På sporet av medisin mot flere sykdommer
Forskere lager molekyler som kan bremse utviklingen av benskjørhet, kreft og betennelser. Utenlandske investorer er interessert.
Ny forskning ved NTNU er så lovende at et europeisk investorfond gir forskerne 18 millioner for å utvikle funnene sine videre.
Dette er første gang en norsk satsing har fått støtte fra dette fondet.
Det hele startet med to kjemikere, Bård Helge Hoff og Eirik Sundby. I flere år har de jobbet med å utvikle molekyler med helt spesielle egenskaper. Dette er molekyler som bremser aktiviteten til proteiner i kroppen som styrer prosesser i cellene.
De siste årene har målet deres vært å lage molekyler som bremser aktiviteten til et protein kalt CSF1R. Dette proteinet styrer dannelsen av celler som er sentrale i utviklingen av lidelser som benskjørhet, kreft og betennelsessykdommer.
Fondet
- KHAN Technology Transfer Fund I GmbH & Co. KG (KHAN-I) er et kommandittselskap under tysk lov med European Investment Fund (EIF), Max Planck Foundation (MPF), Austria Wirtschaftsservice GmbH (aws) og KHAN-I Vermögensverwaltung GmbH & Co.
- Formålet med KHAN-I er å investere i innovative legemiddelutviklingsprosjekter og spin-out-selskaper, primært med opprinnelse fra akademiske miljøer, på discovery-, preklinisk og/eller klinisk utviklingsstadium, samt å kommersialisere resultatene og produktene av investeringene og dermed delta, direkte eller indirekte, i fremtidige inntekter.
Detektivarbeid kan gi kur mot benskjørhet
På veien har det vært prøving og feiling, men ikke minst mye grundig arbeid. Til sammen har kjemikerne i forskningsgruppen laget nær 700 ferdige stoffer, som hver har blitt undersøkt for bioaktivitet.
Ett av mange hundre stoffer som er laget på jakten etter det helt riktige molekylet. Foto: Kim Ramberghaug, NTNU
Sentral i dette arbeidet har vært PhD student Thomas Ihle Aarhus. De har fått god hjelp også av andre studenter, og fikk etter hvert også med professor Geir Bjørkøy på laget.
– Vi har fått noen åpenbaringer underveis, men mest har det vært snakk om systematikk og tålmodighet, sier kjemiker Eirik Sundby.
– Av de 700 stoffene vi laget, skulle vi sitte igjen med bare en håndfull. Heldigvis fant vi noen smarte måter å velge bort mindre aktuelle stoffer på, så vi kunne konsentrere oss om å jobbe videre med de som var mest sannsynlige, sier Sundby.
Rått parti i kampen mot de store
– Det er stor konkurranse internasjonalt om å utvikle legemidler mot dette proteinet, og det er rått parti når en liten forskningsgruppe skal konkurrere mot store legemiddelselskaper, sier Gaute Brede, prosjektleder ved NTNU Technology Transfer, heretter kalt TTO.
– Uten støtte i form av optimaliseringsmidler fra Forskningsrådet, ville vi ikke vekket interesse hos KAHN-I-fondet, sier Brede.
Det kan koste milliarder å utvikle et nytt legemiddel. Ikke minst er det dyrt å gjennomføre kliniske tester, hvor nye legemidler prøves ut på mennesker.
Struktur av CSF1R proteinet med et tilført molekyl (i rødt) som hindrer proteinet i å utføre sin oppgave. Illustrasjon: NTNU
Målet for den tverrfaglige forskningsgruppen er derfor ikke å lage et ferdig utviklet legemiddel, men å komme så langt i utviklingen av spesialmolekylene at et stort legemiddelselskap kjøper lisens på teknologien og utvikler den videre til et ferdig legemiddel.
– Når vi har kommet så langt at molekylet vårt har vist effekt på to ulike dyremodeller, vil det være svært aktuelt for et legemiddelfirma å ta over arbeidet med det, sier Sundby. Vi satser på å være der innen 2 år.
I løpet av de to årene må det skje mye. For at forskningsgruppen skulle kunne komme lengst mulig med sin utvikling av molekylene som vil være kjernen i et kommende legemiddel, bidro derfor TTO blant annet til at gruppen fikk kontakt med Lead Discovery Centre (LDC) i Dortmund.
Det er et selskap som støtter og videreutvikler universiteters innovasjonsprosjekter innen legemiddelutvikling. De har nødvendig infrastruktur og nettverk som prosjektet trenger for å komme videre.
– Innovasjon handler ikke bare om å få en god ide eller jobbe fram en ny oppdagelse. Det handler like mye om hvordan man klarer å utvikle oppdagelsen til å bli noe som kan tas i bruk, sier Gaute Brede fra TTO. Her diskuterer han molekylmodeller med kjemikerne Eirik Sundby og Bård Helge Hoff. Foto: Kim Ramberghaug, NTNU
Lovende resultater
Etter svært lovende prekliniske resultater i en musemodell, gjennomført ved Universitetet i Edinburgh, skal kandidatlegemidlene nå testes i en dyremodell for osteoporose. Dette vil skje i samarbeid med professor Unni Syversen ved NTNU, som også er overlege ved St. Olavs hospital.
De lovende resultatene forskerne har oppnådd så langt, gjorde at det europeiske KAHN-I fondet, etter søknad fra TTO, valgte å investere 18 millioner kroner i prosjektet. Midlene gjør det mulig å komme et godt stykke lenger i retning utvikling av det nye legemiddelet.
– Vi valgte å konsentrere oss om osteoporose i første omgang, blant annet fordi det finnes svært god kunnskap om denne sykdomsmodellen ved St. Olavs hospital, men de nyutviklede molekylene skal senere testes på andre sykdomsmodeller, blant annet hjernekreft, sier Gaute Brede.
- Les også: Tarm har mer enn sjarm!
