Hvorfor var opera frigjørende for kvinner?
I det mannsdominerte Italia skjedde det noe på 1700-tallet som fikk betydning utover landegrensene. Det startet i Venezia og var knyttet til opera.
Byen med de mange kanalene var lenge en uavhengig bystat, og i middelalderen og renessansen ble Venezia Middelhavets mektigste handelsby, med monopol på handelen med Orienten.
Venezia ble et bindeledd mellom det bysantiske riket i øst og Europa. Det gjorde Venezia til det viktigste politiske og diplomatiske sentrum i Europa.
Usynlige kvinner
Venezias århundrelange uavhengighet var en uvanlig politisk situasjon innenfor den europeiske konteksten av monarkier og fyrstedømmer. Bystaten Venezia hadde en åpenhet for innovasjoner og ideer, og hadde lover og et miljø som var gunstigere for kvinner enn andre steder i Europa.
Det politiske systemet var imidlertid ikke gunstig for kvinner i det hele tatt. Kvinner, inkludert de fra overklassen og borgerskapet (cittadini originari), var helt utelukket fra politisk liv. Deres plass var hovedsakelig innenfor hjemmets vegger og murer.
Og selv om en del kvinner fra arbeiderklassen jobbet utenfor hjemmet, deltok de ikke i det offentlige liv. Stemmene deres ble ikke hørt og meningene deres betydde lite. De ble ignorert.
Kvinner var «usynlige».
Men dette skulle endre seg.
Kvinnene trer fram
På 1700-tallet blir kvinner synlige i det offentlige liv og begynner å delta aktivt i Venezias sosiale, økonomiske og kulturelle liv. Stadig flere kvinner fra arbeiderklassen tar seg jobber utenfor hjemmet.
Professor Melania Bucciarelli. Foto: Thor Nielsen, NTNU
– Dette var en tid da rollene til kvinner endret seg over hele Europa. I Italia fikk kvinner bedre tilgang til utdanning og til mange ulike yrker som inntil da hadde vært mannsdominerte, sier Melania Bucciarelli, professor ved Institutt for musikk ved NTNU.
Hun leder et stort, internasjonalt forskningsprosjekt som heter «Women, Opera and the Public Stage in Eighteenth-Century Venice (WoVen)».
Forskerne i WoVen undersøker spesielt kvinners rolle i operahistorien og hvordan dette fikk betydning for samfunnsutviklingen og endringer i kjønnsrollemønsteret. Kvinner fikk en viktig rolle i venetiansk opera, og deres deltakelse bidro til å omdefinere det feminine.
Om Forskningsprosjektet WoVen
Forskningsprosjektet er støttet av Norges forskingsråd med nærmere 12 millioner kroner.
Det er internasjonalt og tverrfaglig, og tolv forskere fra ulike land deltar.
WoVen skaper en database om kvinner i Venezias operaliv og bringer fram ny kunnskap om denne epoken, som påvirker også musikalsk praksis og operaproduksjon i dag.
Internasjonalt operasentrum
Venezia var et av de viktigste kulturelle og musikalske sentrene i Europa. Et kosmopolitisk og internasjonalt sentrum som tiltrakk seg intellektuelle, kunstnere, musikere og tusenvis av reisende fra alle kanter i Europa og det nære Østen.
Prinser, konger (som Frederick IV, konge i Danmark-Norge), bankfolk og aristokrater hadde eiendommer der.
På 1700-tallet hadde Venezia i gjennomsnitt fem operahus åpne samtidig, i tillegg til teatre for commedia (komedieteater). Teatrene og operascenene ble et offentlig rom også for kvinner. Det var et sted som var egnet for sosialt samspill og kommunikasjon.
- Les også: Hvorfor døde jentebarna?
Kvinnelige teatersjefer
– At kvinner var sentrale i operaen i Venezia på 1700-tallet, ser vi på flere vis. Blant annet gjennom de mange kvinnelige sangerne, dikterne, mesenene og teaterlederne som var aktive, sier Melania Bucciarelli og utdyper:
– Kvinnelige sangere og ledere ved operahus var mer vanlig enn vi gjerne tror. Dette ga kvinner mulighet til selvstendighet, økonomisk uavhengighet og sosial mobilitet som ellers var uhørt i samtiden.
– Dette er kvinnenes århundre
Fra en operaproduksjon av koreograf Deda Cristina Colonna som setter opp operaer fra 1700-tallet. Foto Binci
I Venezias kulturelle eliter ble kvinnenes kognitive og kreative evner debattert av både menn og kvinner, og også nytteverdien av utdanning for kvinner.
For første gang i historien deltok kvinner i den offentlige debatten. Kvinner ble aktive som journalister, romanforfattere og SalonnièresSalonnières er noen som organiserer litterære og kulturelle debatter og samlinger. Salonnières kommer fra ordet salong.
Debattene bidro til bevissthet om og fokus på kvinners evner og handlekraft.
Kvinnenes rolle i samfunnet fikk en så stor plass i den offentlige debatten at redaktør Pietro Chiari i den toneangivende avisen Gazzetta veneta, kalte sin egen tid for «kvinnenes århundre».
Toneangivende kvinner
Elisabetta Caminer Turra drev avisen Giornale Enciclopedico.
Caminer og Luisa Bergalli var også aktive i de venetianske teatrene, og skrev om kvinnene som sang på scenen.
Gioseffa Carnoldi grunnla og drev det første italienske motemagasinet, La donna galante ed erudita.
Spilte en nøkkelrolle
Temaer som ble heftig debattert på den tiden var nært knyttet til spørsmålet om kvinners tilgang til høyere utdanning; om ekteskap, patriarkalsk autoritet, barns utdanning, kvinners uavhengighet, femininitet og maskulinitet.
Forskere i WoVen-prosjektet studerer noteark fra 1700-tallet som er bevart i arkivet til Conservatorio Venezia. Foto: Tatiana Korneeva
Fortellingene og karakterene som ble representert på operascenen, gjenspeilte temaene fra disse debattene. Operaen ble et viktig medium for å diskutere og utfordre kjønnsroller, og kvinnelige sangere spilte en nøkkelrolle i denne prosessen.
– Det bidro også til en endret forståelse av profesjonelle kvinnelige musikere, som fram til da ofte var forbundet med «kurtisane»-figuren. Alt dette bidro til kvinnefrigjøring, noe som gir opera en viktig plass i den kulturelle kvinnehistorien, sier Melania Bucciarelli.
– Kvinnelige sangere på operascenen og impresarie viste også konkret at frihet, økonomisk uavhengighet og agency for kvinner virkelig var mulig, sier Bucciarelli.
Debattene nådde ut i Europa
Flere oppsetninger hadde først premiere i Venezia, før de så la ut på turné til andre land i Europa.
Ettersom Venezia var et viktig internasjonalt operasentrum, kunne debattene nå fram til et stort publikum gjennom de offentlige teatrene og operascenene i hele Europa. Teatrene og operascenene fungerte som den største offentlige areaen for sosialisering og debatt.
– Venezia fungerte som scene og startpunkt for å slippe til kvinnelige stemmer i det moderne Europa, sier Melania Bucciarelli.
Retten til arv
Historiker Anna Bellavitis. Foto: Isabelle Lebon
En av forskerne tilknyttet prosjektet er historiker Anna Bellavitis, professor ved Universitetet i Rouen, Frankrike. Hun trekker fram forhold som belyser hvorfor nettopp Venezia ble en arena for kvinnefrigjøring.
Noe som ga venetianske kvinner en styrket posisjon, var retten til arv. Lovene knyttet til eiendom var fordelaktig for jenter og kvinner, sammenlignet med andre bystater på denne tiden.
• I Venezia kunne døtre arve eiendom fra sin far og mor
• Enker fikk beholde eiendom etter en avdød ektemann
• Kvinner kunne skrive sitt eget testamente, uten menns innblanding
• kvinner kunne også signere avtaler, kontrakter og investere penger uten en manns juridiske beskyttelse
Venezia var et viktig proto-feministisk senter. Flere kvinner nektet å gifte seg og mødre forsvarte døtrene sine mot patriarkalsk autoritet.
Den første kvinnen som tok doktorgrad
Elena Corner Piscopia
På tidlig 1700-tall oppsto en kampanje for å at kvinner skulle få lov til å studere.
Klostrene var hovedsakelig det stedet der kvinner kunne få utdanning, men de fikk også innpass i andre utdanningsinstitusjoner og universiteter.
En foregangsfigur innen utdanning, var venetianske Elena Lucrezia Cornaro Piscopia.
Hun var den første kvinne i verden som tok doktorgrad. Hun tok doktorgrad i filosofi i 1678.
Bygde karrierer og ble kjendiser
Selv om fokuset i forskningsprosjektet på opera, kaster forskningen også lys over kvinnerollen generelt i litteratur- og kjønnshistorien i det tidlige moderne Europa.
Prosjektet ser også på hvordan kvinnelige sangere framførte på scenen.
Hvordan de brukte stemmen og kroppen sin, og hvordan de kommuniserte med publikum; hvordan de forhandlet med mannlige komponister og operasjefer; hvordan de bygde karrierer og ble kjendiser, og hvordan de kunne kontrollere sin offentlige posisjon og framstilling gjennom selvbiografier, portrett, sceneprestasjoner og nettverk.
– Ved å kaste nytt lys på hvordan italiensk opera ble utøvd gjennom å gjenskape karrierer, aktiviteter og framføringspraksiser til kvinnelige sangere og ved å undersøke hvilken rolle opera spilte i livet til kvinner, forstår vi betydningen italiensk opera hadde på dannelsen av kulturelle og kjønnsidentiteter i Europa på 1700-tallet, sier Melania Bucciarelli.
Referanse: Kvinner, opera og den offentlege scena i Venezia på 1700-talet
