke. Kanskje ønsker du å bruke mindre energi for å holde huset ditt varmt, men om huset ditt ikke er isolert godt nok, er det begrenset hvor mye du kan sette ned temperaturen uten at rørene i huset ditt fryser til.

– Selv om valg rundt diett og klær kan si noe om individuelle preferanser, er valg rundt reise og bolig ofte begrenset av langsiktig infrastruktur, bydesign, muligheter for offentlig transport og distansen folk må pendle, sier hun.

Fra en felleshage i Swansea i Wales. Foto: Nature Picture Library NTB Scanpix

Medlemmer satt ikke i mørket og frøys

Så hva betydde dette for dem som tok på flere gensere om vinteren og fikk klærne sine fra bruktbutikker?

Når forskerne så på spørsmålene som tok for seg livskvalitet, fant de at medlemmer av initiativene hadde 11 til 13 prosent større sannsynlighet for å være fornøyde med livet.

Forskerne prøvde ikke å finne ut hvorfor det var sånn. Men annen forskning kan tyde på at det å være mindre materialistisk orientert, og drevet av mer indre motiver, kan føre til at folk er mer fornøyde.

– Generelt viser forskning at mer altruistisk oppførsel, inkludert frivillighet, er positivt assosiert med oppførsel som gagner miljøet, større velvære og lavere utslipp, sier Vita.

– Dette er også noe å tenke på når vi nærmer oss jul, sier Ivanova. – Julen oppfordrer ofte til overkonsumering, materialisme og en bruk-og-kast-syklus med negative konsekvenser for både miljøet og folks velvære. Studien vår gir flere bevis for den høye prisen vi må betale for materialismen. Selv om vi kanskje tror noe annet, og når vi først har nådd et visst nivå, finnes det en grense der det å fylle livene våre med enda flere ting generelt tærer på velværet vårt.

Å kjøpe brukte klær kan gjøre en forskjell. Foto: NTB Scanpix

Myndigheter og folk flest må engasjere seg mer

– Generelt viser forskning at enkeltmenneskers positive holdning til miljøet ikke fører til lavere karbonavtrykk, sier Edgar Hertwich, som er seniorforfatter av artikkelen og professor og International chair ved Program for industriell økologi ved NTNU. – Det er delvis derfor akkurat denne studien er så inspirerende.

– Å finne målbare reduksjoner blant medlemmer av initiativene er en behagelig overraskelse.  Det ser ut til at det å handle sammen med andre folk med samme innstilling gjør at vi lettere greier å nå miljømålene våre, sier Hertwich.

Men uansett om medlemmene greide å kutte i fotavtrykkene sine, fant forskerne ut at dette ikke er nok om samfunnet skal greie å holde den globale oppvarmingen under 2 grader.

Fem ganger høyere

Forskjellen er ikke liten heller. Det gjennomsnittlige karbonavtrykket til medlemmene av initiativene er fem ganger høyere enn det hver og en av oss må gjøre for å nå målene.

– Det finnes mange måter for å få folk og planeten til å leve i harmoni sammen, sier Vita og Ivanova. – Grasrotinitiativer er en oversett, men sentral del av løsningen. Om disse initiativene hindres i å vokse ved å begrense tilgangen til ressurser, eller om de hindres av byråkrati, mister vi en viktig mekanisme for samfunnsendringer, nemlig eksperimenter. Men å basere oss på et håp om frivillige endringer blant folk er urealistisk. Vi trenger også byer og samfunn som har lavkarbontilbud som standardløsninger.

Kilder: Diana Ivanova er forsker ved Sustainability Research Institute at the School of Earth and Environment, University of Leeds, UK. Twitter: @diana_nbd

Gibran Vita er amanuensis ved gruppen Learning & Innovation in Resilient Systems ved Open University i Nederland og visiting fellow ved Center for Environmental Systems Research ved Universität Kassel I Tyskland. Twitter: @gibranvita

Happier with less? Members of European environmental grassroots initiatives reconcile lower carbon footprints with higher life satisfaction and income increases. Vita, Gibran; Ivanova, Diana; Dumitru, Adina; García-Mira, Ricardo; Carrus, Giuseppe; Stadler, Konstantin; Krause, Karen; Wood, Richard; Hertwich, Edgar G. Energy Research & Social Science 2020 ;Volum 60.