Fra utstillingen dødelig handel ved NTNU Vitenskapsmuseet, som tok for seg truslene mot verdens arter. Foto: Trond Sverre Kristiansen, NTNU Vitenskapsmuseet

1,5 milliarder til å kartlegge arter

Vi kan ikke ta vare på artene på jorda om vi ikke vet hvilke arter som finnes. I Trondheim lanseres et samarbeid til 1,5 milliarder kroner som skal hjelpe oss til å vite mer.

Om vi ikke skjerper oss, står verden overfor en masseutryddelse av arter. Derfor er det tilsynelatende litt merkelig at ingen har oversikt over mange arter jorda egentlig inneholder.

– Om vi skal finne en kur for tapet av jordas artsmangfold, må vi ha sammenlignbare data, sier professor Anders G. Finstad ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

I helga blir derfor BIOSCAN lansert under den 8. internasjonale Barcode of Life-konferansen. Den arrangeres i disse dager i Trondheim, samtidig med vitenskapsfestivalen The Big Challenge. 450 fagfolk innenfor feltet er samlet. De kommer fra mer enn 60 land.

BIOSCAN er et samarbeid mellom 31 land som skal gi oss en bedre oversikt over livet på planeten vår. Og det haster med å få en slik oversikt, viser en fersk FN-rapport.

Menneskelig aktivitet er den største trusselen mot naturen. Foto: Trond Sverre Kristiansen, NTNU Vitenskapsmuseet

Arealbruk og høsting verst

Global oppvarming er slett ikke verdens største miljøproblem, selv om temaet får stor oppmerksomhet fra alle kanter.

Endret arealbruk og direkte utnyttelse av artene er de største truslene mot artene på jorda, med klimaendringene nede på tredjeplass. Det viste undersøkelser fra FN-initiativet IPBES som ble lagt frem i vår.

Når skoger blir til beiteområder for kveg eller bosteder for mennesker, når fiskebestander beskattes for hardt, sjimpanser blir jaktet på og spist og elver blir til vannreservoarer for store kraftverk, er det altså blant de svært håndgripelige endringene av kloden vår som FN mener er de største truslene.

31 land sammen

De totale kostnadene for BIOSCAN er beregnet til 180 millioner dollar, eller drøyt 1,5 milliarder kroner etter dagens kurs. Data fra mange databaser skal samles på ett sted og gjøres tilgjengelige for alle.

– Rett nok er ikke all finansieringen på plass ennå, men det haster sånn med å komme i gang at arbeidet bare må begynne, og så får resten av pengene komme senere, forklarer professor Torbjørn Ekrem ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Programmet lanseres her til lands blant annet fordi forskere i Norge har vært sterkt delaktige i kartleggingsarbeidet av artenes strekkoder.

Genetisk strekkode

For én årsak til at vi vet så lite om antallet arter er at flere av dem ligner så sterkt på hverandre av utseende. Men i de siste årene har vi fått langt bedre metoder for å skille dem fra hverandre ved hjelp av små biter av organismenes arvestoff.

– Det er som et slags CSI for naturvitere, sier Ekrem. Han er også ansvarlig for NorBOL, den norske delen av det genetiske kartleggingsarbeidet.

IPBES

  • Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) ble opprettet av FN for å få en oversikt over verdens arter og årsaken til at de forsvinner.
  • IPBES la frem en rapport I mai 2019 som viser at vi står overfor en massiv artsutryddelse menneskeheten aldri har sett maken til.
  • Endret arealbruk og direkte utnyttelse av arter er de største truslene mot livet på jorda, med klimaendringer på tredjeplass, mener IPBES.

Naturvitere fra store deler av verden har samarbeidet om iBOL, eller International Barcode of Life.  Disse arbeider med å gi hver enkelt art en unik strekkode basert på en del av artens arvestoff. For dyr gjelder dette et bestemt område av det som kalles «mitokondrielt DNA». Strekkoden består av 4 ulike bokstaver tilsvarende byggestenene til DNA, og er 650 bokstaver lang. For planter og sopp gjelder strekkoder fra andre deler av organismenes genom. Resultatene fra kartleggingen gjøres åpent tilgjengelig i databasen BOLD.

I Norge antas det at vi har rundt 60.000 arter. Drøye 20.000 av disse har så langt fått en strekkode gjennom NorBOL. En helt annen utfordring blir det for Costa Rica, som kan bli det første tropiske landet i verden som kartlegger alle sine arter. Det knøttlille landet i Mellom-Amerika kan inneholde hele én million arter, så det er et svært ambisiøst mål.

Blant innlederne ved både konferansen og festivalen The Big Challenge er økologen Dan Janzen, som er spesialist på nettopp Costa Rica.

Tre hovedmål

– Det videre arbeidet i iBOL (BIOSCAN) skal i hovedsak ta for seg tre sider ved artsmangfoldet, forklarer professor Ekrem.

Å identifisere nye arter er én av disse sidene. Et anslag på 10 millioner er vanlig å treffe på, men bare 1,8 millioner er foreløpig identifisert og beskrevet vitenskapelig.

Samspillet mellom arter er et annet tema. For eksempel er mange arter avhengige av hverandre, og om én art dør ut, kan den dra med seg flere andre.

I tillegg vil arter på ett sted endre seg over tid. Noen vil få en annen utbredelse, og kanskje endatil spre seg til områder der de blir en trussel for andre arter. Ved hjelp av DNA-strekkoding kan vi overvåke artssammensetninger på en helt annen måte enn før.

– Konferansen denne uken har mange presentasjoner som belyser ulike problemstillinger relatert til disse målene, og er derfor en storartet anledning til lansering av prosjektet, sier Ekrem.