Joda. Regjeringer og bedrifter må også bli mer miljøvennlige. Men vårt eget overforbruk av varer kommer til en enorm pris for planeten vår. Foto: Thinkstock

Forbruket vårt er verst for miljøet

Det sparer ikke miljøet stort om du tar kortere dusjer eller slår av lysene. Det virkelige miljøproblemet er alle tingene du kjøper, skriver vi i denne saken fra 2016.

ØKOLOGISK FOTAVTRYKK: Kina er blitt hele verdens fabrikk. I 2007 gikk Kina forbi USA og ble landet som slipper ut mest klimagasser på jorda.

Men hvis du tenker på at nesten alle de produktene som Kina produserer, fra iPhone til t-skjorter, eksporteres til resten av verden, ser bildet helt annerledes ut.

– Kinas forbruk og økologiske fotavtrykk per person er lite, sier Diana Ivanova, stipendiat ved NTNUs Program for industriell økologi. – De produserer en rekke produkter, men de eksporterer dem. Det er annerledes hvis du legger ansvaret for konsekvensene på forbrukeren istedenfor på produsenten.

Tabellen sammenligner ulike lands forbruk av karbon, landareal, råvarer og vann. Kilde: Ivanova et al. Environmental Impact Assessment of Household Consumption. Journal of Industrial Ecology

Tabellen sammenligner ulike lands forbruk av karbon, landareal, råvarer og vann. Trykk på bildet for å få det større. Kilde: Ivanova et al. Environmental Impact Assessment of Household Consumption. Journal of Industrial Ecology

Akkurat det gjorde Ivanova og hennes kolleger da de så på miljøpåvirkningen fra et forbrukerperspektiv i 43 forskjellige land og 5 resten-av-verden-regioner.

Analysen deres ble nylig publisert i Journal of Industrial Ecology. Den viste at forbrukerne er ansvarlig for mer enn 60 prosent av klimagassutslippene på kloden, og opptil 80 prosent av verdens vannforbruk.

– Vi liker å legge skylden på noen andre, regjeringen eller bedrifter, sier Ivanova. – Men mellom 60 og 80 prosent av miljøpåvirkningene på planeten kommer fra husholdningenes forbruk. Hvis vi endret forbruksvanene våre, ville det få en drastisk effekt på vårt økologiske fotavtrykk.

20 prosent av alle karbonutslipp fra forbrukerne er direkte utslipp fra folk som kjører biler og varmer opp boligene sine. Mer overraskende er at rundt 80 prosent av virkningene som forbrukerne er ansvarlig for ikke er direkte konsekvenser. De er sekundære virkninger eller miljøeffekter fra produksjon av varer og produkter som vi kjøper.

Et godt eksempel på dette er bruk av vann, mener Ivanova.

Kuer, ikke dusjer

Når du vil kutte ned på vannforbruket ditt, tenker du kanskje på å bruke oppvaskmaskinen din mest mulig effektivt eller ta kortere dusjer.

Det er ikke dårlige ideer, men hvis du går i dybden, som NTNU-forskerne gjorde, vil du finne ut at mye av vannet som brukes på planeten går til å produsere de tingene du kjøper.

Tenk biff. Produksjon av storfekjøtt krever mye vann fordi kuer spiser korn som trenger vann for å vokse. Men fordi kyr er relativt ineffektive til å gjøre om korn til kjøtt, tar det i gjennomsnitt rundt 15.415 liter vann for å produsere én kilo storfekjøtt.

Enten det er melkeprodukter eller kjøtt vi snakker om, har alle kyrene vi holder en stor innvirkning på planeten vår. Foto: Thinkstock

Enten det er melkeprodukter eller kjøtt vi snakker om, har alle kyrene vi holder en stor innvirkning på planeten vår. Foto: Thinkstock

Å produsere meieriprodukter krever tilsvarende store mengder vann.

En gruppe nederlandske forskere så på forskjellen mellom å produsere en liter soyamelk med soyabønner dyrket i Belgia i forhold til å produsere en liter kumelk. De fant at det krevde 297 liter vann for å lage soyamelk, der 62 prosent av vannet gikk til å dyrke soyabønner. Men det globale gjennomsnittet for å produsere én liter kumelk er på 1050 liter.

Ferdigmat, sånn frossen pizza som du kjøpte til middag i går kveld, krever også et uforholdsmessig høyt vannforbruk, sier Ivanova. Å lage bearbeidet mat krever energi, råstoffer og vann for å dyrke råvarer, sende dem til prosessering, produsere de bearbeidede matvarene og deretter pakke det endelige produktet.

Dette er spesielt dårlige nyheter når det kommer til sjokolade, som er blant de mest vannkrevende produktene vi kan kjøpe. Det krever sjokkerende 17.000 liter vann for å produsere én kilo sjokolade.

Rikere land, større konsekvenser

Forskerne har også sett på miljøkonsekvenser per innbygger i hvert land.

CO2-ekvivalenter

Statistikk over klimagassutslipp omfatter både karbondioksid (CO2),metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF6).

For å kunne sammenligne disse gassenes evne til å varme opp atmosfæren, regnes de om til CO2-verdier. Mengdene kalles CO2-ekvivalenter.

Alle utslipp kan da sammenlignes direkte fordi de får samme enhet.

Kilde: snl.no

Informasjonen er noen ganger overraskende. Hver innbygger i Luxembourg har et økologisk fotavtrykk omtrent på størrelse med det hver innbygger i USA har. Men stort sett følger informasjonen et forutsigbart mønster. Jo rikere et land er, desto mer forbruker innbyggerne. Jo mer en person forbruker, desto større er personens innvirkning på planeten.

Men forskjellene mellom enkeltland er ekstremt høy.

– Landene med høyest forbruk har omtrent 5,5 ganger høyere miljøbelastning enn verdensgjennomsnittet, sier hun.

USA er verst når det gjelder klimagasser per innbygger. Hver amerikaner har et økologisk fotavtrykk som tilsvarer 18,6 tonn CO2-ekvivalenter. Det er enheten som brukes av forskere til å uttrykke summen av konsekvenser som ulike drivhusgasser har når du regner om til karbondioksid. Det gjelder for eksempel metan, nitrogenoksid og svovelheksafluorid.

USAs økologiske fotavtrykk er stort fordi bilen er hovedtransportmiddel. Foto: Thinkstock

USAs økologiske fotavtrykk er stort fordi bilen er hovedtransportmiddel. Foto: Thinkstock

USA er tett fulgt av Luxembourg, med 18,5 tonn CO2-ekvivalenter og Australia, med 17,7 tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenligning slipper hver av Kinas innbygger bare ut 1,8 tonn CO2-ekvivalenter om du trekker fra utslippene til varer som eksporteres.

Norge, med sine 10,3 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger, ligger tre ganger over det globale gjennomsnittet på 3,4 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger.

Resultatene for de enkelte landene gjenspeiler også hvor de får elektrisiteten sin fra. Forekomsten av atom- eller vannkraft i land som Sverige, Frankrike, Japan og Norge betyr at disse landene har lavere karbonavtrykk enn land som har like stor gjennomsnittsinntekt, men som har større andel fossilt brensel i energisammensetningen.

Derfor kommer en betydelig del av virkningene fra innbyggerne i Sverige og Frankrike fra import (65 og 51 prosent), fordi produktene som importeres stort sett er produsert med fossilt brensel.

Enorm database

Forskerne er avhengige av en ekstremt stort og detaljert database som NTNU har utviklet i samarbeid med kolleger fra Nederland, Østerrike, Tyskland, Tsjekkia og Danmark. Den heter EXIOBASE.

Databasen beskriver verdensøkonomien for 43 land, fem resten-av-verden-regioner og 200 produktsektorer. Dermed kan forskerne sammenligne hvordan ulike produkter eller land påvirker miljøet.

De kan også å se hvordan en gjennomsnittsforbruker i hvert land eller region påvirker miljøet målt i CO2-ekvivalenter, vannforbruk, arealbruk og materialbruk.

De 43 landene utgjør 89 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet og rundt 80-90 prosent av handelsflyten i Europa, målt etter verdi.

Databasen gir også forskerne mulighet for å gjøre sammenligninger mellom seks forbrukskategorier som gir en oversikt over fordelingen av miljøvirkninger mellom mat, bolig og transport.

På verdensbasis har transport størst effekt på forbrukernes økologiske fotavtrykk og står for 26 prosent av klimagassutslippene og de største miljøpåvirkningene. Konsekvensene av transport er ganske jevnt fordelt mellom direkte virkninger (fra kjøring) og indirekte virkninger (for eksempel fra utslippene som oppstår når bilen er produseres).

Mat bidrar til rundt 11 prosent av de globale klimagassutslippene, men så mye som 48 prosent av arealbruken og 70 prosent av vannforbruket.

Ingen overraskelser: Ta buss, spis grønt

Fordelen med å identifisere virkningene forbrukernes valg har på miljøet, er at vi i detalj kan se hvordan vi best reduserer disse virkningene.

– Husholdningene har en relativt stor grad av kontroll over forbruket sitt, men de mangler ofte nøyaktig og praktisk informasjon om hvordan du kan redusere fotavtrykket, skriver forskerne.

Å sykle eller ta bussen reduserer det økologiske fotavtrykket, spesielt hvis du kan unngå å kjøpe en bil. Foto: Thinkstock

Å sykle eller ta bussen reduserer det økologiske fotavtrykket, spesielt hvis du kan unngå å kjøpe en bil. Foto: Thinkstock

Etter hvert er målet å kunne bruke denne informasjonen til å veilede forbrukerne, sier Ivanova. Innsatsen er en del av GLAMURS, et EU-finansiert prosjekt som skal fremme grønnere livsstil og miljøvennlig forbruk i Europa.

I mellomtiden er to enkle måter å kutte miljøpåvirkningen din å slutte å spise kjøtt og kutte ned på forbruket, sier hun.

En måte å kutte ned på kjøpene er å bruke pengene på en tjeneste i stedet for et produkt. For eksempel kan du leie en bil eller bli med i en bildelingsordning i stedet for å kjøpe egen bil.

Foreløpig bruker forbrukere i EU 13 prosent av sitt totale husholdningsbudsjett på industriprodukter. Hvis en gjennomsnittlig EU-forbruker velger å kjøpe tjenester istedenfor ferdige produkter, kan dette kutte nær 12 prosent av karbonutslippene fra EUs husholdninger.

– Der vi har valget mellom å kjøpe et produkt eller bare bruke en tjeneste, vil tjenesten ha mye mindre effekt på miljøet, sier hun.

Referanse:

Diana Ivanova, Konstantin Stadler, Kjartan Steen-Olsen, Richard Wood, Gibran Vita, Arnold Tukker and Edgar G. Hertwich. 2015. Environmental Impact Assessment of Household Consumption. Journal of Industrial Ecology. DOI: 10.1111/jiec.12371