Menneskene bak snublesteinene i Kjøpmannsgata
Hvorfor fant så mange jøder veien til Trondheim før andre verdenskrig? En mikrohistorie gir oss noe av svaret.
Hvorfor fant så mange jøder veien til Trondheim før andre verdenskrig? En mikrohistorie gir oss noe av svaret.
Fridtjof Nansen utforsket de polare strøk både som polfarer og vitenskapsmann. Ti forskningsinstitusjoner har gått i Nansens fotspor og samarbeidet tett for å undersøke Barentshavet. Dette har skapt en unik kunnskapsbase.
Alle norske jøder fikk sine hjem, eiendeler og bedrifter konfiskert av nazistene. Betydelige verdier ble ikke tilbakeført eller erstattet da krigen var over.
Vikingskjeletter avdekker en ukjent historie om vold, makt og overraskende store forskjeller mellom vikinger i ulike land.
Nå er det kynisk realisme og oljesmurt forsvarsøkonomi som gjelder. Med det sorte skiftet er klimakampen blitt virkelighetsfjern og woke.
I det mannsdominerte Italia skjedde det noe på 1700-tallet som fikk betydning utover landegrensene. Det startet i Venezia og var knyttet til opera.
Det tok NTNU-professor Thea Selliaas Thorsen 16 år, men nå er verket Metamorfoser av den romerske poeten Ovid, gjendiktet på norsk.
I middelalderen måtte flere titalls kalver bøte med livet for å skape én bok. Det verdifulle kalveskinnet ble derfor gjenbrukt til nye tekster. Nå avdekker forskere gjemte og glemte tekster fra sagaøya Islands historie med nye metoder.
Gjenstander påvirker språket og hvordan vi ser på verden. EU støtter forskning på feltet med 124 millioner kroner.
Handelsblokader er et gammelt virkemiddel. ERC vil bruke 117 millioner for å se hvor mye de betyr.
Nidarosdomen i Trondheim er full av budskap fra steinhuggerne og presteskapet. En NTNU-forsker har sett nærmere på hva meldingene kan fortelle om fortiden.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Når Norges største innsjø skal sikres for fremtidige generasjoner, står ingeniører og biologer skulder ved skulder med både filosofer, samfunnsvitere og historikere.
Snakker du et språk som har flere ord for ulike fargenyanser, oppfatter du nyansene kjappere.
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
En test som viser hvor gode eller dårlige vi er til å oppfatte og produsere rytmen i språket, forteller om evnen til å tilegne seg språk. Testresultatene er lovende for å forstå individuelle forskjeller i hjernens biologi.
Langt flere jentebabyer og jentebarn enn gutter døde i flere europeiske land i perioden 1700-1950. Forskere har undersøkt hvorfor dette skjedde.
Når det gjaldt samer fortsatte en iherdig bekjempelse av det som ble betegnet som trolldomskunster. Det var misjonærene som overtok for rettsapparatet.
Nordmenn oppfattet Magnus Lagabøtes landslov som rettferdig da den ble innført som en av de første lovene av sitt slag i Europa. Loven avskaffet blodhevn, og ble senere viktig for norsk identitet under unionstiden med Danmark.
Loven om havbunnsmineraler er for uklar, og Stortingsmeldingen om gruvedrift på havbunnen holder ikke vann. Kunnskapsgrunnlaget er for spinkelt og samfunnets behov for havbunnsmineraler for dårlig begrunnet.
Bruk og kast. Innkjøp av materialer og kulisser. Manus printes. Teaterproduksjon er ikke alltid miljøvennlig. Dette har en teaterlærer ved NTNU gjort noe med.
Napoleon var en uovertruffen militærleder og en stor statsmann. Ennå ser vi spor etter ham på Europa-kartet.
Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Det er stor interesse for tilgang til denne informasjonen.
Alle språk har ord for å skille mellom «dette» og «det», viser en ny, internasjonal studie.