Jo lengre utdanning, dess lengre lever folk
Hvert års ekstra utdanning minker risikoen for å dø med nesten 2 prosent, viser ny metastudie. Dette gjelder i hele verden.
Forskere visste allerede at folk med høy utdanning lever lenger enn andre. Men de har ikke visst at det skulle bety så mye som dette, og at det gjelder over hele verden.
For dødsrisikoen reduseres med hele 2 prosent for hvert eneste år med ekstra utdanning.
Dette viser en ny studie publisert i Lancet Public Health 24. januar, på den internasjonale dagen for utdanning.
– Vi hentet data fra mer enn 600 forskningsartikler på området. Resultatene våre viser hva utdanning faktisk betyr for dødelighet, sier postdoktor Mirza Balaj ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
Effekten av 18 års utdanning tilsvarer risikoen ved å drikke mye mot det å bare drikke av og til. Men hvert år ekstra utdanning har effekt, viser undersøkelsen i Lancet. Foto: Shutterstock, NTB
Balaj er førsteforfatter av studien og forskningskoordinator i CHAIN, Centre for Global Health Inequalities Research. Forskningssenteret ser på hvordan vi kan redusere sosiale forskjeller i helse. CHAIN gjennomførte studien i samarbeid med IHME, The Institute for Health Metrics and Evaluation ved Universitetet i Washington.
– Høyere utdanning hjelper oss til å ta vare på helsa. Utdanningen gir oss tilgang til bedre jobber, høyere inntekt og bedre helsestell, sier Balaj.
Ett års utdanning gir 2 prosent lavere dødsrisiko
Og utdanningseffekten er derfor høy. Tallene er klare.
Effekten av 18 års utdanning ligner risikoen for at en som røyker fem pakker om dagen får lungekreft, sammenlignet med en ikke-røyker. Det viser den ferske forskningen. Foto: Shutterstock, NTB
- De første seks årene med utdanning, som noenlunde tilsvarer grunnskolen, reduserer alene dødsrisikoen i et gitt år for voksne med hele 13 prosent.
- Etter 12 år er dødsrisikoen i et gitt år redusert med 24 prosent.
- 18 års utdanning reduserer dødsrisikoen med 36,6 prosent sammenliknet med ingen utdannelse.
Grovt regnet vil altså ett års ekstra utdanning redusere dødsrisikoen med rundt 2 prosent. Dødsrisikoen går like mye ned for hvert år med høyere utdanning som hvert år med grunnskole.
18 års utdanning mot grønnsaker, røyk og alkohol
– Helserisikoen ved lav utdanning kan vi sammenligne med usunt kosthold, røyking eller høyt alkoholforbruk, sier Balaj.
- Effekten av 18 års utdanning er noenlunde lik effekten av å spise nok grønnsaker mot ikke å spise grønnsaker i det hele tatt.
- Den ligner også risikoen for at en som røyker fem pakker om dagen får lungekreft, sammenlignet med en ikke-røyker.
- Effekten tilsvarer dessuten risikoen ved å drikke mye mot det å bare drikke av og til.
Rett nok har unge mennesker største effekt av høyere utdanning. Folk under 50 år har en redusert risiko på nær 3 prosent. Men effekten er synlig også hos folk over 70 år.
Mirza Balaj og Terje Andreas Eikemo fra CHAIN. Foto: NTNU
Effekten lik i rike og fattige land
Forskerne har tatt hensyn til mange faktorer, som røyking, alkoholforbruk, trening, kjønn, alder og sivil status.
– En av mange overraskelser er at vi ikke finner ulik effekt mellom land som har nådd forskjellig utviklingsstadium, sier professor Terje Andreas Eikemo.
Eikemo leder CHAIN-senteret og er en av hovedforfatterne bak studien.
– Det betyr at høyere utdanning er like virkningsfull i rike som i fattige land. For å redusere forskjeller i dødsrisiko, er det altså viktig å investere på områder som fremmer folks mulighet til å ta utdanning. Dette kan ha en god effekt på folkehelsen i alle land, sier professor Eikemo.
Undersøkelsen tok for seg 59 land, og omfattet over 10.000 datapunkter hentet ut fra over 600 publiserte artikler.
Å satse på utdanning virker forebyggende på helseproblemer, og myndigheter bør se på det som en helseinvestering, konkluderer forskningsgruppen.
Vitenskapelig verdensrekord
Undersøkelsen tok for seg 59 land, og omfattet over 10.000 datapunkter hentet ut fra over 600 publiserte artikler.
– Ingen andre studier har klart å identifisere betydningen som hvert år med utdanning har å si for dødsrisikoen på et globalt nivå, sier professor Eikemo.
Undersøkelsen krevde 30 personers innsats i over tre år. Men til gjengjeld er altså resultatene solide.
– Vi tror dette er en vitenskapelig verdensrekord. Det er sannsynligvis den mest omfattende meta-studien som noen gang er publisert. Mirza har ledet et enormt stykke arbeid i størrelse og kvalitet som kan få betydelige politiske ringvirkninger, sier professor Eikemo.
Referanse: IHME-CHAIN Collaborators. Effects of education on adult mortality: a global systematic review and meta-analysis. Published:January 23, 2024 DOI:https://doi.org/10.1016/S2468-2667(23)00306-7
