Mangfold i styrerommet påvirker samfunnsansvaret – men ikke slik du tror
Glem kjønn, etnisk bakgrunn og alder. Når karbonutslipp skal reduseres er det variasjon i ferdigheter, kompetanse, erfaringer og om styremedlemmene er innsider/outsider som teller.
Ekstremvær og varmerekorder på rekke og rad. Alvoret i de dystre meldingene fra FNs klimapanel har for lengst sunket inn hos folk flest verden over, og det er nå bred aksept for at klimaendringene er et resultat av menneskelig aktivitet.
I næringslivet har begreper som CSR – Corporal Social Responsibility (samfunnsansvar) og “ESG”“.
ESG – Environment, Social and Governance blitt en del av hverdagen.
ESG har blitt en målestokk på hvor bærekraftig et selskap opererer. Lav score på ESG kan gi et selskap dårlig tillit og omdømme i markedet og gjøre det vanskelig å hente inn kapital fra banker og investorer.
Stiller krav til samfunnsansvar
Derfor ser man stadig selskaper flagge hvordan de har blitt «grønnere».
Bedrifter bytter ut eldre bensindrevne lastebiler med nye elbiler. Rederier bygger skip som skal kunne gå på hydrogengass eller ammoniakk i stedet for olje. Industrien finner nye produksjonsmetoder som bruker mindre energi. Å kutte utslipp av klimagasser som CO2 gir store utslag på ESG-scoren.
Men hva skal til for at et selskap tar de rette grepene?
Ishwar Khatri er i dag postdoktor ved NTNU Handelshøyskolen, Fakultet for økonomi. Foto: Elin Iversen/NTNU
Ishwar Khatri har brukt doktorgradsstudiet ved NTNUs Handelshøyskolen til å studere hvordan styrers sammensetning påvirker selskapenes suksess i konkurransen om å være mest bærekraftig.
– Er det sammenheng mellom mangfold i styrer og karbonutslipp? Og hvordan påvirkes karbonutslippene av samspillet mellom interne og eksterne styringsfaktorer? Dette ville vi se nærmere på, sier Khatri.
Tidligere forskning har vist en sammenheng mellom hvordan styrer er satt sammen, og hvor godt de gjør det på ESG-skalaen. Håndtering av avfall, bruk av fornybar energi og utslipp av karbondioksid påvirkes av kjønnsvariasjonen i styrerommet.
Og jo flere kvinner i styret, jo mer åpenhet om selskapets miljøpåvirkning.
Kjønnsmangfold reduserer ikke utslipp
Nå har Khatri analysert data fra 344 selskaper oppført på London Stock Exchange. Datasettet dekker en 17-årsperiode, fra 2005 til 2021.
Det han fant bidrar til å gi et nyansert bilde av hva som faktisk gir effekt.
– Jeg fant at det kun var mangfold knyttet til oppgaver og struktur som effektivt reduserte karbonutslippene, forteller Khatri.
Mangfold i form av alder, kjønn eller nasjonalitet hadde ikke noe å si for utslippene. Ifølge forskeren skyldes dette at et slikt demografisk mangfold kan gi grobunn for personlige konflikter mellom styremedlemmene.
– Resultatet blir et mindre effektivt styre, sier Khatri.
Det som derimot har betydning er styremedlemmenes tjenestetid, altså hvor lenge styremedlemmet har vært i vervet. Mangfoldet i styremedlemmenes tjenestetid har også noe å si.
– Vi finner at variasjon i tjenestetid spiller en rolle for karbonutslipp. Det spiller også en rolle om styremedlemmet har en rolle i selskapet eller kommer utenfra, miksen av «insidere» og «outsidere».
Utdannelse og bakgrunn
Samtidig viser forskningen hans at ekstern styring, som regulering av karbonutslipp, bør innføres dersom selskapet har svært lite mangfold når det kommer til tjenestetid og “insidere/outsidere.”
– Med andre ord kan intern og ekstern styring erstatte hverandre.
Han understreker at dette ikke bør hindre selskapet i også å tenke mangfold når det gjelder kjønn, alder og nasjonalitet.
– Slikt mangfold kan være nyttig i andre sammenhenger. Tidligere forskning finner at demografisk variasjon er relevant for å bringe inn ulike syn og nye ideer. Det forbedrer kreativitet og innovasjon og dessuten selskapets omdømme i samfunnet.
Kulturen i samfunnet avgjørende
Studier fra USA har vist at jo høyere kvinneandel i styret, jo mer bruk av fornybar energi. Men det er også en rekke studier som ikke finner en slik sammenheng mellom styremangfold og samfunnsansvar (CSR).
I en annens studie av 5135 selskaper fra 25 land fra perioden 2002-2021 fant Khatri at kvinnenes påvirkningskraft avhenger av de sosiale og kulturelle verdiene i samfunnet de opererer i, og viser til kulturforskjeller mellom f.eks. Norge og USA.
– I Norge er det en sterk kultur for å vektlegge samspillet mellom mennesker, samfunn og miljø. Det forventes at selskapene tar samfunnsansvar. I land med denne typen kultur vil det å øke kvinneandelen i styret ha positiv virkning på faktorer som f.eks. karbonutslipp.
I USA opererer selskapene i en kultur som vektlegger profitt-maksimering og kortsiktighet.
– I slike land ser vi at kvinneandelen i styrene ikke spiller noen vesentlig rolle. Her må heller myndighetene inn med ekstern påvirkning, f.eks. i form av insentiver, sier Khatri.
KILDER:
Khatri, I. (2024). Boardroom Diversity and Carbon Emissions: Evidence from the UK Firms. Journal of Business Ethics, 1-22. https://doi.org/10.1007/s10551-024-05675-2
Mustafa, G., & Khatri, I. (2024). Board Gender Diversity and CSR Performance: Do Societal Harmony/Mastery Orientation and Cultural Tightness‐Looseness Matter? British Journal of Management. https://doi.org/10.1111/1467-8551.12834
