Følger hvaler mens de svømmer rundt i Arktis
For første gang har forskere greid å følge finnhvaler i nær sanntid ved hjelp av fiberoptiske kabler.
For første gang har forskere greid å følge finnhvaler i nær sanntid ved hjelp av fiberoptiske kabler.
Rundt 47.000 ulike arter er identifisert i Norge. Men antakelig finnes mange flere. Et nytt verktøy kan hjelpe oss med å få bedre oversikt.
Det meste av planeten vår står under vann – og stadig mer vil gjøre det i årene fremover. Hva vet vi egentlig om verden under vann?
Isen Dronning Maud Land øst i Antarktis er ikke stabil. Store mengder is har smeltet tidligere, sist for 5000 år siden.
Klimaforskere har lenge visst at store dyr som elgen kan spille en rolle i klimaendringene. Spørsmålet er bare i hvilken grad. Ny forskning viser at de kan bety mye.
Selv tilsynelatende små endringer i klimaet kan forandre antallet dyr og planter i et område, og hvordan arter oppfører seg, viser ny forskning. Naturhistoriske samlinger gir oss verdifull innsikt.
Flommer har igjen herjet deler av landet. Hvordan kan vi flomsikre vassdrag uten å skade miljøet? Vi har flere forslag til løsninger.
Kvegdrift har ofte vært fremstilt som verstingen fordi den legger beslag på mest beiteland, bruker mye vann og har store metanutslipp. Men den er ikke den verste. Og er kortreist mat alltid best for miljøet?
Mange arter vet vi svært lite om. Dessverre er det ofte ikke noe godt tegn.
Australia har et overvåkningsprogram av havbunnen hvor de kan følge nøye med på miljøforandringer. Nå har NTNU tiltrukket seg en av nøkkelforskerne herfra.
Kvikksølv i overflaten i arktiske strøk synker om vinteren. Straks kvikksølvet når havbunnen, kan det bli påvirket av bakterier som gjør om kvikksølvet til en giftig form.
Beiskambrosia kan forlenge pollensesongen til november om den sprer seg til Norge. Foreløpig har den stanset i Danmark.
På kryss og tvers i jordas hav ligger rundt 1,2 millioner kilometer med fiberoptiske telekommunikasjonskabler. Nok til å gå rundt planeten 30 ganger. Disse kan også brukes til å spionere på hvaler.
Dyrenes evne til å tilpasse seg er nøkkelen til å overleve. Men denne evnen kan ha en pris, viser forsøk med sebrafisk i laboratoriet.
I Arktis opererer flere enn 600 fiskefartøyer. 26 store tankskip forurenser mer enn alle fiskefartøyene til sammen. Tankskipene blir dermed de største forurensningssynderne i denne sårbare regionen.
Nylig sjøsatte SINTEF og NTNU den andre av to observasjonsbøyer i Trondheimsfjorden. Sensorene gjør det mulig å samle inn og kommunisere ut havdata i sanntid.
Når kraftverkene brått stenger av vannet, risikerer vi at fiskeyngel og annet liv i elver dør. Regler må endres, menes forskere og fiskere.
Oljefyring i boliger og næringsbygg er nå forbudt i Norge. Gamle oljetanker må egentlig fjernes, men få velger å kvitte seg med dem. Det er for dyrt for mange.
Professorene Edgar Hertwich og Francesco Cherubini skal vurdere naturens tilstand i hvert sitt miljøpanel.
Store deler av verdens befolkning lever i områder med dårlig luftkvalitet. Ved NTNU forskes det på en løsning for å overvåke lufta på en mye mer effektiv måte.
I Nepal har bare 70 prosent av innbyggerne tilgang til offentlig strømnett. Med hjelp fra norske forskere skal flere få sikker tilgang til strøm, samtidig som naturen ivaretas.
Jakt eller annen regulering kan gjøre en dyrebestand mer levedyktig. Om det gjøres riktig.
Marihøner er vel blant de mest populære insektene vi har. Visste du at vi har noen og 50 forskjellige arter, pluss noen uvelkomne gjester?
Nobelprisene i fysikk går til folk som fant at verden ikke alltid er så kaotisk som vi tror.