Følger hvaler mens de svømmer rundt i Arktis
For første gang har forskere greid å følge finnhvaler i nær sanntid ved hjelp av fiberoptiske kabler.
Åtte finnhvaler svømte rundt i Arktis mens forskerne fulgte hvalene i fem timer, mer eller mindre i sanntid, ved hjelp av fiberoptiske kabler.
Dette gjennombruddet viser at det fiberoptiske kabelnettverket kan hjelpe oss med å unngå at hvaler blir påkjørt av skip.
Fiberoptiske kabler går på kryss og tvers og langs kysten av kontinentene. De er egentlig utviklet for å overføre signalene som er selve ryggraden i kommunikasjonen i den moderne verden. Men selv om hovedjobben deres er en helt annen, utforsker forskere andre muligheter for å bruke dette gigantiske nettverket. En slik mulighet er altså å tjuvlytte på alt fra stormer til jordskjelv og hvaler.
Ved å bruke to nesten parallelle kabler mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard greide forskerne å anslå posisjonene og følge de åtte finnhvalene. Disse hvalene er de nest største i verden, bare slått av blåhval.
– Vi kunne både lokalisere og følge disse hvalene over et 1800 km2 stort område med relativt små investeringer i infrastruktur, sier Martin Landrø, leder for NTNUs Senter for geofysisk overvåking og varsling (CGF), et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).
Gjør kablene om til undervannsmikrofoner
Systemet forskerne brukte kalles Distribuert akustisk sansing, eller DAS. Dette bruker et instrument kalt en «interrogator» som sender laserpulser inn i en fiberoptisk kabel og tar opp lyspulsene som kommer tilbake. Enklere sagt forvandler dette kablene til en rekke undervannsmikrofoner.
Landrø og kollegene begynte første å utforske teknologiens muligheter for å ta opp undervannsvibrasjoner og lyd utenfor Svalbard i juni 2020. Dette var midt under koronapandemien. Da tok de opp 40 dager med lyd og rundt 250 terabyte med data. Fra disse dataene kunne forskerne identifisere mer enn 800 hvalsanger og -rop.
Forskerne har bygd videre på dette tidlige arbeidet for å utvide mulighetene for å identifisere ulike hvalarter og gjøre opptak i sanntid ved hjelp av de fiberoptiske kablene på Svalbard.
De siste funnene er publisert i Frontiers of Marine Science. Til dette arbeidet brukte forskerne de to nesten parallelle kablene som strekker seg 250 kilometer fra Longyearbyen til Ny-Ålesund. De to kablene gjorde at forskerne kunne lokalisere hvalene med rundt 100 meters nøyaktighet innenfor området på omkring 1800 km2.
– Dette viser at de to kablene er svært effektive hjelpemidler for å overvåke hvaler i Arktis, sier Landrø.
- Les også: De tjuvlytter på hvaler i Arktis
Skipstrafikken i et smeltende Arktis
Svalbard er en viktig base for forskerne som studerer et økosystem i endring. Ny forskning viser at Arktis kan være isfritt om sommeren så tidlig som i 2035. Dette kan øke både skipstransport og cruisetrafikken på toppen av kloden.
Et lite eksempel er at så mange som 35 cruiseskip og i tillegg flere små ekspedisjonsskip vil frakte opptil 75.000 mennesker til Longyearbyen og områdene rundt i 2023, ifølge Visit Svalbard.
Hvaler bruker allerede Arktis og Antarktis som beiteområder annerledes enn de gjorde før. Forskning viser at finnhvaler har begynt å oppholde seg i Arktis hele året. Dette betyr at økende skipstrafikk i disse områdene også øker risikoen for kollisjoner med skip. DAS og kablene kan hjelpe til med å redusere risikoen, mener forskerne.
– Mulighetene vi har demonstrert her viser potensialet for å følge hvalene i nesten sanntid. Dette kan brukes hvor som helst i verden hvor det finnes både hvaler og fiberoptiske kabler, mener forskerne. – Sammen med skipsdeteksjon, ved å bruke en lignende fremgangsmåte, kan vi utvikle et system som kan redusere antallet kollisjoner.
Referanse: Rørstadbotnen, RA; Eidsvik, J; Bouffaut, L et al. Simultaneous tracking of multiple whales using two fiber-optic cables in the Arctic. Frontiers in Marine Science Vol.10, 2023. DOI=10.3389/fmars.2023.1130898
