Sumatratiger. Den er kritisk truet på grunn av palmeoljeproduksjon, akasieplantasjer, mangel på byttedyr og illegal handel. Men klimaendringer er foreløpig ikke en trussel. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

De største truslene mot livet på jorda

Så du tenker på klimaet og håper du lever miljøvennlig? Kanskje. Men klimaendringene er ikke den største trusselen mot livet på kloden vår. Her er 11 saker om de største truslene og hva vi kan gjøre.

Klimaendringene får massiv medieoppmerksomhet. Tilsynelatende tror mange at bare klimaet stabiliserer seg, vil kloden vår ha det bra. Men så lettvint er det ikke, uansett hva noen måtte ha fortalt deg.

Kanskje står én million arter i fare for å dø ut de kommende årene, og de hovedskyldige er oss mennesker.

Men artene står ikke først og fremst i fare fordi naboen kjører dieselbil til jobb og tar en Syden-tur i ferien.

Bra for miljøet? Ikke nødvendigvis. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Endret arealbruk er verst

FN-organet IPBES rangerer klimaendringene bare som den tredje største trusselen mot naturens artsmangfold.

  • Verst er endret arealbruk, som snauhogst av skoger og drenering av myrer for å gi plass for landbruk, industri og bosteder for en stadig økende menneskebefolkning.
  • Nest verst er den direkte utnyttelsen av naturens mange arter, fra jakt og overfiske til sanking av ved.
  • Først deretter kommer klimaendringer, foran forurensning og fremmede arter som spres i områder der de ikke hører hjemme.

Her er noen saker du nok bør lese før du skryter skråsikkert i lunsjpausen eller friminuttet av hvor miljøvennlig du lever fordi du kjørte elbil til jobben, tok toget til flyplassen eller investerte i nye sko så du kan gå behagelig og velkledd til skolen istedenfor å kjøre.

Sånn kan vi kanskje berge verdens artsmangfold:

Deg og meg og alle de andre

Menneskene har endret miljøet i minst 50.000 år. Nå er det så mange av oss som bare vil ha mer at endringene går raskere og raskere. Men ingen tjener på at vi får panikk, og det er ennå ikke for sent.

Mennesket: Arten som forandret alt

Har vi nådd toppen snart?

Altfor mange mennesker som krever altfor mye ressurser er det grunnleggende problemet. Men det kan være at vi blir færre om en stund. I det ligger også et håp.

Antall mennesker kan synke snart

Vi må leve sammen

Vi må finne nye løsninger om mennesker og andre arter skal greie å leve sammen. I Costa Rica jobber et ektepar for å få lokalbefolkningen til å bli stolt av naturen og se nytten i å bevare den.

Kappløpet mot utryddelsen av arter

Din og min feil

Slutt med å kjøpe greier du ikke trenger. Forbruket vårt skader naturen på grunn av endret arealbruk, økt vannforbruk, utnyttelse av arter og forurensning. Trengte du virkelig den dingsen du sist kjøpte på Wish og fikk flysendt fra Kina i plastpakning til postkassen din?

Forbruket vårt er verst for miljøet

Kjøper du også for mye?

Spør deg selv: Hvor mange par sko har du? Om du tar bussen eller sykler til byen, men kommer hjem med bæreposer fulle av nye klær og nips, kan du neppe skryte på deg å ha vært spesielt miljøvennlig på den turen.

Global handel dobler materialbruk for mote og elektronikk

Hva betydde det når du kjøpte enda mer likevel?

Nei, seriøst: Trenger du virkelig alt det der? Her kan du se konsekvensene.

Hvordan påvirker forbruket ditt truede arter?

Fornybar energi kan være del av problemet

Vil du ha mer fornybar energi? I så fall skal du vite at den ofte ikke er miljøvennlig. Noen klimatiltak skader antakelig naturen mer enn de gagner den. I denne saken finner du tiltakene som faktisk kan hjelpe: Mindre kjøtt, annen type transport, mer energieffektive hus, mer lokal økonomi, lavere forbruk og mer gjenbruk.

Velmente klimatiltak kan gjøre vondt verre

Mer enn CO2-utslipp

Sånn er det altså: «Vi må se på mer enn CO2-utslipp når beslutninger om fornybar energi skal gjøres», sier noen av Norges fremste på bærekraft.

Ikke-fossilt er ikke alltid det samme som bærekraftig

Plast og mer plast

Norge og Europa er ikke blant verstingene når det kommer til direkte plastforsøpling. Men land andre steder i verden forsøpler blant annet for å produsere ting for nettopp oss. Ingen vet sikkert hvordan plast i ulike former påvirker livet på jorda, men Isabel Richter har råd for den som vil bruke mindre.

Prosjekt anti-plast

Vi må vite hva vi har for å vite hva vi mister

Ingen har full oversikt over artene på kloden. Når vi snakker om antall arter som kan dø ut, er det etter beregninger basert på det som finnes av tilgjengelige data. En internasjonal storsatsing skal gi bedre oversikt over hva vi har, og dermed over det vi kan miste.

1,5 milliarder til å kartlegge arter

For det er vår skyld

Det er altså vår skyld at arter står i fare, understreker Sandra Díaz, vinneren av Gunnerusprisen i bærekraft. Men menneskenes evne til samarbeid gir tross alt også håp.

– Livsveven går i oppløsning