Forskere finner framtidas helseproblemer
For få år siden visste vi fint lite om hvordan det sto til med folks helse verden rundt. NTNUs nye æresdoktorer bruker 300.000 kilder for å skaffe oss oversikt.
For få år siden visste vi fint lite om hvordan det sto til med folks helse verden rundt. NTNUs nye æresdoktorer bruker 300.000 kilder for å skaffe oss oversikt.
Nanomedisiner redder liv – men de kommer seg ikke fort nok ut på markedet og inn i kroppen til pasienten. Nå har forskerne laget oppskriften på hvordan det kan gjøres raskere og bedre.
Nanomedisin med gassbobler har vist seg å være en unik måte å transportere cellegift inn i lungene til kreftpasienter. Metoden gjør presis og konsentrert behandling mulig – og hindrer samtidig en rekke bivirkninger fordi den bare virker lokalt.
Ny norsk teknologi kan avsløre kvaliteten på mRNA, budbringermolekylet som på rekordtid har blitt et våpen mot svært mange sykdommer. Høy kvalitet i dette leddet er helt avgjørende for denne typen medisiner.
Et legemiddel under utprøving mot kreft, kan trolig også brukes til å drepe bakterier som er resistente mot antibiotika.
Pasienter som har blitt friske av covid-19 og deretter får vaksine, utvikler en sterkere immunrespons. Vaksinen beskytter også mot nye varianter av viruset, viser forskning.
Barn med alvorlige smerter får for lite hjelp. Nå kan det bli endring i nasjonale retningslinjer.
Forrige uke fikk ungarske Katalin Karikó og amerikanske Drew Weissman nobelprisen i medisin. Det fikk de for sitt arbeid med covid 19-vaksinene; den såkalte mRNA-teknologien. Men hva er den egentlig?
Ja, mener forskere, som mistenker at desinfeksjonsmidler brukt i matproduksjon faktisk kan øke det globale folkehelseproblemet.
De som har bedre kondisjon, henter ut færre medisiner mot angst og depresjon på apoteket.
Ved hjelp av stamceller kan vi nå dyrke fram såkalte organoider; en bitteliten liten lever, et ørlite hjerte eller en tynntarm i laben. Mikro-organet kan deretter kobles til en mikrochip som simulerer biologiske prosesser. Denne sammenkoblingen kalles “organ-on-a-chip” og åpner for uante forskningsmuligheter.
I nanomedisinen har det lenge vært et problem at immunforsvaret fanger opp og ødelegger nanopartiklene og medisinene de frakter med seg. Nå prøver forskere å heller utnytte dette til sin fordel i kampen mot kreft.
Endometriose: Bruker vi alt vi kan om kreft, er det lov å håpe at gode diagnose- og behandlingsmetoder kan utvikles mot kvinnelidelsen “alle” nå snakker om.
Det har tatt 18 år, men nå har professor Marit Otterlei laget en helt ny type kreftmedisin. Ingen lignende medisiner har kommet så langt i utviklingen på verdensbasis.
Kreft i bukhulen er vanskelig å behandle og har dårlige prognoser for overlevelse. Men en ny og effektiv nanomedisin gir håp. Nå blir SINTEF-teknologien eget spinoff-selskap.
De yngste barna i skoleklassen får nesten dobbelt så ofte en ADHD-diagnose sammenlignet med de eldste. Mest utbredt er bruken av ADHD-medisin blant barn som ble født for tidlig.
Folk i god form får sjeldnere reseptbelagte legemidler mot søvnproblemer fra legen. Det tyder på at de sover bedre.
I likhet med klimakrisen er økende antibiotikaresistens en varslet krise som det er skrevet mye om, men hvor det skjer lite konkret. Hvordan skal vi da bygge beredskap mot den krisen vi vet kommer?
Som med korona, vil fremtidige utbrudd få godt med tid til å spre seg før en vaksine er på bordet. Med den nye løsningen fra NTNU kan flere liv reddes, og vi kan slippe å stenge samfunnet.
Ultralyd og bobler gir håp for bedre behandling av flere sykdommer. Kombinasjonen kan hjelpe medisiner forbi filteret som beskytter hjernen.
Forskere lager molekyler som kan bremse utviklingen av benskjørhet, kreft og betennelser. Utenlandske investorer er interessert.
I såkalt optiske hulrom oppfører lys og molekyler seg helt spesielt. Du tror kanskje ikke at dette betyr noe for deg, men det kan det snart gjøre.
For første gang har nesespray mot heroinoverdose blitt testet på over 200 reelle akuttpasienter.
Antibiotikaresistens er en av verdens store utfordringer, men legemiddelindustrien er likevel lite interessert i å utvikle nye antibiotika. Nå skal to land prøve Netflix-modellen.