Arbeidere ved en fabrikk i Guangdong-provinsen i Kina. Den økte etterspørselen etter elektronikk har gitt større etterspørsel etter materialer. Foto: Colourbox

Global handel dobler materialbruk for mote og elektronikk

En ny database gir oss mulighet for å se hvordan global handel virker inn på miljøet.

Den globale handelen er et av de mest synlige kjennetegnene på livet i det 21. århundre. Men de siste årenes vekst har ført til en massiv økning i bruken av ressurser til blant annet klær og elektronikk.

Billig frakt og globale forsyningskjeder betyr at varer laget i ett land lett kan sendes til forbruk på den andre siden av kloden.

Men hvordan skal du gå frem om du vil prøve å begrense miljøpåvirkningen av denne handelen? Hvordan kan du måle miljøeffektene av en kjole laget i Pakistan som kjøpes i Trondheim eller Oslo?

Alle de billige klærne du kjøper bidrar til en massiv økning i materialbruken. Foto: Colourbox

Følger kjeder og nettverk

Å kjøpe kjolen fører med seg miljømessige og sosiale konsekvenser i landene råvarene er hentet fra eller produktet er laget. Du må bestemme alle de forskjellige virkningene du finner langs forsyningskjeden. Det gjelder materialer og energi som trengs for at kjolen først kan lages i Pakistan og deretter kjøpes i Oslo.

En gruppe forskere i EUs sjuende rammeprogram har jobbet med akkurat dette gjennom et program kalt DESIRE. Dette er et velkomment akronym for “Development of a System of Indicators for a Resource Efficient Europe”, og ledes av professor Arnold Tukker fra Universitetet i Leiden i Nederland.

Forskerne inkluderer blant andre professor Richard Wood og hans kolleger fra NTNUs Program for industriell økologi. De har utviklet en ny modell for å vurdere global økonomi og miljøpåvirkninger kalt EXIOBASE 3.

Modellen lar forskere se sammenhenger mellom forbruk, miljøpåvirkninger og handel over tid.

Doblet materialbruk

I en spesialutgave av Journal of Industrial Ecology beskrev forskerne nylig hvordan EXIOBASE 3 ble utviklet. De så også på forholdet mellom økonomisk utvikling og miljøpåvirkning av handel av produkter – i årene 1995 til 2011.

De fant blant annet at det var en fordobling i materialforbruket for handel med klær og elektronikk de sytten årene som EXIOBASE 3 dekker.

Singapore. En av verdens travleste havner. Foto: Colourbox

Hvordan modellen fungerer

EXIOBASE 3 kobler innenlandsk økonomisk informasjon fra EUs 28 land med de viktigste handelspartnerne, inkludert USA, Kina og India.

I alt inneholder modellen informasjon fra 44 land. Den har informasjon om produksjon og forbruk av 200 produkter fra 163 næringer fra 1995 til 2011.

Databasen har også informasjon om drivhusgasser og andre utslipp, materialbruk, vann og arealbruk og energiforbruk. Kombinasjonen av all denne informasjonen gjør det mulig for forskere å se på forbruk, og virkningen som forbruket har, for alle produktene og næringene i databasen over en syttenårs-perioden.

Forskerne kan med dette se hvor mye global handel gir av miljøpåvirkninger over hele verden. Det gjelder ikke bare for landet der produktet blir kjøpt, men også steder hvor produktet er delvis eller helt produsert.

Ifølge OECD er «verdikjeder blitt mer globale, og et økende antall produkter handles for å kunne bearbeides videre og eksporteres til sluttbrukernes land». Vi snakker altså oftere om flere ledd og mer kompliserte nettverk før et produkt ender hos brukeren.

Billig, rask mote og elektronikk

I en ideell verden kan et stadig mer effektivt globalt produksjonssystem redusere miljøpåvirkningen av produksjonen.

Men da forskerne brukte EXIOBASE 3 for å se på globale trender, fant de at materialbruken økte raskere enn BNP.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

Klimagassutslipp verden over. Asia står for en stor del av utslippene fra vareproduksjon, men varene går i stor grad til andre verdensdeler. Grafikk: EXIOBASE

– Globalt sett steg mengden avfall fra materialer brukt i produksjon av varer fra 8,3 tonn per innbygger til 11,3 tonn mellom 1995 og 2011. Det er en økning på 36 prosent, sier Wood.

Hovedgrunnen er at vi ikke bruker ting like lenge som før. Forskerne finner kraftig økning i «billig, rask mote» og elektronikk for massemarkedet.

– I den store sammenhengen står disse produktene for en forholdsvis lav prosentandel av de totale miljøbelastningene, sier Wood. Men de har den største veksten i den totale påvirkningen av miljøet.

– For OECD-landene doblet materialavfallet av klær og elektronikk seg mellom 1995 og 2011.  For land som ikke er tilknyttet OECD vokste den enda raskere, sier Wood.

Vil bryte ned sammenhenger

Et av FNs bærekraftmål er å sikre bærekraftig forbruk og produksjonsmønstre ved å bryte sammenhengen mellom stigende BNP og miljøpåvirkning.

Wood og hans kolleger brukte EXIOBASE 3 til å lete etter denne trenden, som kalles «frakobling».

Å kjøpe en vare fører med seg alle slags miljømessige og sosiale konsekvenser i fjerntliggende land hvor råvarene er hentet eller produkter er laget. Du må bestemme alle de forskjellige virkningene du finner langs forsyningskjeden. Foto: Colourbox

For å definere ressurseffektiviteten av handel, koblet forskerne en enhet for miljøpåvirkning, for eksempel ett tonn materiale brukt, med to uavhengige mål for økonomisk utvikling. Det ene målet var pr. innbygger, den andre for vekst i BNP målt i amerikanske dollar.

Når de så på disse hver for seg, var det tilsynelatende sånn at de fleste landene hadde svekket sammenhengen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser. Men her kommer handel inn.

Landene påvirker tilsynelatende miljøet mindre enn veksten i BNP skulle tilsi. Men når vi tar hensyn til den globale handelen, ser det langt verre ut, siden denne også påvirker miljøet, sier Wood.

Størst vekst i mindre regulerte regioner

– Noen økonomer hevder at internasjonal handel kan fremme effektiv ressursbruk. Handelen skal øke konkurransen mellom landene og gi mer effektiv tilgang til ressurser, sier Wood.

Men vi finner den største veksten i ressurskrevende produksjon i regioner med relativt lite miljøregulering. Der det er lite regler å forholde seg til, påvirkes altså miljøet mer.

Forskernes analyse viste at Kina og India hadde den høyeste relative frakoblingen mellom miljøpåvirkninger og BNP-vekst.

– Men disse to landene er ikke på noen som helst måte de mest ressurseffektive, sier Wood. – De starter langt bak EU med tanke på effektiv ressursbruk.

Så hva kan gjøres?

Studien fokuserer ikke på løsninger, men forskerne foreslår at resultatene brukes som bakgrunn for EUs politikk for effektiv ressursbruk og i innsatsen for å møte FNs bærekraftsmål. De viser utfordringene ved økt globalisering, samtidig som vi opprettholder og reduserer virkningene på miljøet.

Spesialnummeret er tilgjengelig for nedlasting på Journal of Industrial Ecology. Det inneholder en rekke artikler fra databasen, blant annet veien videre innenfor forskningsområdet, muligheten for å bruke ulike indikatorer for å beregne ressurseffektivitet, og måter å bruke databasen for å lage egne modeller og vurdere konsekvensene av politiske tiltak.

EXIOBASE er tilgjengelig for gratis nedlasting med Creative Commons-lisens. Du finner den på www.exiobase.eu. En rekke forhåndsberegnede resultater og visualiseringer ligger tilgjengelig på www.environmentalfootprints.org.

Spesialutgaven av Journal of Industrial Ecology finner du her.