Kan bruk av desinfeksjonsmidler gi antibiotikaresistens?

73 prosent av verdens antibiotika brukes i husdyrproduksjon. I hovedsak forebyggende – fordi dyr holdes for trangt under uhygieniske forhold, men også for å fremme vekst, ifølge tall fra Nature.

Resultatet er at bakterier i stadig større grad blir motstandsdyktige eller resistente mot livsviktige antibiotika.

Budskapet kommer fra seniorforsker Gunhild Hageskal i SINTEF. Sammen med blant annet kollega Anne Tøndervik forsker hun på antibiotikaresistens. I dag regnes det som en av de største truslene mot folkehelsa i verden.

– Vi vet at resistente mikrober kan overføres fra dyr til mennesker via mat og miljø. Dette samspillet kalles “En-helse- perspektivet”, og viser til at alt henger sammen og at bekjempelse av resistens må skje på alle nivåer, sier SINTEF-forskeren.

Redusert bruk av antibiotika alene er ikke lenger nok til å bekjempe den globale økningen av resistente mikrober. Ifølge det anerkjente tidsskriftet The Lancet, må forebygging til for å hindre spredning, med spesiell oppmerksomhet på husdyrhold

Vi vet at resistente mikrober kan overføres fra dyr til mennesker via mat og miljø.

Og problemet øker: Prognosene på verdensbasis for 2050 er at 10 millioner mennesker vil dø – hvert år, som resultat av at bakterier har utviklet antibiotikaresistens. Til sammenlikning døde sju millioner mennesker av covid-19 i løpet av tre år. (Kilde: Worldometers.info/coronavirus).

• Hva er antibiotikaresistens? 

Norsk mat er tryggest

Norge er sammen med Island klart blant de beste i verden når det gjelder lite bruk av antibiotika i husdyrhold. I Norge er det forbudt å bruke antibiotika vekstfremmende eller forebyggende til husdyr, men du skal ikke gå lenger enn til Danmark før antibiotika i fôr til for eksempel gris er vanlig. Aller verst er situasjonen i Asia og Sør-Amerika, ifølge forskerne.

Det bør vi som forbrukere ha i mente når vi for eksempel kjøper biff fra Argentina, bacon fra Danmark eller skinke fra Spania. Kjøtt blandes også inn i prosesserte produkter, og selv om det står opprinnelsesland: Norge, så trenger ikke dyret være oppalet i Norge.

Men at vi i Norge har et lite problem sammenliknet med resten av verden, er allikevel ingen hvilepute. Verden er mer global enn noensinne og resistente mikrober (bakterier og sopp, red. adm)  kjenner ingen landegrenser: Vi ser allerede i dag en økning av infeksjoner som er vanskelige å behandle på norske sykehus.

73 prosent av verdens antibiotika brukes i husdyrproduksjon. I hovedsak forebyggende og vekstfremmende. Det har gitt oss resistensproblematikk som må bekjempes med en rekke tiltak, ifølge SINTEF. Illustrasjonsfoto: iStock VIS MER

I 2019 døde 1,3 millioner mennesker fordi behandlingen ikke fungerte som resultat av antibiotikaresistens. Fem millioner mennesker døde i tillegg av tilknyttet problematikk, ifølge SINTEF-forskerne. 

Desinfeksjon er en joker

Også i norsk matproduksjon finnes det mikrober vi ikke vil ha. Derfor er desinfeksjon i produksjonsprosessen svært viktig. Bruk av desinfeksjon er avgjørende i forebygging og kontroll av mange mikrobeutfordringer innen områder som f.eks. medisin, jordbruk, akvakultur, matproduksjon, drikkevann, personlig hygiene og rengjøring.

– Problemet er bare at desinfeksjonen i seg selv kan føre til at bakteriene blir resistente, sier seniorforsker Anne Tøndervik i SINTEF.

Denne sammenhengen blir beskrevet som et kunnskapshull i kampen mot antibiotikaresistens. Når en bakterie blir utsatt for antibiotika, tar den i bruk ulike strategier for å beskytte seg:

Enkelt forklart så er disse strategiene de samme som når en bakterie beskytter seg mot andre kjemikalier som for eksempel desinfeksjonsmidler. Noen bakterier er “tøffe nok” til å tåle midlene som skal ta knekken på dem. Disse formerer seg videre, og avkommet arver motstandsdyktigheten. Resistens kan også skje naturlig ved endringer i arvematerialet.  

– Vi har indikasjoner på at desinfeksjonsmidler kan medføre resistens og kanskje kryss-resistens; altså motstandskraft mot både desinfeksjonsmidler og antibiotika, sier Hageskal. Det er godt kjent at midler som inneholder, som kvaternære ammoniumforbindelser (en av de tre vanligste aktive stoffer i desinfeksjon) kan føre til antibiotikaresistens.

Når en bakterie blir utsatt for antibiotika, tar den i bruk ulike strategier for å beskytte seg.

Det er dette SINTEF nå jobber med i prosjektet DisinfectAMR: Sammen med samarbeidspartnere på NTNU undersøker forskerne hvor effektive desinfeksjonsmidler som brukes i produksjonslinja for kylling og laks er, og om de kan ha en uønsket bieffekt gjennom å bidra til antibiotikaresistens.

For å sammenligne med utenlandske forhold samarbeider forskerne med Universitetet i Iaşi i Romania, som tar prøver fra en lokal kyllingprodusent. En phd-kandidat er også knyttet til prosjektet. 

Stor kartlegging

Så langt har forskerne søkelys på det som kalles prosesslinja på slakteriet. Her er det mange kriker og kroker som er vanskelig å holde rene selv om den rengjøres og desinfiseres daglig.

– Her ser vi at det dannes biofilm, altså et tynt, slimete lag som noen ganger kan være vanskelig å se med det blotte øye. Nettopp biofilm er en joker: Det er bakterienes naturlige levemåte – og biofilm er godt kjent som arnested for utvikling av resistens, sier Anne Tøndervik.

Årsaken er at bakterier er bedre beskyttet i biofilmen og kan overleve desinfeksjon, og at de kan utveksle såkalte genetiske elementer når mange bakterier samles på ett sted. Biofilm er også involvert i 80 prosent av alle infeksjoner hos mennesker.

Vi har indikasjoner på at desinfeksjonsmidler kan medføre resistens og kanskje kryss-resistens.

For å kartlegge problemet og undersøke sammenhengen mellom resistens og ulike desinfeksjonsmidler, har forskerne samlet inn bakterier fra ulike overflater i prosesslinja for kylling og laks, og har så langt etablert en “stammesamling” på rundt 1000 bakterieisolater, som nå er under forskernes luper i laboratoriene hos SINTEF og NTNU. Her blir bakteriene identifisert og testet mot flere ulike desinfeksjonsmidler som brukes i prosesslinjene i dag.

– Vi studerer også sammensetningen av bakterier, såkalt mikrobiom, i prosesslinja før og etter desinfeksjon for å se hvordan desinfeksjonen påvirker bakteriesamfunnet gjennom fabrikken, forklarer Hageskal. 

I neste omgang skal genene til dette mikrobiomet kartlegges og analyseres, for å gi oss et klarere bilde av hvilke resistensgener som er til stede.  Selv om vi klarer å drepe en bakterie, kan genene som bærer på resistensen fortsatt  være intakte og spres videre med for eksempel restråstoff og avløpsvann.  På den måten ruller snøballen.

– Derfor er det viktig at vi skaffer oss mest mulig kunnskap om hvordan vi mest effektivt kan fjerne uønskede bakterier i produksjonsprosessen, sier Hageskal.