Bakterier. Bildet viser en hånd som bruker en vattpinne for å rense et sår på en fot.
Innen 25 år kan 10 millioner mennesker dø årlig av infeksjoner som til nå er regnet som ufarlige. Årsaken er antibiotikaresistens. Foto: Shutterstock, NTB

Kreftmedisin kan drepe resistente bakterier

Et legemiddel under utprøving mot kreft, kan trolig også brukes til å drepe bakterier som er resistente mot antibiotika.

Bakterier som ikke lar seg knekke av antibiotika truer global helse. De siste 50 årene har det kommet få nye typer antibiotika ut på markedet.

Før sommeren fikk NTNU Technology Transfer AS midler til å utvikle og kommersialisere en ny medisin.

Dreper bakterier

Prosjektet Betatides springer ut fra Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.

Under testing av medisiner på kreftceller oppdaget professor Marit Otterlei og hennes gruppe ved en tilfeldighet at peptidene de brukte, også hindret bakterier i å vokse.

Peptider består av aminosyrerorganiske molekyler som har to stabile grupper av atomer til felles, aminogruppen og syregruppen. De viktigste aminosyrene er de 20 som brukes som byggemateriale for proteiner i levende organismer. En aminosyre kan sammenlignes med en byggekloss som det finnes 20 forskjellige utgaver av. som er byggesteiner i alle levende organismer. Etter hvert designet forskerne Betatide, som altså er en variant av peptidmedikamentet som utvikles til en kreftmedisin. 

Betatide er en forkortelse for «beta clamp targeting peptide». Ved at det binder seg til proteinet beta-clamp, dreper det bakterier og hindrer utvikling av resistens uten å  skade friske celler.

Å utvikle nye antibiotika er dyrt og tidkrevende, og det stilles strenge krav til testing og dokumentasjon. Ingen legemiddelfirma vil produsere medisinene før de vet det er bra business.

Vellykkede tester

 – Verden over jobbes det for å utvikle nye antibiotika. Vi kan allerede se små positive effekter i et økt antall nye antibiotika på vei, sier Siril Skaret Bakke. Hun er forretningsutvikler ved NTNU Technology Transfer AS.

Våren 2024 fikk Betatide-prosjektet én million kroner fra NTNU Discovery, og fem millioner kroner i verifiseringsmidler fra Forskningsrådet. Midlene brukes til å få Betatide opp på et nivå der et legemiddelfirma tar det videre til markedet og gjør det tilgjengelig for pasientbehandling.

I første omgang ser de for seg behandling av lungeinfeksjoner, før de utvider til andre infeksjoner. De har gjort flere vellykkede studier i dyr.

Tester på de seks mest resistente, sykdomsfremkallende bakteriene har også gitt svært gode resultater.