Unges holdninger til demokrati blir dannet utenfor skolen
14-åringers bakgrunn har stor betydning for hvilke holdninger og kunnskaper de har til demokrati og medborgerskap i Norge.
Den norske enhetsskolen er tuftet på at skolen skal favne alle elever. Men en kunnskapstest i demokrati og medborgerskap viser at 14-åringers bakgrunn har stor betydning for hvilke holdninger og kunnskaper de har til disse temaene.
– Norske 14-åringer er slett ikke like, og er slett ikke enhetselever, når det gjelder spørsmål om demokrati og medborgerskap, sier Thomas Dahl, professor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
Dahl har gjort et dypdykk i det norske datamaterialet fra den internasjonale demokrati- og medborgerskapundersøkelsen ICCS 2022. ICCS står for «International Civic and Citizenship Education Study». Undersøkelsen måler 9. klassingers kunnskap, holdninger og engasjement innen demokrati og medborgerskap.
5687 elever, fordelt på 142 skoler, deltok i undersøkelsen som er representativ for Norges 9. klassinger.
Dette er de fire elevprofilene som forskerne finner. Illustrasjon: Grafisk senter, NTNU
Fire elevprofiler blant norske 14-åringer
Dahls analyse av datamaterialet viste at elevene grupperte seg i fire elevprofiler ut fra deres holdninger og verdier. Elevprofilene har markant ulikt syn og ulike kunnskaper om demokrati og medborgerskap. Han fant de fire elevprofilene på alle skolene og i alle skoleklasser. Både inne i byene og ute i distriktene.
– Dette er et trekk ved norske ungdommer som gjenspeiler samfunnsstrukturen. Elevenes verdisett blir i stor grad formet utenfor skolen, som i hjemmet og i sosiale miljøer, forteller Dahl.
Elevene innad i gruppene har fellestrekk som liknende sosioøkonomisk bakgrunn, like forventninger til egen utdanning, religiøs tro, like tanker om ulike etniske grupper og likestilling, og forholder seg likt til politiske system.
Dahl så imidlertid i analysen sin at innvandrerbakgrunn ikke spilte inn som kjennetegn for elevenes fordeling i gruppene.
Hva med fellesskolen?
– Resultatet på kunnskapstesten tyder på at dagens skole er best tilpasset elevprofilen i gruppe 1, disse gjør det i gjennomsnitt best på kunnskapstesten, sier Dahl.
Ellers er dette en elevgruppe som ikke skiller seg tydelig ut på noen områder. Denne elevgruppen har et lite flertall av jenter, og har generelt positive holdninger til demokrati og medborgerskap.
– De fire elevprofilene, og deres resultat på kunnskapstesten, viser at skolen ikke klarer å skape et fellesskap som favner alle elever eller å bygge grunnleggende demokratiske verdier for alle, sier Dahl.
Eksempler på grunnleggende demokratiske verdier kan være frihet, rettferdighet, toleranse, likhet og solidaritet.
Thomas Dahl. Foto NTNU
Hvor ble det av fellesskolen – en skole som skal virke samlende for hele befolkningen? Og som ifølge § 109 i Grunnloven skal ivareta den enkeltes evner og behov, og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene?
– En fellesskole med like betingelser for alle elever har vi ikke i dag. Lærere bør i større grad ha kunnskap om hvordan forhold utenfor skolen påvirker elevenes hverdag og læring, sier Dahl.
Han etterlyser en skole som har mer kjennskap til hvordan de kan møte, og ivareta, spesielt den elevgruppen som verken bryr seg om skolen, demokratiske spørsmål eller globale utfordringer.
Polariserte gutter
Infografikken viser også at elevgruppene som er mest polariserte, er de to som er dominert av gutter, gruppe 2 og 3. Elevene i disse gruppene har ulike tanker om stort sett alle områder i undersøkelsen. De har ulike tanker om egen fremtidig utdanning og har ulik sosioøkonomisk bakgrunn.
Disse to elevgruppene tenker også ulikt om bevaring av miljøet, globalt engasjement og ønsket om å bidra i demokratiet. De to gruppene har svært ulikt resultat på kunnskapstesten.
Der den ene gruppen er konservative og mest opptatte av sitt eget nærmiljø, er den andre gruppen mer interessert i globale spørsmål og støtter likestilling.
– Forskjeller og likheter mellom kjønnene går på tvers av gruppene. Det er altså ikke det om du er gutt eller jente som avgjør hvilke verdier og holdninger du har, men hvilken gruppe du tilhører, sier Dahl.
Om undersøkelsen
ICCS er en internasjonal utdanningsstudie der rundt 30 land deltar.
Artikkelen til Dahl er publisert i boken «Unge medborgere i en ny tid», publisert i 2025. Resultatene fra ICCS 2022 ble publisert i 2023.
NTNU er nasjonal koordinator for ICCS. Neste kartlegging er i 2027 og resultatene vil bli presentert i 2028.
Referanse: Dahl, T. (2025). 5. Holdningsmangfold eller gruppeholdninger? Norske ungdommers ulike holdninger til demokrati og medborgerskap. I O. Storstad, J. Caspersen & C. Wendelborg (red.), Unge medborgere i en ny tid. Den internasjonale demokrati- og medborgerskapsstudien i skolen (ICCS 2022) (s. 100–115). Scandinavian University Press.
