Satellitten blir byggesakkyndig for kommunen
NTNU‑forskning gir kommuner digitale øyne fra verdensrommet.
Miljøovervåking
LASTER INNHOLD
Fiskens mat vantrives med varmen
I et stadig varmere hav kan et av de minste, men også viktigste, dyrene begynne å slite. Raudåte er helt sentral for livet i havet her nord.
Svalbardrein har høye nivåer av «evighetskjemikalier»
Svalbardrein lever så isolert at den har utviklet seg til en egen underart. Men denne avstanden er ikke nok til å beskytte den mot forurensning fra industriverdenen.
Lekker karbonlagrene på havbunnen eller ikke?
Ny forskning forbedrer hvordan vi overvåker lagringen av karbondioksid på havbunnen.
Slik har Svalbard blitt et digitalt miljø-laboratorium
En digital tvilling av kysten på Svalbard hjelper forskere med å simulere erosjon og klimaendringer. Det gjør at data nå bidrar til praktisk, marin restaurering.
EU-millioner for å etterforske kriminalitet mot naturen
Er det ikke rart at massiv miljøødelegging ikke anerkjennes som en internasjonal forbrytelse? Forskere innen kunstnerisk forskning får millionstøtte fra EU for å gjøre noe med saken.
COP30: Klart for den 30. klimakonferansen
SINTEF og NTNU samarbeider under COP30, FNs klimakonferanse i Brasil.
Avslører bienes hemmelige liv med sensorer
Bier gjør mer enn bare å bestøve planter. De er også naturens egen varsellampe. Med sensorer i kubene ser forskerne når biene trenger hjelp med å gjøre jobben sin.
Fullt mulig å gjøre boligbygging mer miljøvennlig
Utslipp av klimagasser fra boligbygging i Vest-Asia og Nord-Afrika kan kuttes kraftig.
Forskere har konkludert: Dette må vi gjøre for å restaurere havene våre
Det kan ta opptil 200 år før ødelagte havmiljøer er fullstendig gjenopprettet, hvis vi bare stopper ødeleggelsene og overlater dem til seg selv. Derfor må vi handle.
Kan forurenset gruveavfall bli en ressurs?
Driften er lagt ned for lenge siden, men metaller lekker fra gamle gruver og ut i elva. Forskere ser på om vi kan utvinne og bruke metallene isteden.
Sånn kan Norge gå foran for å kutte plast
Kysten vår er tilgriset med plast fra hele verden. Plastforurensning er et internasjonalt problem. Men Norge kan bli et forbilde.
Lokalkunnskap trengs for å minske faren for skred
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
Norske fiskebåter mister nær 400 tonn tau i norske farvann hvert år
For første gang har forskere undersøkt hvordan tauverk behandles i det norske kommersielle fisket. Mye av tauet norske fiskere bruker er umulig å gjenvinne.
Hvordan drive risikofylt og innovativ grunnforskning
Historien om et ekspansivt forsknings- og innovasjonsmiljø inneholder Nils Arne Eggens godfot-teori: La talenter utvikle seg i det de er best på og å spille hverandre gode.
Følger hvaler mens de svømmer rundt i Arktis
For første gang har forskere greid å følge finnhvaler i nær sanntid ved hjelp av fiberoptiske kabler.
Sånn får vi bedre oversikt over livet på jorda
Rundt 47.000 ulike arter er identifisert i Norge. Men antakelig finnes mange flere. Et nytt verktøy kan hjelpe oss med å få bedre oversikt.
Det Nye Atlantis – stadig mer av verden havner under vann
Det meste av planeten vår står under vann – og stadig mer vil gjøre det i årene fremover. Hva vet vi egentlig om verden under vann?
Isen i Antarktis har smeltet før
Isen i Dronning Maud Land øst i Antarktis er ikke stabil. Store mengder is har smeltet tidligere, sist for 5000 år siden.
Elgen bidrar til å endre klima og artsmangfold
Klimaforskere har lenge visst at store dyr som elgen kan spille en rolle i klimaendringene. Spørsmålet er bare i hvilken grad. Ny forskning viser at de kan bety mye.
Selv én grad kan endre en art
Selv tilsynelatende små endringer i klimaet kan forandre antallet dyr og planter i et område, og hvordan arter oppfører seg, viser ny forskning. Naturhistoriske samlinger gir oss verdifull innsikt.
Disse tiltakene kan redusere flommer
Flommer har igjen herjet deler av landet. Hvordan kan vi flomsikre vassdrag uten å skade miljøet? Vi har flere forslag til løsninger.
Dette gjør verdens matvareproduksjon med klima og miljø
Kvegdrift har ofte vært fremstilt som verstingen fordi den legger beslag på mest beiteland, bruker mye vann og har store metanutslipp. Men den er ikke den verste. Og er kortreist mat alltid best for miljøet?
Halvparten av artene vi vet lite om kan være utrydningstruet
Mange arter vet vi svært lite om. Dessverre er det ofte ikke noe godt tegn.