Forskere finner framtidas helseproblemer
For få år siden visste vi fint lite om hvordan det sto til med folks helse verden rundt. NTNUs nye æresdoktorer bruker 300.000 kilder for å skaffe oss oversikt.
Hvis vi skal legge langsiktige planer for et samfunn, trenger vi mye fakta. Vi må vite hvor lenge vi lever med god helse, hvor mange som lever med funksjonshemminger, hvor mange som skader seg, hva som gjør oss syke, hva vi dør vi av, og ikke minst hvor mange det blir av oss.
Slik informasjon trenger vi for å planlegge hvor mange som vil trenge omsorg, hvor mange som kan arbeide, og hvor mange barn som trenger skoler. Først da kan myndigheter rundt om i verden planlegge framtidas helse- og velferds- og utdanningssystemer.
Men dette krever enorme mengder data hentet fra hver avkrok av verden. Vi må også ha nøyaktige målemetoder som kan behandle ulike typer data. En umulig oppgave skulle du tro.
Men så er det mulig likevel.
Æresdoktorer har stor del av æren
Ekteparet Emmanuela Gakidou og Christopher J. L. Murray er NTNUs nye æresdoktorer. Foto: Privat
Ekteparet Christopher J. L. Murray og Emmanuela Gakidou er NTNUs nye æresdoktorer. De har en stor del av æren for at et globalt overvåkningsorgan for helse og risikofaktorer er på plass.
– Gakidou og Murray har spilt nøkkelroller i den mest omfattende kartleggingen av den globale folkehelsen som er gjort, sier professor Terje Andreas Eikemo ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Han og professor Steinar Krokstad ved HUNT forskningssenter nominerte de to til nye æresdoktorer. 15. november er Gakidou og Murray i Trondheim for å motta hederen.
– Murray var en av innlederne under vitenskapsfestivalen The Big Challenge i Trondheim i 2019. Da ble han introdusert som «verdens mest berømte lege», sier Eikemo.
Foreleser
- Æresdoktorene holder en forelesning før seremonien i auditorium KA12 Kunnskapssenteret ved St. Olavs hospital fra 08.00 til 10.00 fredag 15. november. Denne er åpen for alle.
- Tore Godal, Anne Borg og Gunnar Bovim holder innlegg i forbindelse med arrangementet.
Over 30 års erfaring med helsedata
Kartleggingen av verdens helse begynte ikke for alvor før i 1991. Da oppdaget Verdensbanken at det rett og slett ikke fantes gode tall for hva folk døde av verden over. Banken og Verdens helseorganisasjon (WHO) startet jobben med å få tak i slike data.
Murray og Gakidou var med fra oppstarten av Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington. Disse organiserer den nå velkjente og innflytelsesrike GBD-studien (Global Burden of Disease, Injuries, and Risk Factors Study).
Data fra GBD ble for eksempel brukt av mange store aktører under covidutbrudd. Illustrasjonsfoto: Colourbox
– Formålet med GBD-studien er å gi verden oppdatert, relevant og vitenskapelig solid data rundt helse verden over, sånn at disse er gode nok til å ta avgjørelser om helsepolitikk og helsepraksis, sier professor Eikemo.
Politikere og andre beslutningstakere fra mange land bruker nå dataene fra denne globale studien når de planlegger framtidas samfunn. Studien er verdens største i sitt slag.
– Murray er selve arkitekten bak GBD-studien, og direktør. Gakidou leder utviklingen av organisasjonen og opptreningen av neste generasjons ledere innenfor fagfeltet som samler inn, organiserer og evaluerer helsedata, sier professor Eikemo.
Æresdoktorer bak verdens største helsesamarbeid
Å skaffe så gode data krever så klart dyktige samarbeidspartnere verden over. Eikemo er en av dem. Han leder CHAIN, et forskningssenter ved NTNU som studerer hvordan vi kan redusere sosiale forskjeller i helse.
– GBD-studien har vokst kraftig siden starten. Den siste oppdateringen for 2021 tar utgangspunkt i mer enn 300.000 datakilder. HUNT-studien er én av kildene som studien benytter seg av, sier Krokstad.
I dag omfatter GBD-studien over 13.000 forskere og beslutningstakere i over 160 land.
– GBD 2021 gir oversikt over 88 risikofaktorer, 371 ulike helseutfall inndelt etter kjønn og alder i 204 land og 811 nasjonale regioner, sier Eikemo.
- Les også: Antall mennesker kan synke snart
Klar kandidat til nobelpris
Dataene ble for eksempel brukt som en pålitelig kilde i forbindelse med covidutbrudd av Det hvite hus, EU-kommisjonen, mange regjeringer i Latin-Amerika, Asia, Midtøsten og Europa. Den ble også brukt av regionale organisasjoner som WHO, Pan American Health Organization og Afrika Centres for Disease Control and Prevention.
Chris Murray deltok også ved NTNUs forskningsfestival The Big Challenge i Trondheim i 2019. Foto: Thor Nielsen, NTNU
– GBD-studien er en klar kandidat til nobelprisen i fysiologi eller medisin det nærmeste tiåret, mener Krokstad og Eikemo.
Murray har blant annet vært på Time Magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden. Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser. Han har bakgrunn fra Oxford og Harvard, og var ansatt i WHO da han begynte arbeidet med IMHE. Murray er sitert en halv million ganger av andre forskere.
Gakidou har også bakgrunn fra Harvard og WHO. Hun har vært involvert i mange ulike forskningsprosjekter rundt global helse og globale ulikheter. En av de mest berømte og oppløftende studiene hennes viste at verden for noen år siden stort sett var i rute med å innføre elementær skolegang for alle innen 2030. Gakidou er også sitert 200.000 ganger av andre forskere.
Fordeler for NTNU
Helse er et tematisk satsningsområde for NTNU, og fra og med i år er nettopp helse gjennom hele livsløpet en stor del av satsningen. I den sammenhengen blir samarbeidet med IMHE og våre æresdoktorer ekstra viktig.
– Murray og Gakidou har levert svært viktige bidrag til oversikt over og forståelse for helsetilstanden rundt om i verden. De samler data fra ulike befolkningsundersøkelser, gjør dem sammenliknbare og fremskaffer gjennom dette helt ny kunnskap, sier Gunnar Bovim, tidligere rektor ved NTNU og styreleder i Forskningsrådet.
– Forskningssamarbeidet mellom CHAIN, HUNT og æresdoktorene har stort potensial – midt i kjernen av Kunnskap for en bedre verden, sier Bovim.
– Gjennom CHAIN bidrar nå NTNU til å dra GBD-studien i en helt ny retning, hvor samfunnsvitenskapen får større plass, sier professor Eikemo.
De som lever under gode sosiale og økonomiske levekår, har i gjennomsnitt bedre helse. Dette henger blant annet sammen med lavere risikoatferd, bedre jobber, og bedre tilgang til helsetjenester. Dette vet vi, men det har vist seg vanskelig å ta høyde for sosiale risikofaktorer i GBD som er en epidemiologisk studie. Inntil nå.
Det tette samarbeidet som NTNU har med GBD fører nok til at lav utdanning blir den 89. risikofaktoren i neste runde av det som blir GBD 2023.
– Dette kan få stor betydning for helse-, utdannings- og bistandspolitikk over hele verden. Men selv om dette samarbeidet gir store muligheter for NTNU, er det å gjøre Gakidou og Murray til æresdoktorer først og fremst en sjanse for oss til å anerkjenne arbeidet deres, mener Krokstad og Eikemo.
