Sangstjerne i dusjen? Kanskje best å vente til etterpå. Så sparer du mye vann og energi. Foto: Thinkstock

Syv råd for å kutte CO2-utslippet ditt

NTNU-forskning kan hjelpe deg å avgjøre hvilke tiltak som hjelper mest med å kutte CO2-utslippet ditt. Å spare tid i dusjen er ett av dem.

KLIMARÅD: Det er ikke rart om vi føler avmakt når klimatoppmøtet COP21 åpner i Paris i neste uke, der nærmere 200 regjeringer skal enes om en felles klimaavtale i løpet av to uker. For hva kan vi som enkeltpersoner egentlig gjøre for miljøet, og hvordan skal vi vurdere alle ekspertrådene opp mot hverandre?

Bilfri dag er ett av syv anbefalte tiltak som monner, og da er sykkelen god å ha, mener Kjartan Steen-Olsen. Foto: NTNU/Maren Agdestein

Bilfri dag er ett av syv anbefalte tiltak som monner, og da er sykkelen god å ha, mener Kjartan Steen-Olsen. Foto: NTNU/Maren Agdestein

NTNU-forsker Kjartan Steen-Olsen ved Program for industriell økologi jobber med et prosjekt under Folkets Klimaforskning som dreier seg om norske husholdningers CO2-utslipp.

Onsdag 25. november presenterte han syv tiltak for klimatiltak på forbrukernivå, på NRK Forbrukerinspektørene.

Se programmet på NRK nett-tv.

– Dette er frivillige tiltak, for de som er miljøbevisste uten at de vet akkurat hva de kan gjøre. Det er ikke alltid så enkelt å vurdere selv hva som monner og ikke. Ofte har man hørt om mange grønne tiltak, slik som å installere sparepærer, men har ikke noe forhold til hva som har mye og lite å si, sier Steen-Olsen.

I fjor utlyste Forskningsrådet midler til Folkets klimaforskning med formål om å øke folks interesse for forskning generelt og klimaforskning spesielt. Det konkrete NTNU-prosjektet som er støttet her er todelt: på den ene siden skal forskerne undersøke og sammenligne norske forbrukeres karbonfotavtrykk når de kjøper alt fra mat og klær til hus og bil, og på den andre siden skal de undersøke hvordan folk selv vurderer sin mulighet og evne til å redusere sitt karbonfotavtrykk.

7 tiltak for en mer klimavennlig hverdag, anbefalt av klimaforsker Kjartan Steen-Olsen:

1. Kjøttfri dag

Ha én dag i uka helt uten forbruk av kjøtt eller kjøttprodukter, med unntak av fisk.

Kjøttfri dag. Ill.: Thinkstock

Kjøttfri dag. Ill.: Thinkstock

Fisk er holdt utenfor siden en fullt ut vegetarisk dag i uka kan synes som et stort steg for mange nordmenn. Utslipp knyttet til fisk er dessuten relativt små sammenlignet med rødt kjøtt, og fisk er dessuten noe helsemyndighetene anbefaler folk å spise mer av. I utregningene er det reduserte kjøttinntaket kompensert med frukt, grønt og brød-/kornvarer slik at kaloriintaket er uendra, og ekstra klimafotavtrykk fra dette er fratrukket.

2. Redusert innetemperatur

Reduser innetemperaturen med 1°C.

Reduser innetemperaturen. Ill.: Thinkstock

Reduser innetemperaturen. Ill.: Thinkstock

Her er det tatt utgangspunkt i en typisk norsk privathusstand, definert som en treroms leilighet på 71 m2 som dekker 80% av oppvarmingsbehovet med elektrisitet.

I snitt forutsetter vi at energisparingspotensialet er 8 kWh/år/mper grad man reduserer temperaturen. Her er det tatt hensyn til at boligen bare er oppvarmet i vinterhalvåret. Det er også tatt hensyn til at det gjerne bor flere personer i en husstand. I snitt bor det omkring 2,1 personer per husstand, derfor er energisparinga delt på 2,1 for å få gjennomsnittlig energisparing per person.

3. Kutt ut én flyreise i året

Dette tiltaket er definert som å kutte én fritids utenlands flyreise i året.

Kutt ut én flyreise i året. Ill.: Thinkstock

Kutt ut én flyreise i året. Ill.: Thinkstock

En reise er definert som to flyvninger: en fra Norge til utlandet, og en fra utlandet til Norge. Men utslipp fra eventuelle ekstraflyvninger på reisa som ikke er fra eller til en norsk flyplass er ikke inkludert, på grunn av manglende og usikre data.

I snitt medfører en slik reise, det vil si to flyvninger, 268 kg CO2-ekvivalenter per reisende. 1,44 millioner nordmenn gjennomførte i 2014 to eller flere slike reiser, det er derfor trolig et stort potensiale for at disse kan reduseres.

4. Ha en bilfri dag

Ha en bilfri dag. Ill.: Thinkstock

Ha en bilfri dag. Ill.: Thinkstock

Dette er definert som å la bilen stå en dag i uka gjennom et år.

Det er her ikke spesifisert om det skal være en hverdag eller helgedag, men det er heller et gjennomsnitt. I praksis vil det si å redusere årlig bilbruk med en syvendedel. Med «bilbruk» menes her både som sjåfør og passasjer. I utslippsutregningene er det tatt hensyn til at det ofte er flere personer i bilen (i snitt 1,7 personer), og utslippene er justert slik at det blir per person i bilen.

5. Reduser matavfall

Reduser matavfall. Ill.: Thinkstock

Reduser matavfall. Ill.: Thinkstock

Dette gjelder kasting av mat som ellers kunne ha blitt spist, og som kommer direkte fra husstandene.

Igjen er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig årlig matforbruk og matavfall fra norske husstander, og det er delt på 2,12 personer for en gjennomsnittlig husstand for å få tall per person.

6. Eliminer standbyforbruk

Mange av våre elektriske/elektroniske apparater bruker strøm så lenge de er plugga i støpselet, selv om de ikke er i direkte bruk.

Eliminer standbyforbruk. Foto: Thinkstock

Eliminer standbyforbruk. Foto: Thinkstock

Dette gjelder for eksempel tv-apparater som bare er slått av med fjernkontroll og ikke med bryteren på selve apparatet.

Her er det en del usikkerhet i tallmaterialet, og her er det estimert at 10 % av elektrisitetsforbruket i en typisk husstand går med til slikt standby-forbruk.

7. Effektiv dusjing

Varmtvann står for 15-20 % av elektrisitetsforbruket vårt, og veldig mye av varmtvannet går med til dusjing. I eksemplet her er det forutsatt følgende:

Effektiv dusjing. Ill.: Thinkstock

Effektiv dusjing. Ill.: Thinkstock

1.      Husstanden har installert sparedusj med forbruk på 10 liter/minutt. OBS! De som ennå ikke har installert sparedusj bør gjøre det aller først, da de ellers kan risikere å bruke dobbelt så mye vann som nødvendig!

2.      Vi går ut i fra at en person i snitt dusjer én gang per dag. Mange som driver med sport/trening vil dusje oftere enn dette, mens andre dusjer sjeldnere.

3.      Vi går videre ut i fra at en typisk dusj varer i ti minutter, og at dette kan kortes ned til fem minutter (det vil si tid med rennende vann), slik at en sparer 50 liter vann per person per dag. Tiden kan kortes ned ved at en rett og slett er mer effektiv i dusjen. Vent med å filosofere til etterpå, og skru kanskje av vannet innimellom ved innsåping og lignende.

4.      I tillegg kan en tenke seg at det går an å gjøre følgende for å redusere forbruket av varmtvann (men det er ikke tatt med i utregningen her):

a.      Bare dusje annenhver dag, og heller ta en lett kroppsvask de andre dagene.

b.      Dusje med lavere trykk istedenfor å skru på full guffe, da kan vannforbruket uten problem reduseres til 5 liter i minuttet.

c.      Redusere temperaturen på vannet noe.

Hvor mye sparer du?

Så hvor mye kan en spare per person, per år, om en gjennomfører disse tiltakene i hverdagen?

Steen-Olsen har estimert at med de definisjonene og antakelsene som er gjort ovenfor, kan en person redusere med 780 kg CO2-ekvivalenter!

Til sammenligning er det totale årlige klimafotavtrykket for husholdsforbruk på 10,5 tonn CO2-ekvivalenter per nordmann. [1]

– Hvor du kan kutte mest? Det er lange flyreiser, der det kommer enorme utslipp på veldig kort tid. Tar du en helgetur til New York, eller en Thailand-tur i løpet av året, vil turene overskygge det meste av utslippet ditt resten av året.

Regnestykket

Regnestykket til Steen-Olsen ser slik ut:

Tiltak Utslippsreduksjon Andel av totalt fotavtrykk
kg CO2-ekv./pers/år
Halvere matavfall 43 0,40 %
Redusert innetemperatur 44 0,40 %
Kjøttfri dag i uka 53 0,50 %
Eliminere standby 62 0,60 %
Bilfri dag i uka 150 1,40 %
Effektiv dusjing 160 1,50 %
Droppe en flytur 268 2,50 %
Total reduksjon 780 4,00 %

Referanse [1]:  Steen-Olsen, K., R. Wood, and E. G. Hertwich (kommende artikkel) The carbon footprint of Norwegian household consumption 1999-2012. Journal of Industrial Ecology.