Fiskens mat vantrives med varmen
I et stadig varmere hav kan et av de minste, men også viktigste, dyrene begynne å slite. Raudåte er helt sentral for livet i havet her nord.
Egentlig er de små artene i havet de viktigste, for alt annet liv er avhengig av dem. Planteplanktonet er nok aller viktigst. Men like over i næringskjedene finner du dyreplanktonet. I våre kalde atlanterhavsområder er dette dyreplanktonet ofte et lite krepsdyr kalt raudåte (Calanus finmarchicus).
Nå viser det seg at raudåta kan bli påvirket av et varmere hav. Og nyhetene er ikke noe særlig oppløftende når vi vet at gjennomsnittstemperaturen på planeten øker. Forskere undersøkte hvordan raudåte reagerer på økende temperatur og ulik tilgang på mat.
Raudåta trives altså best i kalde farvann. Mye tyder på at arten allerede har begynt å trekke nordover fordi havet er blitt varmere.
Nauplii, et tidlig larvestadium hos krepsdyr. Foto: Sidonie Rousseau, NTNU
Raudåte liker virkelig ikke varmen
– Vi ser at når temperaturen øker, klekker raudåteeggene raskere. Til gjengjeld blir avkommet mindre, og færre av eggene klekker, sier doktorgradsstudent Sidonie Rousseau ved Institutt for biologi ved NTNU.
Raudåtas egg. Om du ser nøye etter, kan du få øye på ulike utviklingsstadier. Foto: Sidonie Rousseau, NTNU
Hun har undersøkt raudåte i forbindelse med arbeidet med doktorgraden. Og det er ikke de eneste nyhetene vi bør legge merke til.
- Dødeligheten øker.
- Forbrenningen hos larvene blir høyere opp til en viss temperatur, før den faller igjen. De må altså ha mer energi inn.
- Økt tilgjengelighet på mat kan ikke fullt ut kompensere for de økte energikostnadene ved å overleve ved høyere temperatur.
Alt dette tyder til sammen på at raudåta utsettes for mer stress når temperaturen øker. Altså ikke den typen mentalt stress som gjør at folk blir sykmeldt eller begynner å drikke vin på fredag kveld foran tv-en, men stress i form av større belastning på kroppen.
Mindre mat til fisken og oss
Men er dette noe å bry seg om? Ja, det er det jo.
Hos hoppekreps som raudåte er kroppsstørrelse direkte knyttet til evnen de har til å få avkom. Jo mindre størrelse, dess færre barn overlever og får egne barn. Liten størrelse betyr også dårligere evne til å lagre fett og derfor dårligere overlevelse om vinteren.
I sum betyr alt dette at det også blir mindre mat igjen for dem som spiser raudåta. I praksis kan dette bety mindre mat til fisken. Og dermed mindre mat som torsk og sild til fiskespisere som oss.
Det går nok fint, helt til det ikke går fint lenger
Sidonie Rousseau på vei i robåt for å hente lyddata. Motor ville forstyrret dataene. Foto: Daniela Sueldo, NTNU
Nå kan jo også raudåta tilpasse seg endringer i omgivelsene, akkurat som andre dyr. Noen vil derfor helt sikkert si at dette går nok fint. Det har de antakelig rett i. Helt til vi eventuelt når en grense der det ikke går fint lenger.
– Vi undersøkte også hvordan de ulike kjønnene reagerer ulikt på oksidativt stress, som vi fremkalte ved hjelp av en kjemikalie, sier Rousseau.
Oksidativt stress oppstår når celler hoper opp skadelige molekyler som kan skade proteiner, DNA og andre viktige bestanddeler i cellen.
– For å måle hvor stresset raudåta var, undersøkte vi aktiviteten til gener som er involvert i antioksidantforsvaret, systemet som beskytter cellene mot slik skade.
Forskerne fant at hannene er mer følsomme for oksidativt stress enn hunnene. Opp til en viss temperatur klarte hunnene å øke produksjonen av antioksidant-gener, men også denne responsen nådde etter hvert en maksimal kapasitet. Det finnes en grense.
– Hannene bruker også energi annerledes enn hunnene. For eksempel svømmer de mer aktivt, og bruker derfor energi raskere. Når de utsettes for oksidativt stress, kan de gå tom for energi tidligere og dør raskere enn hunnene.
Dette er bekymringsfullt fordi arten allerede har færre hanner enn hunner. Hvis dødeligheten blant hannene øker enda mer, kan det true stabiliteten i befolkningen.
Men lyden fra vindmøller betyr trolig fint lite
Mye av denne forskningen foregår i laboratorier. Men forskerne dro også ut i felten for å sjekke om lavfrekvente lyder fra vindmøller til havs påvirker raudåta. Her er nyhetene mer oppløftende.
– Lyden ga liten fysiologisk respons hos raudåte, noe som tyder på at de økologiske konsekvensene er begrenset.
Rett nok kan ikke forskerne ennå si noe om eventuelle effekter av disse lavfrekvente lydene over tid.
Ikke direkte dødelig, men dødelig likevel
Utstyret for å måle effekten av lyd. Tatt ved Sletvik biologiske stasjon på Agdenes i Trøndelag. Foto: Sidonie Rousseau
– Til sammen viser resultatene at fysiologisk stress hos raudåte er sterkt knyttet til livsstadiet, kjønn og hva slags ytre påvirkninger de utsettes for, sier Rousseau.
Vi bør også legge merke til at påvirkninger kan være viktige, selv om de ikke er direkte dødelige for raudåta.
– Om vi påvirker stoffskiftet slik at raudåta forbrenner energi raskere, tømmer den også energireservene raskere. Dette påvirker både produksjonen av avkom, hvordan raudåta utvikler seg og om de greier å overleve vinteren, sier Rousseau.
Forskere flest liker faktisk ikke å slå alarm, selv om det innimellom kan virke sånn når vi skriver om forskningen deres. Men dette er alvor.
– Selv om resultatene våre ikke tyder på at bestanden er i umiddelbar fare for kollaps, viser de at arten er sårbar for stigende temperaturer, og at denne risikoen kan være høyere når flere miljøstressfaktorer samhandler.
Referanse: Sidonie Rousseau, Wassim Ameur, Elise Thiebaut, Tamer Hafez, Dag Altin, Bjørn Henrik Hansen, and Kang Nian Yap. Sex differences in stress response in the marine copepod, Calanus finmarchicus. American Journal of Physiology-Regulatory, Integrative and Comparative Physiology 2025 329:5, R771-R783 https://doi.org/10.1152/ajpregu.00120.2025
