Hvorfor døde jentebarna?
Langt flere jentebabyer og jentebarn enn gutter døde i flere europeiske land i perioden 1700-1950. Forskere har undersøkt hvorfor dette skjedde.
«Missing Girls» er et stort forskningsprosjekt ved NTNU hvor forskere har undersøkt antall jentebarn og guttebarn i europeiske land i en periode på 250 år. De fant at antallet guttebarn var høyere i flere av landene i perioder med fattigdom og dårlige levekår.
Både i søreuropeiske og østeuropeiske land fant de denne tendensen. Aller tydeligst var den i Hellas. Også i Norge ser vi spor av dette.
– Vi fant like mønstre i alle disse landene, men omfanget var ulikt fra land til land. I resten av de europeiske landene var problemet minimalt, sier Francisco Beltrán Tapia. Han er professor i historie ved NTNU og leder forskningsprosjektet.
Missing Girls in Historical Europe er finansiert av Forskningsrådet gjennom FRIPRO-midler.FRIPRO skal fremme langsiktig, grunnleggende og banebrytende forskning av høyeste vitenskapelige kvalitet. Målet med FRIPRO-porteføljen er å bygge norske fagmiljøer på et høyt internasjonalt nivå.
Spanske skoleforhold
Professor Francisco Beltrán Tapia. Foto: Thor Nielsen, NTNU
Francisco Beltrán Tapia kom på sporet av fenomenet da han forsket på kjønnsfordelingen blant barn i skolealder i Spania gjennom historien. Han oppdaget at i enkelte regioner og i enkelte perioder levde flere det gutter enn jenter.
Dette vekket nysgjerrigheten, og i «Missing Girls» har forskere altså tatt for seg hele Europa.
Forskningsprosjektet studerer om diskriminerende praksis økte kvinnedødeligheten i løpet av spedbarn og barndom i Europa i perioden 1700-1950.
Jenter har en biologisk fordel
Jenter har en naturlig biologisk fordel for overlevelse helt fra fosterstadiet og framover i livet. Guttebabyer utgjør størst andel i dødfødsler, og ved spontanaborter er det flest guttefostre. Guttebabyer er mer sårbare for stress enn jentebabyer, og mer utsatt for sykdommer.
Kvinner er også i utgangspunktet bedre rustet til å overleve hungersnød og epidemier. Det fant et internasjonalt forskerteam ut gjennom studier av historiske data fra sju ulike kriser de siste 250 årene.
Til tross for dette viser kildematerialet til «Missing Girls» at flere jentebarn døde enn man skulle forvente i enkelte perioder i enkelte land og regioner i Europa.
Hvorfor skjedde dette?
Mange munner å mette i familier med store barnekull. Dette er en russisk familie i 1890-årene, fra boken his “Russian then and now, 1892-1917” av Francis B. Reeves.
Gutter ble prioritert og fikk mer mat
Årsaken er knyttet til at gutter fikk bedre levekår og ble prioritert av foreldrene i vanskelige perioder med fattigdom og sult. Guttebarna fikk mer mat enn jentebarna, mødrene ammet ofte guttebabyene lengre og guttene fikk generelt bedre omsorg og levekår.
I miljøer med høy dødelighet, kunne måten jenter ble behandlet på når de ble syke, samt mengden arbeid de ble pålagt, ha ført til at flere jenter døde av den kombinerte effekten av underernæring og sykdom.
Slik var det naturligvis ikke i alle familier, men tallenes tale er klar. Tallmaterialet har forskerne funnet ved å undersøke folketellinger, befolkningsstatistikker, fødselsregistre og dødsregistre.
De har også sett på antall hittebarn, altså barn som ble forlatt og levert til barnehjem. Her er jentene i overvekt i vanskelige perioder, spesielt i enkelte regioner i Europa.
Utdrag fra et spansk arkiv over antall døde, en av mange tusen arkivsider som forskerne har kartlagt.
Utbredt fenomen i Asia
Fenomenet er tidligere kjent fra en del asiatiske land.
– Kjønnsdiskriminering, i form av kjønnsselektiv abort, barnedrap på jentebabyer og dødelig omsorgssvikt av unge jenter, finner vi i utviklingsland spesielt i Sør- og Øst-Asia, sier professor Francisco Beltrán Tapia.
Det var den indiske økonomen, filosofen og nobelprisvinneren Amartya Sen som bidro til å sette søkelys på dette for 30 år siden.
– Økonomiske og kulturelle faktorer har lenge påvirket oppfattelsen av kvinners verdi i disse regionene, noe som har resultert i millioner av «savnede jenter». Vi har nå funnet at det samme fenomenet også har vært langt mer utbredt enn antatt i Europa, da spesielt i Sør- og Øst-Europa, sier Francisco Beltrán Tapia.
Jenter var en økonomisk byrde
Gutter ble rett og slett ansett som mer verdifulle enn jenter. I Europas nyere historie kommer dette aller tydeligst til uttrykk i Hellas.
Greske gutter. Fra fotosamlingen “Picture Bible of Mani” av G. Vourlitis.
Guttene ville kunne skaffe seg arbeid og bidra til økonomien i familien. Jenters og kvinners arbeid i hjemmet ble ikke verdsatt og ansett som økonomisk innbringende.
– At jentene hadde mindre verdi finner vi beskrivelser av blant annet i fortellinger og sanger fra gresk folklore. Jenter ble ofte ansett som en byrde, sier Beltrán Tapia.
Et viktig aspekt både var at jenter skulle giftes bort, noe som innebar at jentas familie måtte betale medgift. Jenter medførte utgifter for familien.
– En sterk sønnspreferanse økte klart kvinnedødeligheten rundt fødsel og gjennom spedbarnsalderen og barndommen i Hellas, i alle fall fram til 1920-tallet. Våre anslag tilsier at mer enn 5 prosent av jentene «forsvant» mellom 1861 og 1920, sier Beltrán Tapia.
Les også: Hvorfor er Norge blant landene med størst likestilling?
Et strengt patriarkalsk system
Stipendiat og forsker Eftychia Kalaitzidou som har tatt for seg Hellas, har blant annet gått gjennom intervjuer som er gjort med eldre mennesker på 70- og 80-tallet. De har fortalt historier som at fødselen av en jente ikke utløste begeistring, snarere tvert imot.
– I Hellas fant vi at familiesystemet var en tydelig årsak til kjønnsdiskriminerende praksis, sier Beltrán Tapia.
Det kommer fram gjennom ulike casestudier.
– Dette synet støttes av en stor mengde kvalitative bevis som samtidige beretninger, folklore-tradisjoner og antropologiske studier. Disse understreker at jenter ble neglisjert på grunn av deres underordnede status i samfunnet, sier Beltrán Tapia.
– De greske funnene gjenspeiler noen av forholdene som har blitt assosiert med kvinnelig omsorgssvikt i Sør- og Øst-Asia, nemlig et sterkt patriarkalsk system basert på strenge slektskaps- og medgiftsystemer, utdyper han.
På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet emigrerte mange greske menn fra Hellas. Dette bidro til å svekke kvinners posisjon i ekteskapsmarkedet ytterligere på grunn av mangel på potensielle ektemenn.
– Kvinnelig status ble sannsynligvis også svekket av frykten for konflikter og blodfeider, et trekk som ble forsterket av æresbegrepet som var karakteristisk for gresk kultur og også andre middelhavskulturer, sier Beltrán Tapia.
Bilde av en gresk familie fra boken “Gender inequalities in rural European communities during 19th and early 20thcentury: A historical perspective” av Polly Thanailaki.
Tydelig også i Spania
Disse praksisene er også tydelige i Spania på 1800-tallet, selv om de her er mindre ekstreme.
– Fyldige menighetsregistre gir faktisk et mer detaljert bilde. De bekrefter ikke bare at noen familier forsømte sine kvinnelige spedbarn, men også at kjønnsdiskriminerende praksis fortsatte videre utover i barndommen, sier Beltrán Tapia.
Denne oppførselen var imidlertid mindre synlig i løpet av det første leveåret. Det henger sammen med at når spedbarn ble akseptert i familien, ble de beskyttet av amming. Kjønnsforskjeller i dødelighetsrater dukket tydelig opp igjen når barna ble avvent.
– Diskriminerende praksis ser ut til å ha vært en del av et generalisert kulturelt system som privilegerte gutter når det gjaldt tilgang til mat og omsorg. Funnene ser imidlertid ut til å være mest utbredt blant fattige, landløse familier som var utsatt for harde økonomiske kår, forteller Beltrán Tapia.
Den spanske borgerkrigen
I Spania er fenomenet tydelig til langt ut på 1940-tallet. Dette skyldes den spanske borgerkrigen (1936 til -39) som førte landet ut i stor fattigdom.
Befolkningen opplevde omfattende rasjonering det første tiåret etter borgerkrigens slutt, jordbruket var rasert og det var stor matmangel. Mangel på drivstoff gjorde det vanskelig å bringe og fordele basisprodukter ut til befolkningen.
Barnedrap og lav kvinnealder ved ekteskap
Informasjon om mer enn 300 populasjoner i det historiske Europa som er hentet fra Mosaic-prosjektet viser at kjønnsforskjeller mellom barn hadde en tendens til å være høyere på steder som viser patrilokale normer. Det vil si at kvinnen har lav alder ved ekteskapsinngåelse og at ekteparet bor nær eller i samme hus som mannens foreldre.
– Intensiteten til patriarkalske verdier kan langt på vei forklare regionale forskjeller, sier Beltrán Tapia.
Det skjedde også at jentebarn ble drept av foreldrene.
– Det er gjerne dette som slås opp og får oppmerksomhet, men dette er bare en liten del av hele bildet. Det er de andre mekanismene som har mest betydning; det at jentene får mindre mat, ofte kortere ammeperiode, dårligere omsorg og generelt dårligere levevillkår enn guttene, sier Beltrán Tapia.
Hva skjedde i Norge?
Stipendiat og forsker Marko Kovacevic har undersøkt befolkningsstatistikk for Norge. Her til lands har ikke fenomenet vært utbredt, men i perioder med stor matmangel på 1700-tallet ser forskerne den samme tendensen til at gutter ble prioritert og trolig fikk mer mat enn jentebarn.
1741 var et forferdelig uår i Norge; kornavlinger og andre avlinger slo feil. Dette ble starten på en hungersnød som tok mange med seg inn i sultedøden. Mange av de underernærte døde også av dysenteri og andre sykdommer.
I årene 1741 til 1743 var det 50 prosent flere dødsfall enn fødsler, og befolkningstallet gikk ned med 3,5 prosent. Og det var flere jenter enn gutter som døde i denne perioden – selv om jenter altså i utgangspunktet har et biologisk overlevelsesfortrinn.
Marko Kovacevic sin kartlegging av norske forhold vil munne ut i en bok etter hvert.
Jenter og utdanning
Diskriminerende mønstre som påvirket kvinnedødelighet tidlig i livet forsvant i løpet av de første tiårene av 1900-tallet i Europa. Når økonomiske, sosiale og kulturelle endringer forbedret levestandarden, ble den generelle dødeligheten redusert og sønnspreferansen ble undergravd.
Forbedret levestandard samt langvarig arbeid med likestilling ga også jenter og kvinner bedre tilgang på utdanning, med alt det medfører av muligheter for økonomisk uavhengighet, kunnskap, økt status og også bedre helse.
I dag er det flest kvinner som tar høyere utdanning i flere europeiske land. I Norge har 62 prosent av unge kvinner i alderen 25-30 år fullført høyere utdanning. Under 40 prosent av unge menn har utdanning fra høyskole eller universitet (tall fra Statistisk sentralbyrå 2023).
Referanser:
Missing girls in Liberal Italy, 1861–1921. The Economic History Review (2023)
Economic development, female wages and missing female births in Spain, 1900–1930. Cliometrica (2023)
‘Missing girls’ in historical Europe: reopening the debate. The History of the Family (2022)
Sex ratios and missing girls in historical Europe. Long-run Health Matters (2022)
Her finner du alle publikasjoner av Francisco Beltrán Tapia.
